Søk i denne bloggen

søndag 28. august 2011

Vassendsetra 26-28.8.2011

Dametur med barn til fjells - to ivrige damer og 4 ikke fullt så ivrige barn...Vel, Tove og jeg fikk i allefall lurt dem med oss til fjells.... Turen går til Vassendsetra innerst ved Gjevilvatnet i Trollheimen.

Vi parkerte like innenfor Bårdsgården og en liten tur på 1,5-2 timer venter på oss. Turen startet i fint turvær - ikke for varmt og ikke for kaldt. Overskyet. 

Anne, Sander, Mathias og Lars på P-plassen ikke langt fra Bårdsgården 

2 damer og 4 barn klarer selvsagt å bruke litt tid i Oppdal sentrum og vi kom oss avgårde altfor sent fra parkeringsplassen. Innen vi kom frem til Vassendsetra var det stappmørkt.

Mathias og Sander på høyeste punktet mellom Bårdsagården og Vassendsetra

Ungdommene var ikke fullt så ivrige som mødrene på tur og det klaffet derfor ufattelig bra at setra hadde en dedikert JA-benk. Ungommene mått selsvagt posere på benken - det var jaggu ikke mye ja og positivitet i deres munn på turen for å si det sånn...
Sander, Lars, Anne og Mathias på JA-benken

Lørdag var det duket for tur og planen var å gå til Indre Gjevillvasskam - en flott topp like ved setra. Som sist gang (for 3 år siden) så skulle vi ta korteste vei opp mot toppen - de betyr veldig bratt og kratt... Etter en halvitmes vandring oppover med gretne og negative barn var tålmodigheten brukt opp og vi inngikk en avtale med ungdommene om å droppe turen i dag og gå via Okla på hjemturen søndag. Ungommene jublet og vi ruslet ned igjen mot setra igjen. Ny plan: gå til stranda for å ta en rast og bade :-)

På vei opp mot Hovmannshytten og Indre Gjevilvasskam. Utsikt over Vassendsetra og Okla. Dette var så langt vi kom på vår fjelltur lørdag.... 

På vei til stranda måtte ungdommene ta en kjapp hvil på setra i "strandstolene"...

Mathias, Anne og Lars foran Vassendsetra (TT-hytta)

Stranda ved Gjevilvatnet er en herlig lang-grunt sandstrand. Veldig god lufttemperatur, men en voldsom til pålandsvind gjorde det egentlig litt ruskete. Vi snakket om bading, men mp innrømme at det frister ikke helt i den vinden... og den vanntempen...
Sranda ved Gjevilvatnet. Herlig sandstrand!

Vi fant ly bak noe buskas på stranda og det ble relativt godt og varmt. Kanskje det blir bading likevel???
Rast i ly av kratt. Tove, Lars, Mahias, Sander og Anne. Hovmannshytten i bakgrunnen

Joda, Anne er badenymfe og var først uti. Det var fryktelig kaldt i vannet, men Anne holdt ut. Plutselig vrengte Mathias av seg klærne og løp villmann ut også.
Tove og jeg kunne ikke være dårligere... Vi vrengte av hvert et plagg - altså skinny dipping - og løp av gårde. Iiiiiskaldt. Gjevilvass-båten la fra kai 200 m bortenfor og dersom båt-turistene var noe oppmerksomme så kunne de få "god" underholdning.... Vi tok for sikkerhets skyld turen inn og ut to ganger - like kaldt begge ganger. Følgtes som 10 gr, men det var sikkert 14-15gr. Heldigvis var det sannsynligvis over 20 grader i lufta og godt og varmt å komme opp - til tross for vinden.
Det var faktisk ganske deilig med en dukkert til fjells :-)
Mathias og Anne på vei uti Gjevilvatnet

 Lars og Mathias ved kanininnhengningen. "Vegg i vegg" er hønseburet og det tilhørende hønsehuset.

Lars og Mathias ved kaninburet ved den private Vassendsetra
Mathias hadde fått tillatelse av eierne på den private Vassendsetra til å hente egg i hønsehuset. Eierne reiste hjem lørdag ettermiddag og vi kunne plukke egg om vi ville. Deilig med ferske egg til frokost. Det ble selvsagt et par i svinn.... Mathias skulle vise Anne, Lars og Sander at man kan klemme hardt uten at det går i stykker. Det semmer for såvidt, men da kan han ikke klemme neglene inn i egget - og vipps så sprutet det egg utover ansiktet og halsen til Sander... Ustyrtelig morsomt :-D
Mathias i hønsehuset og plukker egg til frokost
 Selvutløser er en herlig oppfinnelse. Her er hele tur-gjengen samlet på den "private" Vassendsetra:
Anne, Tove, Lars, Sander, Mathias og Ingrid. Okla i bakgrunnen. 
 Ut på etermiddagen ruslet vi til elva, brua og fossen ved setra. Vi fant ut at det så veldig fint ut å dusje i fossen - kanskje det blir en morrasdusj? Det er mye barn igjen i ungdommene og de er fremdeles glad i å leke ved/i vannet.
Anne, Sander, Lars og Mathias ved "fossen" lørdag
Utpå kveldingen tok Tove og jeg en kveldstur til kaia og vannet. Noen klarer jo ikke å sitte rolig så lenge i gangen.... Der sto en ATV og jeg klarte selvsagt ikke å la være å prøvesitte den litt... Mye barn igjen i mor også ;-)
Ingrid - mye barn igjen i den voksne kroppen....

