Jervfjellet, 504 moh. 25.8.12

Ingrid og Anders på toppen av Jervfjellet. Jonsvannet i bakgrunnen.

Anders og jeg på lørdagstur til Jervfjellet, 504 moh ved Jonsvannet. Pussig nok er ingen av gutta med i dag heller... Godt og varmt, 20 gr, litt sol, litt skyer og noen få regndråper. Fin tur og med en liten stopp innom Finn-Pål-stuggu, ei hule i fjellet.

Munken, 519 moh. 18.8.12

Anders på vei opp "fjellveggen"

Ingrid i fjellveggen

Ingrid og Anders på toppen med Trondheim og Trondheimsfjorden i bakgrunnen

Ruta

Lørdagstur til Munken, 519 moh, på "ainner sia av fjorden".
Anders og jeg hadde i utgangspunktet planlagt fjelltur til Blånebba i Trollheimen, men ettersom det var meldt regn der så droppet vi det. Jeg har snudd før på vei opp til Blånebba pga regn og tåke - følte ikke noe for å gjøre det igjen. Da kjrøer vi dit været er meldt bra i stedet. Altså change of plans... Finest på tur i ok vær, vettu!
Kjørte til Flakk, rakk ferja sånn akkurat på håret, stor konsentrasjon om å holde seg sjøsjukfri (ikke lett for en landkrabbe som meg) og kjørte deretter til p-plassen til Munken. Utstyr leide vi litt lenger bort, ca 4 km mot leksvik. Hele turen var jo tatt veldig på sparket, men gikk greit å leie utsyr likevel. Kjapp gjennomgang av ruta på utleiestedet før vi returnerte til p-plassen.

Vi var veldig spente på oppstigningen, ble jo forespeilet litt av hvert... Men det var en fantastisk tur, fin oppstigning (mye bedre og enklere enn fryktet), alle partier (bratte/glatte bergvegger) gikk greit og uten høydeproblemer, msuklene fikk selvsagt jobbet litt - bare herlig det. Vi hadde supert turvær: litt sol, mest skyer, men god sikt, 22 gr og berre lekkert.

Flott utsikt, både på vei opp og på toppen. Frister definitivt til gjentakelse og da må vi få med gutta også :)

Trollheimen, 10-12.8.12

Tove og Ingrid i Bjøråskaret med Innerdalstårnet i bakgrunnen

Fantastisk turhelg i Trollheimen med Tove -. rett og slett!!
Kjørte til Kårvatn fredag kveld og overnattet der. Startet turen fra Kårvatn lørdag morgen i strålende sol. Shorts og t-skjorte - ikke værst altså :)

Planen var å gå til Innerdalshytta via Snøfjell. Vi startet med friskt mot og gikk oppover ura i finvær. Etter hvert som vi kom høyere og høyere i lia kikket vi mer og mer bort på Snøfjell og lurte på hvor i himmelens navn vi skulle ta oppstigningen. Tok en god rast ved foten av fjellet. Sola forsvant desverre og noen tåkedotter kom rundt toppene. Vi var fortsatt optimister, tok fatt på oppover'n og kravlet oppover i steinur og snø. Relativt bratt og litt usikre på om vi hadde valgt riktig vei... Etter litt vel mye kravling og kliving i bratta fant vi ut at dette er neppe veien og at det var ingen skam og snu!
Så vi gjorde nettopp det - droppet topp-turen, var fornuftige jenter og snudde.

