Søk i denne bloggen

torsdag 27. juli 2017

Sommerferien 2017, uke 1 i Porto Maurizio

Sommerferien 2017 blir i Italia, 10-26. juli. Fra 10-16. juli er vi sammen med Hilde og Kurt Ove (og en gjeng andre) i huset deres Casa Lodgaard i Porto Maurizio. Porto Maurizio er en veldig idyllisk, liten småby på Liguriakysten - ca 1 t fra Nice.

11. juli 

Biltur til Rocchetta Nervina og Dolceacqua. Første del av bilturen ble litt luftigere og smalere enn tenkt - kun pga en liten feil i et kryss. Det spilte for så vidt ingen rolle å svinge av der, men det viste seg at denne vegen var både luftig og smal - og det er ikke alle som er like begeistret for sånne veier...

Roccetta Nervina er en bitteliten sjarmerende landsby ca 6 mil fra Porto Maurizio - i retning franske-grensa og rett inn i landet. Her bor det ca 2-300 personer. 
Roccetta Nervina

Legg til bildetekst

Det mest kjente med Roccetta Nervina er de irrgrønne badekulpene med kjempeklart vann. Dog får man en stor overraskelse når man bader der - det er iskaldt..... Og tidvis dukker det opp en og annen slange der også.
For å komme opp til badekulpen må man oppimellom noen hus på venstre siden av elva og følger stien noen 3-500 metre - og plutselig er man der.

Roccetta Nervina

Stas med hopping fra demningskanten
Etter bading i Roccetta Nervina, dvs det var bare noen som badet, kjørte vi 5 km retning hjemover (sjøen) og kom til Dolceacqua.
Dolceacqua har en fantastisk gamleby, med mange trange små smug - og på toppen et slott. Morsomt å gå i de trange smugene, noen under og gjennom husene. Fascinerende.
Gamlebuen i Dolceacqua. Broen helt til venstre er forøvrig foreviget av Claude Monet.

Smale smug i Dolceacqua
Det ble en finfin sightseeingrunde til Roccetta Nervina og Dolceaqcua. Visstnok skal det være ganske mange fine turmuligheter i området rundt Dolceaqcua, men det får bli en annen gang.

Måneskinn i Porto Maurizio - utsikt fra Casa Lodgaard

Porto Maurzio - samme utsikt som bildet over, men i dagslys. Fra Casa Lodgaard.

12. juli

Utflukt til Portofino, ca 2,5 t fra Porto Maurizio - østover (forbi Genova). Først plukket vi opp noen amerikanere på veien (som skal være på besøk til Hilde og KO) og deretter skal vi gå en fin tur over Portofino-halvøya - fra San Lorenzo della Costa til Portofino (ca 8-10 km). Vi parkerte i San Lorenzo della Costa og tar buss/taxi fra Portofino tilbake.
Like etter start i San Lorenzo della Costa. Utsikt ned mot Santa Margherita Ligure
Første del av turen gikk på fin bred tursti, og deretter måtte vi ned en mini Trollstigen-sti, også den fin, men bratt.
Mini-Trollstigen-sti
Etter Trollstigen delte stien seg og noen valgte å gå rett frem for å holde høyden, mens noen tok turen nedom San Fruttuoso - hvilket betyr en god del høydemeter ned og deretter opp igjen, men så verd det. Utrolig liten og koselig plass og amerikanerne tok seg en dukkert i samme slengen :-)
På vei ned til San Fruttuoso. Tårnet som såvidt er synlig er Torre Doria.

San Fruttuoso

San Fruttuoso

På vei opp fra San Fruttuoso
Etter en stund kom vi innpå stien til de andre igjen og slo følge videre til Portofino. Utrolig fint langs kyststien - litt mer luftig også (med tanke på varmen).
Kyststien mot Portofino

Huset midt i bildet (på den lille pynten) er Dolce & Gabbanas hus. Det ligger veldig avskjermet til, selv om veien går rett forbi på venstre side.
Etter en idyllisk tur langs kyststien og ned til Portofino kommer vi til koselige Portofino. Kjent for sin pittoreske havn og sin tilknytning til kjendiser - altså et ganske dyrt strøk. Insane priser på restauranter og insane pris på den 5 km lange turen til Santa Margeritha Ligure - så det ble buss på Anders og KO for å hente bilene, mens vi andre avventet litt og deretter begynte å gå. Det var faktisk en ganske fin sti/gangvei langs veien og litt opp fra veien - på rød løper faktisk.
Portofino - den pittoreske havna

Portofino, havna
På rød løper ut av Portofino

Dolce & Gabbana-huset

13. juli 

Rolig dag ved huset. På ettermiddagen dro vi til en vingård for vinsmaking, Poggio Dei Gorleri.  Poggio dei Gorleri ligger ca 8 km fra Porto Maurizio oppe på en høyde og hadde en super utsikt utover mot Diano Marina og Liguriakysten. Veldig fint, grønt og idyllisk sted.
Poggio dei Gorleri, med utsikt mot Diano Marino.


