Søk i denne bloggen

søndag 9. september 2018

Litlsomrungnebba og Storsomrungnebba, 8.9.2018

Denne helga er det egentlig sesong"oppvarming" med Dragvoll-cup i Innebandy, men som alltid er fjellet faktisk 1.pri ved finvær. Det blir nok innehelger med innebandy i løpet av vinteren. Så, denne helga er det meldt bra vær, men fikk vært med på første kamp fredag kveld da...

Turen går til Åndalsnes tidlig lørdag morgen, og planen er Bispen og Kongen ved Trollstigen og Nordre Trolltind søndag. 

På Oppdal tok jeg en dobbeltsjekk på været på toppene ved Åndalsnes (skulle jo tross alt kjøre 4 tier og vil være sikker på bra vær) og følte meg noe amatør når jeg ser det er meldt 18 m/s på Kongen. Jeg har glemt å sjekke vindvarselet..... Tja, litt mer sjekk på yr, hvor er det greit å gå (mindre vind), og hvis ikke - rekker jeg å kjøre hjem til neste kamp?? Vel, jeg rekker akkurat ikke kampen så da kan jeg like så godt gå en tur når jeg først er i området. Har lenge hatt lyst til å gå over Litlsomrungnebba og over til Storsomrungnebba fra Sunndalen. Det er meldt godt med vind oppå her også, men bare 14-15 m/s. Jeg får gå så langt som det er forsvarlig. Ellers er det solsky og ca 12-14 grader ved start. Litt vind.

Kjørte til Fale, parkerte ved brua som går over Driva, og der starter bakken med en gang. Først opp jordet, i skogen, og startet på lia, ca 800 høydemetere skal forseres med en gang, eller egentlig er det 1550 høydemetre nonstop.

Fale i Sunndalsøra
Først lia og deretter videre opp på selve fjellet - en lang bakke på ca 1550 m opp til første topp på 1642 moh (sørvest-toppen). Fale ligger på ca 100 moh. For å komme til den høyeste må jeg over 1642-toppen, ned ca 100 høydemetre og opp til 1704 moh. 

Lia opp fra Fale - ca 700 høydemetre opp til skog-grensa. (1140 høyedemetre opp til toppen av knausen midt i bildet.
Lia går greit, godt og varmt opp. Shorts og t-skjorte er et klokt valg....
Sunndalen og Driva
Jeg fulgte merka-stien opp til skog-grensa og deretter tok jeg av og gikk rett nord, og øst for Smørklimpen. Her var det litt kratt og deretter en del store steinblokker å forsere.
Tok av TT-stien ca her. Stien går til venstre, jeg fortsatte rett opp og deretter til høyre for knausen. Den lille toppen der bak er første toppen til Litlsomrungnebba.

Steinblokker til forsering. Første topp der bak til venstre.