Endel av nedfarten besto også av kravling - eller bakover-kliving ned den lause steinura. Jadda, vi hadde no i hvertfall prøvd :) Vi fant tilbake til TT-merkingen, tok en ny liten rast på nesten samme sted og var vikelit tilbake på status qou, bare noen timer senere... Det var egentlig greit å fotsette turen den trygge veien mot Bjøråskaret og ned til Innerdalshytta. Ingen av oss hadde gått her før og på toppen av skaret ble vi skikkelig lamslått av den storslagne panoramautsikten som 'slo' i mot oss - ingen av oss har sett maken... Real breathtaking!! Noen skydotter på toppene rundt omkring, men ikke så mye at de "stjal" utsikten og opplevelsen :)

Bratt nedover fra Bjøråskaret til Innerdalshytta og noens lår fikk skikkelig kjørt seg. Det ble en lang dag, men det er viktig å utnytte dagen i fjellet og gleden etter en varm dusj og middag ble jo deto større. Heldigvis var det TV på Innerdalshytta og det ble da vel OL-finale i håndball kan du tro. En god del fulgte hele kampen, men siste kvarteret var det virkelig fullt i stua. Stor stemning når Norge omsider klarte å hale inn seieren. Det var virkelig spennende. Tove og jeg var skjønt enig om at vi hadde fått i både pose og sekk med flott fjelltur og til og med OL-finalen - vi trodde nok at vi kom til å gå glipp av denne når vi dro fredag kveld.

Søndag våknet vi til skyfri himmel - knall altså.  Vi veide for og i mot om vi skulle gå Snekkerdalen (litt lettere rute) eller tyne låra opp til Bjøråskaret, noens lår fikk jo virkelig tynt seg på vei ned i går. Vi valgte det siste, heldigvis - kulper i elva og utsikten veide for og da fikk lår være lår.

Vindstille, knallsol, shorts og kort topp, bare helt fantastisk. Sikkert over 20 gr - i hvertfall opp lia. Laaang pause på toppen av Bjøråskaret - beste lunsjplassen altså, DEN utsikten da :-) Hadde ikke lyst til å gå derifra. Tove 'lokket' med skinny-dipping litt lenger ned - noen fine små fjellvann der sjø... - og vi pakket omsider sammen (etter en horv med bilder med selvutløser'n - alltid like moro).  Og skinny.-dipping ble det! I et lite brevann mellom Snøfjell og Skjerdingen - må tro det var varmt... OH NO, neppe to-sifret der nei, men vi kastet oss uti og fikk skyldt av oss all varmen fra lia opp fra Innerdalshytta. Really refreshing!! ..og nå var vi klar for siste etappe ned til bilen ved Kårvatn - ren og pen ;-)

Kort oppsummert: fantastisk helg med mange herlige og berikende opplevelser - tusen takk for nok en herlig tur, Tove :)

Blånebba,1422 moh, i Trollheimen, 7.8.2012

Jippi, topptur med Kristine og Hanne!!!

Blånebba, 1422 moh, i Trollheimen er målet. 

Kjører fra Sjetnemarka kl 7.30 og til Surnadaln. Noen har ikke tatt med regnjakke og vi må innom barndomshjemmet til Hanne for å låne dette. Værvarselet kvelden før tilsa bare bitte litt regn, men det ser ut som at det kan bli mer enn bare bitte litt...

Fra Surnadaln kjører vi litt videre mot Sunndalsøra. Tar av til Østbødalen og kjører inn Søyådalen så langt vi kan. Vi starter vel å gå ca kl 10.00 - i regnvær. Det er bare å ta på regntøy med en gang - for den som har...

Følger elva innover forbi noen sætre og følger stien videre til vi kommer til skiltet med "Blånebba". Her begynner oppstigningen opp lia. Ganske bratt og veldig bløtt. Dårlig med utsikt over de fine fjellene - ser ikke Trollhøtta på andre siden av dalen. Veldig lavt skydekke. Synd altså. 

Vi tusler videre oppover og kommer endelig opp av myr og får mer fjell-terreng

Hanne og Kristine med Trollhøtta i bakgrunnen

På tide mer rast, men det frister ikke i regnet. Prøver å lete etter noen steiner som kanskje kan gi oss litt skydd for regnet. Dårlig med det ja!! Dvs hanne finner seg et lite overheng til hodet...

Dette er den kjappeste rasten vi noen gang har hatt. Vi rekker knapt nok å svelge ned maten før vi går igjen. Det var kaldt å sitte i ro - om å gjøre å få varmen i seg igjen.

