Søk i denne bloggen

fredag 17. juli 2020

Ryten, Middagstinden, Småtindan, 17. juli 2020

Fredag 17. juli, en regndag med tungt lavt skydekke - så da er det bare å velge tur som ikke går alt for høyt. Valget falt på Kvalvika og Ryten, et en veldig lett tur og veldig populært sted. Antagelig pga fine insta-steder...

Jeg startet turen fra Innersand ved Fredvang. Stor fin parkeringsplass på et jorde, og nesten tom på denne regnværsdagen. Fra parkeringa går man på klopper frem til "hovedsien" mot Kvalvika og Ryten. Det er en veldig tydelig og godt gått sti - her går det mange (vanligvis).

Stien på vei opp fra parkeringa på Innersand


Utsikten ned til Innersand/Yttersand/Sandbotnen

På grunn av det dårlige været og den dårlige sikten i høyden var planen å gå over til den kjente stranda Kvalvika. I "skaret" ved Forsvatnet måtte jeg velge om jeg skulle ned til Kvalvika eller opp til Ryten, 543 moh. Jeg kikket ned mot Kvalvika og tenkte: "Hva søttan har jeg der nede å gjøre??" Så jeg gikk opp til Ryten. Egentlig burde jeg tenkt "Hva søttan har jeg der oppe å gjøre i skylaget...", men gikk opp likevel. Liker meg tross alt mer i høyden enn ved stranda likevel. 

Utsikt ned til Kvalvika - på vei opp til Ryten

På ca 350 moh kom jeg inn i skylaget og mistet all sikt ned til sjøen og Kvalvika. Stien opp til Ryten var relativt utgått og noe sleip. Stien blir bredere og bredere og ødelegger terrenget jo fler og fler som går her. Selv om det er enkelt terreng her er det rart om det ikke kommer en trapp eller en mer tilrettelagt sti etterhvert som gjør at turistene holder seg på stien og ikke spiser seg utover mer og mer. 

Den spektakulære utsikten fra Ryten og ned til Kvalvika og utover sjøen var altså fraværende, men pyttsann til topps må jeg.
Ryten, 543 moh

Fra Ryten gikk jeg mot Middagstinden og tok sjansen på at det var mulig å komme seg ned til Småtindan og mot Ytresandheia og net til Yttersand og deretter langs veien tilbake til parkeringa på Innersand. Kjekt å få til en rundtur.
Det er forresten lettvint og kjekt å ha kart med GPS inni skylaget....
Middagstinden, 526 moh.

Turen ned fra Middagstinden er kanskje ikke en tur jeg egentlig anbefaler. Det hadde kanskje vært litt enklere i sikt. Jeg fant noe som lignet en sti innimellom, men tror egentlig det var et sautråkk. I allefall, jeg fikk manøvrert meg nedover vekselvis på utydelig sti og vått gress i bratt li. Ganske sleipt.

Stokkvikdalen

I det jeg trodde jeg var ferdig med det antatt bratteste partiet dumpet jeg borti ett crux jeg måtte ned i. De tøffe og spenstige hadde sikkert hoppet lett ned her (par meter ned), men den forsiktige prøver å lete etter andre muligheter. Jeg leita etter alternative veier ned, men mye glatt, sleip gress etasjevis på skrenter gjorde at jeg gikk tilbake til cruxet. Jeg fikk ta bestemormetoden (selv om bestemor aldri hadde kommet seg hit) satte meg på rompa og forsøkte å skli meg ned - hvilket jeg da plutselig gjorde... Landet "elegant" og kunne deretter komme meg opp fra cruxet og på Småtindan, 392 moh. 

Ned mot Småtindan. Cruxet er rett før det høyeste punktet på ryggen.

Tilbakeblikk opp mot Småtindan og ryggen opp mot Middagstindan. Ryggen til høyre er nordryggen opp til Ryten.

Uproblematisk fra Småtindan og ned mot Yttersand. Her kom jeg innpå en fin sti (stien fra Yttersand og til Ytresandheia og Mulståtinden).

