Sunndalsfjellene, 12-13. august 2011. Vangshaugen - Raubergshytta - Vangshaugen

Ny helg, ny fjelltur og nok en gang knallvær - man får det som man fortjener det :-)

Denne gang går turen sammen Tove i Sunndalsfjellene fra Vangshaugen til Raubergshytta via Svøubotning og Seterfjellet (1759 moh). Mesteparten av løypa er merket av turistforeningen, men vi må selvsagt legge turen i en liten omsløyfe via Seterfjellet. Er det lurt å gå av merkingen etter forrige helgs blemme???? Vel, vi tar i allefall sjansen (Tove er tøff som stoler på meg der ja...) ;-)

Startet fra Trondheim fredag morgen la avgårde til fjells straks vi kom til Vangshaugen. Knallvær, så det var lite lurt å legge igjen shortsen i by'n.... Tove var lur nok til å ta den med.

Tove på vei opp Svøulia. Storvatnet og Mardølhøa (1440 moh) i bakgrunnen.
Vangshaugen ligger helt til høyre ved vannet.

Flott tur opp Svøulia (her går det jevnt opp) og innover mot Svøubotnin (lett terreng). Fjellheimen er virkelig naturskjønn i det fantastiske været - vi koser oss veldig og føler oss svært priviligert som kan tusle på en slik tur.

Tove ved Svøubotnin og mot Stygglaupet. Vi skal faktisk oppover der borte....

 Etter å ha "klatret" opp de bratte bakkene mot Stygglaupet går vi bort fra stien og opp mot Seterfjellet. Vi må jo på en topp!!!! Mye stein og en litt smal rygg, men ikke smal nok til at vi feiger ut. Den var forresten ikke så smal når vi kom dit - ser alltid værre ut på avstand. Vi kom oss i allefall til "topps", toppen var mer en stor høyde. Dvs på østsiden så var det faktisk et stup, men det fikk vi aldri føling med. På toppen så vi ned på Raubergshytta, så ut som en bitteliten bu der nede...

På toppen av Seterfjellet (1759 moh). Raubergshytta ligger som en liten flekk like der nede.

Mye stein ned fra Seterfjellet, og vi skjønner hvorfor stien ikke går her... Fjellgeiter som vi er kommer vi oss "lett" ned. Vel fremme på Raubergshytta blir det middag og rødvin. Jeg har med maten og Tove vinen - vi prioriterer forskjellig ;-)
Hytta så rimelig tom ut og vi trodde vi skulle bli der alene, men neida. Det poppet frem den ene etter den andre og totalt ble vi 8 stk på hytta til slutt. Raubergshytta er en kjempefin selvbetjeningshytte. Det beste av alt er at "utedoen" er inne :-)
Henting av vann gjør vi i bekken/elva 100 m bortom hytta, men der er jo slettes ingen sak med "esel-bærestaget" som er tilgjengelig. Skikkelig praktisk, de er mulig å gå 100 m med fulle bøtter uten å søle ut noe.... med mindre man "dæljer" bøttene borti en eller annen stein da...

Tove henter vann tidlig lørdag morgen. Seterfjellet i bakgrunnen - der kom vi ned i går ettermiddag

Lørdag morgen våkner vi til solskinn og ikke så kaldt som fryktet/meldt. Vi er forholdsvis tidlig oppe og vi blir derfor forholdsvis tidlig ferdig til å legge ut på tur. Kl 10.00 er vi ferdig pakket og utsjekket og klar til å dra - tidlig for oss det. Turen går tilbake til Vangshaugen, men over Råstu (1673 moh). Kjekt å slippe å gå samme tur tur/retur - det var egentlig ingen tilfeldighet da.... godt planlagt sv oss bare :-)

Vi starter på merket sti og kommer etter hvert til et "veiskille". Vi skal altså mot Råstu. På veiskillet er det merket i ulike retninger, men ruten mot Råstu står det bare "Stien over Råstu er nedlagt"... Hva er det da?? Vel, vi tar i alle fall sjansen likevel - har jo tross alt gps, kart og kompass med (og en skikkelig kløpper på alt det der....)
På vei opp mot Råstu og høyden er det veldig kald vind. Lue og jakke må på - hansker også faktisk (i hvertfall for frossenpinnen meg)
Mye stein her også, veldig mye. men turen går greit. og er ikke altfor anstrengende. Resultatet av global oppvarming er godt synlig. På kartet er det merket av en forholdsvis stor isbre, men den er borte (det lille som er igjen kan karakteriseres som en liten snøflekk og er knapt nok synlig).

Ingrid på toppen av Råstu (1673 moh). Bak til venstre er Seterfjellet (1759 moh) der vi var i går.

På vei ned fra Råstu mot Vangshaugen ser vi et flyvrak. Det er visstnok et gammelt vrak fra krigen og ligger spredd utover et ganske stort område. Rart at ingen har fjernet det?? Ikke akkruat pent i fjellheimen

Flyvrak ved Råstu

 På vei ned fra Råstu blir det varmere og varmere jo lenger ned fra fjellet vi kommer. Dielig og vi må etterhvert kaste litt klær. Veldig fint ned over Vangsskardet - godt med litt grønt igjen og ikke bare gå på stein. Begynte å bli litt lei av den "helle-lagte" nedfarten - synd at "hellene" sto på høykant....

Tove på vei ned Vangskardet mot Vangshaugen

 Turen ned Vangskardet var kjapp - i hvertfall føltes det sånn - og plutselig var vi ved Vangshaugen igjen. Føltes som om det var lenge siden sist vi hadde vært der, men det var jo faktisk i går... Har opplevd mye på kort tid. Kort fortalt: fantastisk tur på alle mulige måter - vi får det som vi fortjener det ;-)

Vannet ved Vangshaugen ser veldig fristende ut og spørsmålet nå er: skal vi bade eller ikke bade i Storvatnet?? Tjass, vi endte på nei.... Tempen var nok ganske mye lavere enn det jeg pleier å bade i - det holdt lenge med å avkjøle tærne. Hadde nesten problemer med å stå på bena på de sleipe steinene, så det kunne kjapt endt med en dukkert likevel...

Ingrid avkjøler tærne i Storvatnet