Ingrid, Kristine og Hanne raster. Hanne er noe kamuflert blant steinene

Vi rusler videre opp, ser ingen topper og hærfører og kjentmann Hanne sier at nok er nok. Ikke trygt å gå lenger og ikke noen vits heller. Ser ikke hvor vi skal gå og det er ikke noe særlig etter som det venter oss noen lit lutige partier. Vi tar den kloke avgjørelsen og snur på ca 1000 moh. Vi har fått oss en fin fjelltur likevel da - ganske våt og kald, men dog ut på tur :-)

Hit, men ikke lenger: Ingrid, Kristine og Hanne på "toppen" - i hvertfall så langt vi gikk før vi snudde

Ikke alle var kledd eller hadde pakket for været som kom - urut altså ;-) Man må jo alltid ha med regntøy og varme klær på fjellet - inkl lue og votter selv på sommeren. Trodde jeg var med fjellvante folk på tur jeg ;-)
Hanne ble søkkvåt på bena og tok brødposer nedi skoene for å holde varmen. Det fungerte bra helt til vi skulle gå ned bratta - da ble det bare skliing i skoene.

Hanne er søkkvåt og prøver å holde varmen med brødposer i skoene. 

Vel nede i bilen, søkkvåt og kald, kjørte vi straka vegen til hjemplassen til Hanne. Der ventet varm dusj - herlig. Gisle og Sigurd hadde disket opp med hjemmelaget pizza - snakk om luksus. Vi vil ha flere slike turer, men med finvær sølvfølgelig....

Sauen koser seg midt i veien, 5.8.2012

Sauen koser seg midt i veien og har ingen som helst planer om å flytte seg:) Bra de koser seg i ferien de også. Ved ferista på vei opp til henriksåsen. Søndagstur for anders og meg - til storheia :)

Pic du Canigou 2784 moh, 1.8.2012

Endelig skulle det bli fjell-tur på meg... Anders ofret seg og ble hjemme med gutta og jeg ble den heldige vinner av fjelltur: Pic du Canigou, 2784 moh.

Kjørte hjemmefra kl 6.15 i tuss-mørke, lavt skydekke og nesten tendens til regn. Etter noen mil og jeg har svingt innover landet ser jeg værskillet - ikke en sky. Vidunderlig..

Ca 1 times kjøring til foten av fjellet. Parkerte på Col de Milleres, 934 moh, og begynte oppturen kl 7.40. 18 gr og skyfritt. Ante jo ikke hvor lang tid dette skulle ta... Fra Col de Milleres går også veien vi tenkte å kjøre opp, men droppet pga vegstandarden. Det viste seg at det var restriksjoner ifbm veien. Den var sengt for vanslig ferdsel kl 8-18 i juli og august og man måtte ha 4-hjulstrekk og god bakke-klaring. 3 andre biler på parkeringsplassen så det er ikke akkurat overflod av andre tur-folk her. Ett telt - midt på stien hvor av den ene overnatende lå utenfor teltet - også midt på stien. Beklager at jeg forstyrrer "nattesøvnen" folkens.

Veien er 15 km opp til ca 2100 moh. Jeg hadde selvsagt investert i kart og funnet ut at det gikk alternative merkede stier oppover - noer kortere, men brattere enn veien.

Er godt forberedt på oppstigning og varme, har med 4 liter drikke og mye mat. Skal hverkenbli dehydrert eller gå tom for energi. Har for sikkerhes skyld med en lang shorts og to tynne langermede gensere også - det var meldt ca 15 gr på toppen.

De første høydemeterne går på sti og krysser veien relativt ofte (veien går jo opp og opp med mange hårnålssvinger, mens stien går rett opp). Etter et stykke følger stien veien. Litt av en vei må jeg si. Smal og veldig bratt på stiene. Fasinerende at de har laget vei her. Glad jeg går og ikke kjører ja. Flott utsikt utover dalen hvor jeg kom kjørende. Utsikten er der frem til ca 1500 moh. Går for det meste i skyggen til å begynne med - fjellet skygger for solen.