Utsikt ned til Sandbotnen på vei ned fra Ytresandheia

Panoramabilde over Sandbotnen

En fryktelig blaut tur og priser seg lykkelig for ordentlig goretex, regntøy og skotøy. Vær etter klær og turen blir bra likevel :-)

Torskhau til tørk på Øervalle ved Fredvang

torsdag 16. juli 2020

Reinebringen og Veinestinden, Lofoten, 16. juli 2020

Snakk om bra start på Lofoten-ferien! Ankom Moskenes ca kl 18, og noen få kilometer unna ligger jo en av Lofotens mest populære turmål: Reinebringen (448 moh).

Reinebringen (tuppen rett frem) - sett fra ferja. Sherpatrappa kan såvidt skimtes oppover. Følger man ryggen mot venstre kmmer man til Veinestinden.

Jeg parkerte langs veien (E10) ved Reine og gikk på yttersiden av tunellen og fant deretter oppstigningen til trappa. Lett å finne frem. 

Starten av trappa - og den skimtes lenger oppi er også. Det er et bra stykke arbeid som er gjort.

Trappetrinnene er jevnlig nummerert. En fin motivasjonsfaktor :-)

Det er ikke stort å si om turen opp. Det er jo umulig å gå feil om man holder seg til trappa - og utafor trappa er det ikke fristende å gå. Det er fullt forståelig at trappa er laget. Dette er en populær topp og selv om den var stengt i perioder pga faren med å gå opp så er det alltids noen som trosser dette. Flott at de gjorde Reinebringen til en turistmagnet i stedet :-)

De siste høydemetrene er uten trapp, men man går i litt sandgrusete stier som blir glatte når det er vått.

Utsikten som møtte meg på toppen var herlig - og det var virkelig et yndet fotosted / instasted. Fordelen med å gå turen et ettermiddag er at det er betraktelig færre folk på vei opp/ned.

Utsikt ned mot Reine
Fra Reinebringen gikk jeg videre opp ryggen mot vest og deretter nordvest til Helvete og Veinestinden (725 moh).


Ryggen fra Reinebringen. Reine ned til venstre. Antagelig Steigen og Bodø-fjellene langt i det fjerne.

Stien videre til Helvete og Veinestinden

Reine


Veinestinden på toppen av den brede gress-sletta.

Bunesfjorden (den lille tarmen rett frem) og Kjerkfjorden. Helvetestinden er fjellet midt i bildet (litt bak) - anbefalt fjell å gå til.




På toppen av Veinestinden og ser tilbake på Reinebringen



Sherpatrappa opp til Reinebringen - godt synlig i sida

På vei tilbake til Reinebringen. Vakker utsikt hele veien

Trappa opp til Reinebringen er absolutt verd turen, selv om det tidvis kan være overbefolket her. Dropp å gå turen midt på dagen, men heller en kveldstur - eller kanskje en natt-tur??

Turen videre til Veinestinden var også verd et besøk. Hit gikk jeg helt alene - alle stoppa på Reinebringen og deromkring. 
Utsikten fra Veinestinden og mot Bunesfjorden/Kjerkfjorden var upåklagelig herifra. Trollsk!

torsdag 9. juli 2020

Storskarven, Ålen, 9.7.2020

Minifeiren er over og på hjemveien fra Røros passer det fint å kjøre innom Killingdal gruver i Ålen for å gå opp til Storskarven, 1265 moh. Killindalsgruva ligger på ca 870 moh, så det er ikke all verdens antall høydemetre som skal gås i dag. Jeg legger turen innom Litjskarven (1125 moh) og Molingdalsskarven (1112 moh) på vei opp.

Ok vær, ca 10 grader, men ganske sterk vind og noen få regndråper i starten av turen.  

Litjskarven og Storskarven - sett fra parkeringen ved Killingdalsgruva.

Killingdals gruva

Utsikt ned mot Killingdalsgruva og Ålen fra Litjskarven.

Et regnskyll som heldigvis passerte nedenfor meg

Storskarven sett fra Molingdalsskarven

Topp-bilde. Surt og kaldt på toppen....