...mens vi venter på vin :-)

14. juli

Sykkeltur til San Remo og Ospedaletti
Den gamle jernbanestrekningen mellom San Lorenzo al Mare og Ospedaletti er asfaltert og blitt en fin sykkevei - 23 km en vei. Noen syklet fra huset (29 km en vei), og noen leide sykler fra San Lorenzo al Mare (Sykkelveien fra huset til San Lorenzo al Mare er ikke like sykkelvennlig, men går langs en veldig trafikkert vei. Ikke alle hadde lyst å sykle dette stykket - i tillegg til at det ikke var nok sykler til alle).

Sykkeltur fra San Lorenzo al Mare til San Remo og Ospedaletti.

På veien til San Remo syklet vi forbi Villa Nobel. Alfred Nobel kjøpte dette huset i 1891 og flyttet hit. Her etablerte han et nytt laboratorium og jobbet her i sine siste år. Han døde i San Remo i 1896, 63 år gammel.
Alfred Nobels hus like utenfor San Remo, Villa Nobel.

Stranda i San Remo.

En av mange tunneler - godt opplyst og godt merket.

Ved veis ende: Ospedaletti - og så samme vei tilbake
En super sykkeltur fra San Lorenzo al Mare til Ospedaletti og tilbake. Anbefales virkelig om man er i området.

Porto Maurizio - sett fra Casa Lodgaard

15. juli

Rolig dag ved huset, en liten tur på stranda, bystranda i Porto Maurizio, og en stor grillfest til kvelds med alle i huset og ett par-tre Porto Maurizio-ferierende trønderfamilier til :-D
Bystranda i Porto Maurizio

Og plutselig var ferien i Porto Maurizio over. Her fikk vi sett mye, var med mange fine mennesker (vi bodde vel 14 personer på det meste i huset), fikk latet oss litt og grilla oss ett par timer på stranda (som dog var noe overbefolket....). Porto Maurizio er virkelig en fin liten by og Casa Lodgaard like så. Tusen takk til Hilde og KO for gjestfriheten - som alltid. Tusen takk for oss :-)

....Nå går turen videre til Cortina d'Ampezzo i Dolomittene. 1 uke i den italienske fjellheimen - dog med overnatting på hotell ;-)

Sommerferie 2017, Uke 3, Verona og Venezia


Uke 3 av sommerferien, 23-26. juli. De siste dagene ferieres i Verona og omegn. Obligaorisk når man er i Verona under operafestivalen er selvsagt å se en opera... Billetter til Aida er kjøpt for en god stund siden. Spent på opplevelsen, men det hører jo hjemme når man først er der. Tror Anders ser frem til en opera ;-)

23. juli

Ankomstdag i Verona besto stort sett av å innlosjering og bli litt kjent i sentrum og opera til kvelds (fra kl 21-01.00, med oppmøte fra ca 20.15 - det ble en laaaang kveld...)
Verona. Anders foran elven Adige. Katedralen i Verona er der bak.
Verona har et mini-Colosseum: Arena di Verona. Det er dog egentlig ikke så lite, bare ikke så stort som Colosseum. Arena di Verona er faktisk tredje størst (etter Colosseum og Capua), og 50 år eldre enn Colosseum. Dette amfiteateret ble bygd år 30 AD, for gladiator- og dyrekampe. I antikken var det plass til 30 000, nå er det plass til 15 000 tilskuere. I 1117 ble det meste av ytterringen til bygningen ødelagt pga jordskjelv. Denne kalksteinen som raste ble brukt til andre bygninger.