Søndag er returdag og planen er å gå oppom Okla. Været sier noe annet.... Det har styrtregnet hele formiddagen og innen vi har vasket ferdig og kommet oss av gårde så har vannstanden i elva og bekkene steget enormt.
"Fossen" søndag etter en betydelig nedbørsmengde....

 Det plasket ned hele veien og enkelte var søkkvåte allerede etter 30 min gange. Ikke noe poeng i å gå oppom Okla - til mødrenes store skuffelse... Dvs det hadde ikke vært mye sjarm å gå dit i dag - vi sparer den til en senere anledning og ungdommene har jo lovt oss at vi skal oppom :-)

Lars, Mahias, Ingrid og Anne
En koselig avslutning med middag på Møllekroa på Oppdal. Ungdommene var foroldsvis fornøyde med oppholdet - de slapp jo realtivt billig unna med fjellturer, men vi mødrene vi glemmer nok ikke at de har lovt oss toppe av Okla ;-)

Takk for en suveren helg :-)

lørdag 20. august 2011

Pstereo Piknik på Marinen, 20.8.2011

Pstereo Piknik lørdag (20.8) formiddag på marinen: Kristine, Filip, Kristian R, Ivan, Simen, Mathias og Ingrid.
Pstereo-festivalen

Simen, Ivan og Mathias hadde med enhjuls-syklene og fikk mye oppmerksomhet av store og små. Fotografene for pstereo-festivalen tok flittig blider av dem.
Simen, Mathias og Ivan med enhjuls-syklene
Pstereo Piknik er et familie-arrangement i tilknytning til Pstereo-festivalen som er i helga, de mest kjente artistene der er nok Lissie, Wannskrækk, Håkan Hellstrøm og Susanne Sundfør. Pstereo Piknik byr på konserter, sirkus-sysler, grilling og mange andre aktiviteter. Veldig bra at de arrangerer noe for hele familien :)
Vi prøvde både rockering, ball-sjonglering, 'snurre-plate-på-pinne' - med ulik suksess...
G.O.D.S (Gode Ord Dør Sist) spilte la'mo-hip-hop og Hopalong Knut sin gla-musikk ska - til mors glede (den eneste som var fornøyd med det). Føler oss skikkelig kulturelle i dag og avslutter med kino: Få meg på, for faen :)
(Rio for Kristine og de to minste). Virkelig super lørdag i by'n :)
Hopalong Knut

onsdag 17. august 2011

Åpne sluser i Øvre og Nedre Leirfoss... 17.8.2011

Åpne sluser i Øvre Leirfoss...
Nidelva renner i strie strømmer og vannstanden er langt over det normale.
Øvre Leirfoss
Ufattelige vannmengder på kort tid - skjønner godt at det har flommet over en del i steder i Trøndelag ja. Der flyter alt som skulle ha blitt til "billig" strøm... Særlig, tror ikke det blir billigere strøm før det snør kremboller....
Øvre Leirfoss

Nedre Leirfoss har også slusene åpne. Fasinerende syn og vi var ikke alene om å ta turen for å skue vannmassene i fri flyt ned fossene. Nidelv-stien ligger under vann på enkelte steder.

Nedre Leirfoss

lørdag 13. august 2011

Sunndalsfjellene, 12-13. august 2011. Vangshaugen - Raubergshytta - Vangshaugen

Ny helg, ny fjelltur og nok en gang knallvær - man får det som man fortjener det :-)
Denne gang går turen sammen Tove i Sunndalsfjellene fra Vangshaugen til Raubergshytta via Svøubotning og Seterfjellet (1759 moh). Mesteparten av løypa er merket av turistforeningen, men vi må selvsagt legge turen i en liten omsløyfe via Seterfjellet. Er det lurt å gå av merkingen etter forrige helgs blemme???? Vel, vi tar i allefall sjansen (Tove er tøff som stoler på meg der ja...) ;-)