1642-toppen til Litlsormungnebba. Sør-øst-eggen på Storsomrungnebba bakenfor. Stort glatt svabergparti på enden.
Ut i fra kartet var tanken å gå opp sør-øst-eggen på Storsomrungnebba (ev ned), men ser kjapt at det frister svært lite med det enorme svaberget. Det er kanskje mulig å på siden av det, men ikke verd å ta sjansen. Blir så langt å gjøre bomtur.
På vei opp mot Litlsomrugnebba Sørvest, 1642 moh. Den høyeste toppen like bak (1704 moh).
Turen opp til 1642-toppen går greit, det er drygt med 1550 høydemetre oppover uten noe som helst flatparti. Jeg hadde en liten velfortjent lunsj på ca 1400 moh - med dertil egnet omkledning til bukse, genser, lue og votter. Vinden har økt betraktelig her oppe kontra nedi lia.
Sør-eggen på Storsomrungebba - og det gedigne sva-partiet i enden
Flott utsikt på 1642-toppen. Toppen av Trolla synes bak Såtbakkollen/Tåga.
Tverrådalen, Navardalsnebba, Såtbakkollen/Tåga og Trolla
Sterk vind på toppen og det er fascinerende å høre vinden turbulerer nede i gryta og hauser seg oppover. Skal man se ned fra fjellet må man smyge seg til kanten - for plutselig kan vinden ta tak på kanten.
Tverrådalen. Navardalsnebba til venstre, Storsalen til høyre. Innerdalen lenger ned.
På toppen ser man den fine eggen over til "stortoppen" til Litlsomrungnebba på 1704 moh. Men jeg spekulerer litt i hvor jeg skal gå ned.... Her er det bratt og ser ut til å være noen klyv. Litt skeptisk til å gå rett mot eggen. Dreier derfor litt vest og ser passasjer det er mulig å gå ned. En del våt, glatt mose og litt bratt, men smyger meg greit ned noen renner her og der. Bruker veldig lang tid da, men ingen grunn til å gyve på og med fare for å skli. Brukte nok 30 min på vei ned de 100 høydemetrene - mye lenger enn jeg hadde kommet til å bruke opp...
Bratt ned fra 1642-toppen
Tilbakeblikk på 1642-toppen. Jeg gikk ned et stykke til høyre på bildet. Mulig det er greit å gå rett opp her, men tok ikke sjansen ovenfra og ned når jeg ikke hadde gått her før.
Vell nede fra Litlsomrungnebba sørvest, 1642 moh. Bratt. Gikk litt mot vest før jeg skrådde ned. Bratt og litt mosete, men fant noen fine renner ned.
De 200 høydemetrene til "stortoppen" er enkle høydemetre. Fin egg.
Ryggen opp til Litlsomrungnebba, 1704 moh
Fin utsikt fra denne toppen også.
Navardalsnebba i front, deretter Såtbakkollen/Tåga og Trolla bakerst

Innerdalen, Snøfjelll og Skjerdingen
Ser mye av det samme som forrige topp, men ser Storsalen mye bedre.
Storsalen, 1720-toppen der borte

Varden på Litlsomrungnebba, 1704 moh.

Bratt på vei ned fra 1704-toppen, men veldig enkel å jumpe ned

Strosalen og Storsomrungnebba - hele massivet
Tilbakeblikk på nedturen fra 1704-toppen:
Litlsomrungnebba 1704 moh

Liltsomrungnebba, 1704 og 1642.
Ned fra Litlsomrungnebba (200 høydemetre) og deretter opp ca 300. De føles seige i vinden, men egentlig veldig enkle. Lite klyv og ekkel stein, og mest fint underlag.
Sør-eggen på Storsomrungnebba - ender opp i et gedigent og bratt svaparti.
Jeg følger kanten oppover og går til varden som ligger sør-øst på Storsomrungnebba. Her uler vinden veldig, men finner litt le nedenfor kanten. Vinden går rett opp og over.
Lillevarden der søreggen starter på Storsomrungnebba
Fra denne varden ser jeg eggen som går mot svaberg-siden av fjellet. Eggen ser veldig mosete og glatt ut og ser ikke sørlig fristende å gå. To grunner til å droppe den eggen mao - svaberget på vei ned (som sikkert kan omgås ved å gå renna før man kommer til svaberg-kanten) og selve mose-eggen.
Eggen rett sør for Storsomrungnebba - den som ender i svaberg. Ser mosete og glatt ut.
På vei bort til toppen på selve Storsomrungbnebba (1798 moh) kommer det lavt skydekke sigende fra øst. Østsomrungnebba og Pyramiden vises bare innimellom, men skydekket kommer liksom aldri over kanten på Storsomrungnebba - heldigvis.
Storvarden på Storsomrungnebba, 1798 moh, Den er sikkert laget så stor for å få til 1800 moh ;-)
På vei ned valgte jeg å følge ryggen litt rett nord - mot 1720-toppen - før jeg dreide ned lia mot vest. Jeg vurderte aldri å gå om 1720-toppen og nordveggen på Storsalen, selv om det absolutt verd å ta turen dit (egentlig et must om man ikke har vært der før). I dag rekker jeg det ikke, og så er det ikke så god sikt heller - og så har jeg vært der før strålende vær.
Storsalen med 1720-toppen rett frem.
På vei ned fra Litlsomrungnebba 1704 vurderte jeg det som et alternativ å gå ned "renna" rett nord for denne toppen. Heldigvis droppa jeg det da jeg tror det har blitt litt mer utfordrende ned der med noen avsatser. Det har sikkert gått greit, men på avstand nedenfra så det litt utfordrende ut. Et klokt valg å gå ned kjent dal.
Ned steinrøysa fra Storsomrugnebba og ned til Tverrådalen.
Ned til Tverrådalen - trygg og kjent vei. Ser litt værre ut om jeg hadde valgt lenger til venstre.
Turen ned til Tverrådalen gikk greit, greiere enn fryktet. Sist gang syns jeg det var så enormt med store stein som var løse og vagget. Nå gikk jeg ned bitte litt lenger sør (forrige gang kom vi fra 1720-toppen). Mulig steinura var litt bedre her. Siste stykket ned er enkelt på gress/mose-bakke.