Arenaen ble første gang brukt til opera i renessansen (ca 1850-årene), men dagens Operafestival startet i 10. august 1913 - på det som ville vært Guiseppe Verdis 100 årsdag. Oppsetningen var hans verk Aida. Etter 1913 har det vært operafestival hvert år, bortsett fra under verdenskrigene (1915-1918 og 1949-1945). Hvert år er det over 500 000 som ser en eller annen oppsetning på Arena Di Verona under Operafestivalen.  I de senere år har det vært konserter med verdenskjente artister her også.
Mini-Colosseum: Arena di Verona

Operaen vi så var faktisk Gusieppe Verdis Aida. En utrolig langtekkelig forestilling - den varte i 4 timer, inkl 3 pauser. Det føltes ut som enda lenger - antagelig fordi det var på italiensk (med engelsk teksting på si) og knallharde seter. Mannen foran oss sovnet i hvertfall :-D Men tross alt, nå har vi vært på opera i Verona - been there, done that :-)

I en av Veronas gågater i gamlebyen

24. juli

Som alltid vil jeg opp på en eller annen høyde (eller tårn) for å få utsikt over byen. Like utenfor sentrum ligger Santuario della Nostra Signora di Lourdes på en liten høyde. Ca 2 km fra der vi bodde, og ca 2,5 km fra katedralen i Verona sentrum.
Utsikten fra Santuario della Nostra Signora di Lourdes. Gamlebyen ligger innenfor elven.

Elva Adige, brua Ponte Pietra og Verona Cathedral
Verona er også kjent for at det er her Shakespears Romeo og Julie utspiller seg. De har til og med Julies hus med balkong der visstnok den berømte balkongscenen hvor Romeo klatrer opp til Julie har funnet sted. Vi var innom denne lille gårdsgangen, men her var det trangt og smekkfullt med folk - og umulig å ta bilde. I stedet fant vi Julies grav (som består av en tom sarkofag). Denne ligger under Chiesa di San Francesco al Corso.


Verona er en koselig by, litt større enn Trondheim. En fin gamleby med små, trange gater og noen store åpne plasser. Det meste i gamlebyen er bilfritt.
Piazza Bra, ved Arena di Verona (bak trærne).
Like ved Verona ligger vinområdet Valpolicella og Amarone - så det ble en biltur dit. Veldig landlig, grønt og idyllisk.

Valpolicella-dalen

Romantisk benk i San Giorgio di Valpolicella

Med utsikt over Valpolicella og mot Gardasjøen
Etter Valpolicella kjørte vi til Gardasjøen og Sirmione. Sirmione er en øy som ligger helt sør i Gardasjøen - og er knyttet til fastlandet med en liten bro. Et veldig fint sted, men også veldig turistifisert. Denne lille halvøya var godt tilrettelagt med parkering utenfor byporten - ikke så rart etter som det nesten ikke er mulig å kjøre der inne. Vi så en og annen bil til noen av eiendommene, men ellers bilfritt sted.
Brua inn til Sirmione - og Rocca Scaligera-borgen (fra 1200-tallet)

På Piazza Castello i Sirmione
Vi gikk hele øye rundt, dvs det er ca 1,5 km fra inngangen og til nordenden :-)
På nordenden av Sirmione - fascinerende steinformasjon i "fjæra"

25. juli

Dagstur til Venezia. Veldig praktisk å ta tog t/r Verona - Venezia. Da slipper vi å tenke på parkering og skyss fra parkeringsplassen og inn til Venezia.
Venezia. Canal Grande like ved jernbanestasjonen
Frem til 1800-tallet var Ponte di Rialto den eneste broen som knyttet de to sidene av Canal Grande sammen.
På broen er det butikker på begge sider - og en hel drøss med turister, som enten shopper souvernirer eller bare går rundt og glor.
Foran Ponte di Rialto
Ponte di Rialto





På Markusplassen - Markuskirken i bakgrunnen
Markusplassen - fra motsatt side

Utsikt over til Giudecca - en øy i Venezialagunen

Trange gater, smale kanaler, og gondoler - Venezia i et nøtteskall



Venezia består av mye vann, mange gondoler, mange trange gater, mye folk, det meste er dyrt, husk å beholde t-skjorta på (ulovlig å gå i bikini),

I en blogg fikk vi tips om en trattoria som ikke var overturistifisert og hadde insane turistpriser: Trattoria alla Madonna. En trattoria i en sidegate like ved Ponte di Rialto - med ok Venezia-priser og god mat :-)

Da var plutselig ferien over. I morgen er det hjemreise, med tidlig start fra Verona for å unngå morgenrushet rundt Milano. Vi har virkelig opplevd mye i Italia. Alt fra kystferie, fjellferie og storbyferie :-)