Panoramabilde mot Aursunden og Røros

Retning sør mot Aursunden

Retning nord mot Kjølifjellet og Stugudal

Retning sørøst mot Vigelfjellene og Brekken

Bilde tatt fra østenden av Storskarven og mot varden som ligger vest på toppen.

Utsikt mot vest på vei ned - mot Litjskarven og parkeringsplassen såvidt synlig der nede.

Killingdalsgruva, Litjskarven og Storskarven
En fin tur til Storskarven, rusla rundt i 4,5 t, men det er inkludert Molingdalsskarven, helt vest på toppen av Storskarven og en real rast på toppen :-)

onsdag 8. juli 2020

Forollhogna, Dalsbygda, 8.7.2020

Dagens "Røros-tur" går til Forollhogna, 1332 moh. Jeg har fått besøk av tante og dermed turfølge til Forollhogna. Vi kjørte til Såttåhaugen og herifra er det ca 7,5 km til topps, men kun ca 400 høydemetre - og de fleste til slutt.


Liv Unni på vei inn mot Forollhogna - delvis synlig der bak.

Endelig en Forollhogna uten dott på toppen :-)

Liv Unni på vei over det eneste snøpartiet på turen.

Liv Unni. Godt påkledd til topps - kald, sterk vind. Dårlig sikt mot Dovre, men kunne 

Ingrid og Liv Unni. Rondane der bak. Dårlig sikt nå, men vi så antydninger til Rondane innimellom.

Forollsjøen



Retur ned mot sør (samme vei som vi kom opp)

...og vipps ble det sommer og nesten sol
Turen i dag besto av 4 årstider, varmt når sola tittet frem, høststorm og regn, litt snø i lufta og litt vår før sommerfølelse med sola som delvis dukket opp :-)

Takk for turen, Liv Unni :-)

tirsdag 7. juli 2020

Storviglen, Røros, 7.7.2020

En liten minifeire på Røros på 3 dager og planen er å gå Storviglen, Forolhogna og Storskarven (Ålen) i løpet av disse dagene.
Først ut er Storviglen, 1561 moh. Kjørte til Feragen og sykla grusveien inn til Ljøsnavoll (12 km). Fin sykkel vei, litt opp og nedoverbakker underveis.

Start ved bommen ved Feragen inn til Ljøsnavoll. 12 km sykkelvei.

Superfin sandtrand i Storvika ved Feragen (Ca 3 km fra bommen). Her er det mulighet for en dukkert om man hæler.... 
Etter 12 km sykling ankom jeg Ljøsnavoll. Idyllisk plass. Her parkerte jeg sykkelen og gikk langs T-rødmerket sti mot Vauldalen.

Ljøsnavoll

Ljøsnavoll
Fra Ljøsnavoll er det ca 8 km opp til toppen av Stoviglen og ca 800 høydemere opp.

Utsikt ned stien mot Ljøsnavoll. 

Utsikt opp mot Storviglen (til venstre på bakerste fjellet

Skiftende vær  - alt fra sol til regn og stnøstorm. Relativt kraftig vind hele tiden.

Snø og dårlig sikt i høyden, men det var kun de siste 100 høydemetrene.

Toppbilde i snøstorm og 1 grad.


På returen gikk jeg rett sør og via Vigelstøten før jeg gikk ned fra fjellet og tilbake på T-merket sti.
Litt sikt ned mot Feragen

Tilbakeblikk på topp-varden - når sikten letnet litt.

Ned ryggen mot Vigelstøten. Sverige på venstre side.

Vigelstøten

Feragen fra Vigelstøten. T-merket sti går på bortsiden av elva (delvis dekt av snø)

Femunden i det fjerne

Masse myrull og med Stovigeln der bak.
Det ble en tur i alt fra sol til regn og snøstorm. 1 grad på toppen, snø og kraftig vind. Følt temperatur var adskillig kaldere enn 1+. Nok en gang får man erfare at dunjakke på sommerstid er deilig ;-)

Tilsammen ble det ca 24 km sykling og 16 km gåing. Stressa ikke og brukte ca 8 t på turen.