Startet fra Trondheim fredag morgen la avgårde til fjells straks vi kom til Vangshaugen. Knallvær, så det var lite lurt å legge igjen shortsen i by'n.... Tove var lur nok til å ta den med.
Tove på vei opp Svøulia. Storvatnet og Mardølhøa (1440 moh) i bakgrunnen.
Vangshaugen ligger helt til høyre ved vannet.
Flott tur opp Svøulia (her går det jevnt opp) og innover mot Svøubotnin (lett terreng). Fjellheimen er virkelig naturskjønn i det fantastiske været - vi koser oss veldig og føler oss svært priviligert som kan tusle på en slik tur.
Tove ved Svøubotnin og mot Stygglaupet. Vi skal faktisk oppover der borte....
 Etter å ha "klatret" opp de bratte bakkene mot Stygglaupet går vi bort fra stien og opp mot Seterfjellet. Vi må jo på en topp!!!! Mye stein og en litt smal rygg, men ikke smal nok til at vi feiger ut. Den var forresten ikke så smal når vi kom dit - ser alltid værre ut på avstand. Vi kom oss i allefall til "topps", toppen var mer en stor høyde. Dvs på østsiden så var det faktisk et stup, men det fikk vi aldri føling med. På toppen så vi ned på Raubergshytta, så ut som en bitteliten bu der nede...
På toppen av Seterfjellet (1759 moh). Raubergshytta ligger som en liten flekk like der nede.

Mye stein ned fra Seterfjellet, og vi skjønner hvorfor stien ikke går her... Fjellgeiter som vi er kommer vi oss "lett" ned. Vel fremme på Raubergshytta blir det middag og rødvin. Jeg har med maten og Tove vinen - vi prioriterer forskjellig ;-)
Hytta så rimelig tom ut og vi trodde vi skulle bli der alene, men neida. Det poppet frem den ene etter den andre og totalt ble vi 8 stk på hytta til slutt. Raubergshytta er en kjempefin selvbetjeningshytte. Det beste av alt er at "utedoen" er inne :-)
Henting av vann gjør vi i bekken/elva 100 m bortom hytta, men der er jo slettes ingen sak med "esel-bærestaget" som er tilgjengelig. Skikkelig praktisk, de er mulig å gå 100 m med fulle bøtter uten å søle ut noe.... med mindre man "dæljer" bøttene borti en eller annen stein da...

Tove henter vann tidlig lørdag morgen. Seterfjellet i bakgrunnen - der kom vi ned i går ettermiddag
Lørdag morgen våkner vi til solskinn og ikke så kaldt som fryktet/meldt. Vi er forholdsvis tidlig oppe og vi blir derfor forholdsvis tidlig ferdig til å legge ut på tur. Kl 10.00 er vi ferdig pakket og utsjekket og klar til å dra - tidlig for oss det. Turen går tilbake til Vangshaugen, men over Råstu (1673 moh). Kjekt å slippe å gå samme tur tur/retur - det var egentlig ingen tilfeldighet da.... godt planlagt sv oss bare :-)

Vi starter på merket sti og kommer etter hvert til et "veiskille". Vi skal altså mot Råstu. På veiskillet er det merket i ulike retninger, men ruten mot Råstu står det bare "Stien over Råstu er nedlagt"... Hva er det da?? Vel, vi tar i alle fall sjansen likevel - har jo tross alt gps, kart og kompass med (og en skikkelig kløpper på alt det der....)
På vei opp mot Råstu og høyden er det veldig kald vind. Lue og jakke må på - hansker også faktisk (i hvertfall for frossenpinnen meg)
Mye stein her også, veldig mye. men turen går greit. og er ikke altfor anstrengende. Resultatet av global oppvarming er godt synlig. På kartet er det merket av en forholdsvis stor isbre, men den er borte (det lille som er igjen kan karakteriseres som en liten snøflekk og er knapt nok synlig).

Ingrid på toppen av Råstu (1673 moh). Bak til venstre er Seterfjellet (1759 moh) der vi var i går.
På vei ned fra Råstu mot Vangshaugen ser vi et flyvrak. Det er visstnok et gammelt vrak fra krigen og ligger spredd utover et ganske stort område. Rart at ingen har fjernet det?? Ikke akkruat pent i fjellheimen
Flyvrak ved Råstu
 På vei ned fra Råstu blir det varmere og varmere jo lenger ned fra fjellet vi kommer. Dielig og vi må etterhvert kaste litt klær. Veldig fint ned over Vangsskardet - godt med litt grønt igjen og ikke bare gå på stein. Begynte å bli litt lei av den "helle-lagte" nedfarten - synd at "hellene" sto på høykant....
Tove på vei ned Vangskardet mot Vangshaugen
 Turen ned Vangskardet var kjapp - i hvertfall føltes det sånn - og plutselig var vi ved Vangshaugen igjen. Føltes som om det var lenge siden sist vi hadde vært der, men det var jo faktisk i går... Har opplevd mye på kort tid. Kort fortalt: fantastisk tur på alle mulige måter - vi får det som vi fortjener det ;-)