Nedi dalen går det en sti. Jeg gikk først på den tørrlagte delen av Tverrådalsvatnet (for å slippe steinur) og deretter på vestsiden av vannet. Der traff jeg på stien. Stien viste seg å være lett å miste innimellom. Sikkert dyetråkk, de forsvinner typisk brått - og så dukker de opp igjen (om man er våken). 
Litlsomrungnebba 1704 og 1642.
Turen langs vannet går greit, men her er det veldig til vind. Det er til og med hvit-topper på lille Tverråvatnet. Selvsagt kraftig motvind. Fra Tverråvatnet starter turens aller siste oppoverbakke. 100 høydemetre opp, og har mister jeg selvsagt stien. Det blir seige metre oppover i lyngen, men finner igjen stien på toppen. Vinden løyer på toppen - når jeg er ute av "trakta".
Tverråvatnet, Storsalen og Litlsomrungnebba
Om litt kommer jeg til den velkjente steinbrua der stien møter stien fra Innerdalen til Fale.

Steinbrua
Like etter steinbrua (i retning Fale) ligger en liten hytte/bu. Den ligger nært kanten ut mot Sundalen og kan by på en fantastisk utsikt ned mod Sunndalen (i retning Sunndalsøra). Driva snor seg fint nedover dalen.
Sunndalen og Driva. 
Stykket fra hytta er flat og er på ca 1,5 km før man skal ned den bratte lia til Fale. 800 høydemetre ned. Det tar på....
Sunndalen. Siste bakke ned til dalen starter her - 800 høydemetre
En super tur, dog lang tur, og vinden var ikke så ille som fryktet. Den hemmet meg ikke noe særlig og stoppet meg heller ikke fra å nå dagens turmål.

Så, en planlagt todagerstur ble gjort om til dagstur - og dermed er det duket for semifinale i nnebandycupen på søndag. Ikke værst å få med seg fjelltur og i tillegg kamper både fredag og søndag også - pose og sekk på meg. Takk til Nyborg-lagvenninner som førte laget videre til semien - slik at jeg bare kan joine igjen ;-)

mandag 3. september 2018

Skarfjellet, 2.9.2018

"Impulstur" til Skarfjellet ved Innerdalen! En ledig søndag, meldt greit vær, lite vind og fin temp - ja, da må jo dagen bare benyttes/utnyttes i fjellheimen :-) 
Utsikten fra Skarfjellet og ned til Innerdalen og Innerdalstårnet ryktes å være helt fantastisk. Ja, så det må jo selvsagt sjekkes ut ;-)

Parkering er på Dalen parkering ved Innerdalen. En kjøretur på litt i underkant av 3 timer fra Trondheim - spørs om man treffer på fergetiden eller ikke.
Skarfjellet vises fra parkeringa og det er bare å følge veien inn til Innerdalshytta i ca 500 m. Der tar man til høyre og følger veien som går rett mot Skarfjellet.

Skarfjellet, 1790 moh

Der veien slutter starter stien til Grasdalen/Viromsætra og da er det bare å følge den opp til Viromsætra.
Nebba tv, Tunga i front, Kongskrona og Dronningkrona der bak - og Vinnubreen da. Og elva Gresjo.
Turen opp til Viromsætra er lettgått og ca 300 høydemetre opp. Fra Viromsøtra er det bare å bakse seg gjennom skogen opp til steinura midt i bildet - og gå gjennom renna opp mot pinaklene/jutulene (yndet for klatrere). I starten på renna ligger Sekskantklippen - og ser akkurat ut som navnet beskriver: en sekskantet klippe.
Viromsætra og fronten på Skarfjellet i bakgrunnen (selve toppen ligger lenger opp og bak)

Opp steinura
Opp steiura er det mye laus stein, store og små - og noen relativt glatte pga våt mose. Best å være forsiktig - og spesielt på vei ned. Det er lett å skli til og å miste balansen på vippete steiner.