Utsikt utover dalen

På ca 1500 moh ligger det en liten hytte ala ubetjent turistforeningshytte. Herifra og opp til ca 2000 moh er det tett, tett barskog med høøøøye trær og ingen utsikt i det hele tatt. Skygge og det er kanskje like så greit i oppovern.

Ingrid på ca 1500 moh.

 Oppoverturen har gått radig. Ikke så rart kanskje, jeg har jo bare med selv å tenke på: bare en som skal justere sekk, klær, sko, gå på do, spise (dvs da blir det ikke så ofte mat), drikke og ikke minst mitt eget tempo. Møtte 2 + 1 personer som var på vei ned - ikke overflod med folk her altså.
Kommer opp i solen og til utsikten igjen ved 2000 moh. Perfekt sted for rasting - og kjenner at det er på høy tid. Har gått opp over 1000 høydemeter og brukt litt over 2 timer.

Rast på 2000 moh

Koser meg med rasten og nyter stilleheten. Aber so plötslich, bil-lyd??? I himmelns navn er det noen som kjører opp?? Javisst er det det...
Like ovenfor rasteplassen kommer jeg opp på en parkeringsplass med en god del biler. Hadde aldri trodd at det var dette synet som skulle møte meg. Trodde jeg kom til å få fjellet for meg selv jeg. Neida, det var nok en god del som hadde kjørt opp til 2150 moh havet ja - juks sier nå jeg!! Og ikke bare det her ligger det også en betjent turisthytta også, Refuge des Cortalets. Surprise!

Oppturen herifra er jo rene sjarmøretappen. Estimert tid er 1 45 min i følge et skilt. Etappen er også rene folkevandringen. Masssse folk. Små barn, eldre, barn i bæremeis... Det er nok ikke mange som startet der jeg startet i morrest nei. De fleste har teltet, campet på hytta eller kjørt opp. Jaja, fin og lang tur på meg i hvertfall :-)

Pic du Canigou 

Fin sti oppover. Mye stein, men helt ok. Var jo litt spent etter som jeg bare hadde joggesko. Jeg så flere som hadde dårliger skotøy enn meg i hvertfall.

Opp steinura mot toppen

 Det er også mulig å gå opp på motsatt side av der jeg gikk opp. De avslutter med en god del kliving opp "The Chimney". Skjønner hvorfor de kalte det det ja! Kunne gått ned der, men droppet det pga skotøyet. Best å ta den tryggeste veien.

Chimney. Se stien langt der nede

Var til topps akkurat kl 12.00 og hadde da brukt 4 t 20 min på 1850 høydemeter. Det gikk veldig radig og egentlig ikke fryktelig slitsomt heller.

Fantastisk utsikt på toppen. Også fantastisk å kunne sitte på toppen uten å fryse. En god lang rast i solsteika. Sikkert 25 gr her og vindstille.

Utsikt mot Spania - vestover

Morsom kreasjon på korset på toppen. Umulig å få til bilde med bare seg selv - det er jo sååå mange her. Det er tydeligvis en populær topp. Ikke rart etter som den er så overkommelig og tilgjengelig. De fleste hadde bare denne toppen som mål, men det kom også noen som gikk fra hytte til hytte.

Ingrid på toppen. Pussig krasjon på korset.

Fugleberget på toppen. Måtte jo selvsagt forevige dette synet. Hadde forventet å være her neste  alene, men den gang ei.

Fugleberget på toppen

Utsikt ned mot Vernet Les Bains. Nordover

Utsikt ned mot turisthytta. Den ligger like ved det lille vannet. Østover.

 På vei ned skjønte jeg klokkeslett-restriksjonene på veien. Det var jo business! Jeeper stappfulle med folk passerte meg på vei ned. Det gikk altså an å kjøpe seg skyss til/fra Cortalets for å så gå sjarmøretappen til topps - cowards ;-)

Veien - på vei ned

Fantastisk tur om jeg må få si det. Fjelltur i Pyrineene frister til gjentagelse :-)

De hjemme hadde forresten oversskyet mye av dagen....