Vannet ved Vangshaugen ser veldig fristende ut og spørsmålet nå er: skal vi bade eller ikke bade i Storvatnet?? Tjass, vi endte på nei.... Tempen var nok ganske mye lavere enn det jeg pleier å bade i - det holdt lenge med å avkjøle tærne. Hadde nesten problemer med å stå på bena på de sleipe steinene, så det kunne kjapt endt med en dukkert likevel...
Ingrid avkjøler tærne i Storvatnet

fredag 5. august 2011

Fruhøtta, 1435 moh, i Trollheimen. 5.8.2011

Kristine og jeg på fjelltur, jippi :-)
Turen gikk til Fruhøtta, 1435 moh, i Trollheimen. Været var meldt bra - i hvertfall bra til å være turvær, sol/sky og 17-20 gr (og faktisk meldt litt regn, men det slapp vi unna - får det som man fortjener vettu ;-) )

Kjørte et lite stykke inn i Vinddøla og syklet en god del fra bommen ved Pebua og innover Vinddøla. Syklet selvsagt altfor og ble derfor en bommert med tanke på oppstigning. Ei med gps og ei med kart, to fjolls til fjells og det måtte gå som det gikk... (Vel, det skal sies at det var hun med kartet, altså meg, som var "fjollset" - og bommerten skal ikke avsløres, da får jeg aldri dra på tur igjen ;-) ).
Litt bratt terreng i tett bjørkekratt kombinert med bregner - masssse bregner (og alskens insekter som følger med der). Kan vel si det sånn at det er ikke mange som har gått de vi gikk, de fleste velger nok en annen rute for å komme til Fruhøtta - kjedelig gjeng ;-)
"Se alltid lyst på livet sa mor og far til meg" så det å sies at det postitive med bjørk og bregner er at vi kunne dra oss opp bakken/skråningen - litt avlasting til bena...
Ingrid blandt trær og bregner - masse bregner
Jaja, vi kom da oss opp og ut av kratt- og bregneland til slutt, en smule oppskrapet - blir ikke noe miniskjørt på en stund nei... Usikten var upåklagelig, alle insektene forsvant og vi tok en velfortjent pust i bakken.
Kristine på Stygglifjellet. Snota i bakgrunnen
 Oppstigningen av selve Fruhøtta var piece of cake (i forhold til det vi tidligere hadde forsert). Jevn oppstigning på stor stein og "oppstykket fjell", og akkurat passe bratt.
Kristine på vei opp Fruhøtta. Vinddøla (dalen) i bakgrunnen
 Omsider så vi toppen av varden og Fruhøtta flatet ut. Måtte selvsagt skrive oss inn i "topp-boken" og der sto det ikke mange. Boken var riktignok nesten utskrevet, men førstemann som hadde skrevet seg inn gjorde det i 1994... Utsikt over store deler av Trollheimen fra Fruhøtta. Snota, Neadalssnota, Pekhøtta og Trollhøtta. Ahhh, I feel free - herlig å være til topps og se "hele verden" rundt seg!
Fjolls til fjells.... Endelig på toppen, hipphurray :-) Pekhøtta i bakgrunnen.
 Nedturen var lett og fin. Vi fulgte "normal rute" - altså ingen særlige utfordringer. En del kratt der også og myyye myr. Vel nede på veien igjen så måtte vi rusle et stykke for å hente syklene. Sykkelturen tilbake gikk kjapt på fin og flat grusvei.
Må vel innrømme at vi lo en god del av turvalget opp til topps, men vi ville jo bare fylle ut heeele dagen med tur i det fine været... Vi startet fra parkeringen ca kl 10.00 og var tilbake ca kl 21- hvorfor skynde seg :-)
Fruhøtta, 1435 moh. Der har vi vøri...

mandag 1. august 2011

Klatring på Tikneppen, 1.8.2011

Ingrid i fjellveggen
 Ferieturen er over, men noen har fortsatt noen fridager igjen :-)
Mahias og Ingrid ble med onkel Erik og Lina Maria på klatring på Tikneppen. Hustrig og vanskelig nok for en litt pinglete mor.... Men kom til topps til slutt!!

Mathias til topps
Mathias er noe tøffere og smidigere enn sin mor og klatret noe enklere oppover. Han kom selvsagt også til topps. Erik sikrer.
Etterpå var det duket for bading i Kobberdammen for de tøffeste. Erik og Mathias tok en kjapp dukkert, men det var tydeligvis for kaldt til at de nøyt det og la på svøm....