Renna på vei opp. Pinaklene/Jutulene er synlige der oppe.

Sekskantklippen. I bakgrunnen Hesten, Tritindan og Sandvikhaugen.

Røde høstfarger har begynt å komme.
Opp mot pinaklene/Jutulene blir det mer og mer stor stein, med litt sleip mose på. Det tar tid når man ikke bare kan jumpe fra stein til stein uten å være skeptisk på å skli til. Blir litt klyving på og i mellom de steinene. Noenlunde bratt er det også.
Bakerst til høyre er toppen, dvs toppen som vender mot nordveggen (selve toppen er litt lenger sør).

Pinaklene

Etter å ha gått i skyggeleia hele veien opp er det deilig å se og kjenne snurten av sola litt. Nordveggen på Skarfjell er mer som loddrett.
Ved pinaklene ble det en velfortjent lunsj i solveggen. Herlig utsikt mot nordveggen - og ikke minst i øst til Innerdalstårnene.

Innerdalstårnene titter frem - fancy. Like forundret hver gang jeg ser dem over at det går an å gå til topps der.

Skjerdingen, Innerdalsvatna, Innerdalen, Innerdalstårnene. Fantastisk!
Fra pinakelene kan man velge å gå rett øst og litt ned, eller holde litt sør og karre seg vortover for å spare noen høydemetre. Det er vel kanskje enklest å ta turen ned....

Mer steinur oppover.
Etter å ha gått ned litt øst vender man sørover rett opp sand/steinrenna. Her er det realativt mye løs stein og sand og det er lett å løse ut småras. Er man flere i følge er det lurt å holde avstand og ikke gå rett bak hverandre. Ganske ekkelt parti om jeg må si det - og enda eklere vil det bli ned.
Opp her.... og deretter vende mot vest.

Endelig på toppen av ura, puh, og ca bare 3-400 høydemetere til toppen. Resten blir bare plankekjøring etter lausura.
Nordtoppen i sikte.

Vinnubreen, Nebba t.v, Kongen med snø/bre på toppen og Dronninga som en spiss midt i bildet.

Stor flat topp. Det høyeste punktet vises med varden som en liten vorte midt i bildet.
Selve toppen på Skarfjellet er relativt kjedelig. Det er mer som en gedigen fotballbane, men spektakulært å følge kanten fra nord, mot øst og deretter sørover. Utsikten ned til Innerdalen og spesielt mot Innerdalstårnene, Tårnfjell, Tåga og Såtbakollen er fabelaktig. Magisk å se fjellpartiet fra denne siden.
Innerdalstårnene, Tårnfjell, Tåga

Viromdalen, Viromkjerringa ogÅlvundfjorden. Fjords and fjells - alltid like fascinerende.

Skjerdingfjellet med alle sine noen-og-tjue-tagger. Artig travers.

Snota (i skyggen t.v) og Neådalssnota med vesteggen (også en artig og luftig travers) (Grinarnen og Slanglifjellet nærmest)



Hele Trollheimen - trollsk

Ahh, blir aldri mett av utsikten mot Innerdalstårnene....

Søre, Store Trolla og Nordre Trolla. Trollheimens høyeste fjell.

Vestkanten langs Skarfjellet mot Trolla. Møtte 5 stk på toppen - som sitter der i en klynge

På Viromsætra var det en trimkasse og der så jeg noen hadde skrevet at de skulle opp på Skarfjell og ned via Trollporten. Jeg hadde aldri hørt om Trollporten og måtte google det på toppen. Kanskje det var en aternativ vei ned for meg også??

På toppen traff jeg 5 andre fjellglade mennesker og kom i snakke med dem om Trollporten. De vurderte også å gå ned der. Normalt er jeg ikke så glad i å gå ruter jeg ikke har sjekket så veldig når jeg er alene på tur - vet jo aldri hva slags terreng man treffer på... Etter som de skulle samme vei så tok jeg også sjansen på Trollporten. 
Eggen mot Trolla


Eggen mot Trolla og Trollporten var veldig fin og gå på. Flatt og fint fjell, lite klyving og store steiner. Traseen til Trollporten var altså enkel. Jeg hadde lest at ved Trollporten ble det noe enkel klyving ned. Vel, jeg fant ikke den enkle klyve-veien ned ihvertfall - og det gjorde ikke følget på 5 heller. Vi måtte altså ned i skaret til Trollporten for å komme oss videre til Snøskar for så å følge renna ned til Grasdalen. Etter som vi aldri kom oss ned i skaret til Trollporten så ble det - etter en del diskusjoner - vendereis og retur samme vei. Det fristet egentlig lite å gå ned lausura der vi kom opp, men nå måtte vi bare.
Nebba t.v, Kongen med snø/bre på toppen og Dronninga som en spiss midt i bildet. Og Vinnubreen


Vi kikket rett ned på Trollporten, og her er det vel 7-10 m rappellering ned for den som har tau. Visstnok skal det gå an å klyve/krafse seg ned i skaret ca 50 m lenger vest, men vi tok ikke sjansen. Det var bratt og virket litt glatt/dårlig feste også. Litt kjipt, men fornuften tilsa at det var lurt å snu. Det hadde vært interessant å kommet nedenfra og opp - det er gjerne enklere å finne riktig vei da.
Her ser vi ned på Trollporten, ca 7-10 m ned. Ser man mot Trollporten nede i skaret er det en stor åpning mellom "fjellene" som en port.


Trollporten er der fremme et sted, men vi kom oss ikke ned i skaret. De to kara i 5'er-følget gjorde et forsøk, men den gang ei.   

Retur langs eggen mot Skarfjellet

5'er-følget gikk langs hele eggen tilbake, mens jeg takket for følget og forsøkene ned mot Trollporten og gikk mer eller mindre straka vegen nordover, mer rett mot der vi runda kanten etter lausura. Så ingen grunn til å gå opp, for å så gå ned igjen. Eggen var nok enklere å gå enn på de vaklete steinene på skråss bortover, men hadde kommet til å få vaklete steiner på vei ned fra varden også.
Retur - bortover steinura. Viromkjerringa langt der borte.

Gjenglemt t-skjorte

Jutulene. Og Viromkjerringa til venstre, Ytre og Indre Sula der bak, og Snøfjell t.h.

Ned den lett-raste lausura.


Ned lausura ble det utløst mye småstein, og måtte gå veldig forsiktig for å ikke få små og store steiner inn i anklene. Jeg er glad jeg gikk her alene slik at jeg slapp å tenke på om jeg utløste ras på noen andre. Det kommer nok til å ta enda lenger tid ned her for 5'er-følget.
Tilbakeblikk på ras-ura

Mer stein...

Endelig nesten tilbake til Sekskantklippen

....og endelig ned i skogen like ovenfor Viromsætra

Viromsætra

Skarfjellet. Gikk opp og ned i skaret midt i bildet, tok høyre (sør) side av jutulene, og opp skaret mellom nordveggen og "klompen" t.h for nordveggen på bildet.

Skarfjellet - massivt

Turen til Skarfjellet var noe utfordrende og tidkrevende med all den lausura, vaklete steiner og glatt mose på steinene. Fantastisk fin utsikt på toppen og herlig egg mot Trollaa veide opp for ura oppover. Det frister veldig å gå Grasdalen inn en gang og deretter opp mot Snøskar, for å så komme til Trollporten. Tror Trollporten er verd et besøk. Og ikke minst få sjekka ut nedenfra vor det er lurt å gå for å komme opp og ned fra Trollporten og til eggen. Aberet er at det er visst ganske mye løs ur opp mot Snøskar også. Det frister lite da....

Det ble en lang tur og lang dag. Brukte vel ca 10-11 timer på turen. Det var ikke akkurat planlagt å gå eggen bortover, men det var verd det. Og brukte nok vel så lang tid ned som opp pga forholdene.

....men synet av Innerdalstårnene og fjellmassivet rundt veier opp strabasene opp og ned :-D