Søk i denne bloggen

lørdag 19. mai 2018

Dronningkrona, 19.5.18

19. mai og knallvær - Dronningkrona er jo vårskituren over alle vårskiturer på rando :-)

Idyll på fergeleiet Kvanne, mens jeg venter på ferga til Rykkjem. Nordviksula topper der bak.
Alenetur i dag, og dermed gidda jeg ikke dra så tidlig - blir 10-ferga. Holder det når jeg har hele dagen å ta av, og ingen ting å rekke i kveld.
....og der kommer ferga - skal gå greit å ta den uten å bli sjøsyk på blekkstille vann ;-)

Kl 11.00 var skiene spent på sekken og klar til å gå. Jeg er forberedt på å forsere en del høydemetre til fots i dag. Det har jo smelta utrolig med snø i det siste. Til tross for enorme snømengder i vinter så har det tynntes bra de siste ukene.
Innerdalen - Norges vakreste dal. Innerdalstårnet skimtes såvidt.
Etter noen hundre meter til fots fra parkeringa kommer det et jorde, og stien opp starter bak løa. Denne stien går til venstre for elva Kvernåa. Det kan være lurt å gå på denne siden av elva opp så sent etter som det er uvisst hvordan det er å krysse elva langt der oppe - elva er sikkert åpen.



Ved ca 800 moh kunne jeg ta på skiene og følge det snødekte bekkefaret oppover. Relativt snøfritt i lyngen på denne høyden nå. Jeg fulgte et spor oppover, uvisst om det var fra dagen før eller i dag. 

På vei opp mot Sandvikhaugen

Bekkefarene er snødekte enda (men ikke Kvernåa). Viromkjerringa i bakgrunnen
Her går det jevnt og trutt oppover - ikkeuten grunn at det kalles 1000metersbakken... Seigt.

Tussdalsnebba og Hovsnebba t.v. Sandvikdalen rett der nede. Og Sunndalsøra nedi der (dvs nedenfor Tussdalsnebba/Hovsnebba)

Grøvelnebba
Etter en del forsering på ski oppover - og av og på med skiene noen ganger - ble det til slutt såpass bart og mye steinur at jeg måtte smekke på skiene på sekken igjen. Ikke så voldsomt behagelig å kravle opp steinur med randosko og etter en stund mista jeg tålmodigheten. Jeg kom til ei snørenne som gikk enten rett opp - eller rett ned. Hmmmm, skal jeg gidde å gå videre opp? Jeg skal jo mye lengre til høyre, og hvor mye steinur er det bortover der?? Det ble til at jeg tok av fellene og kjørte ned. Jeg så bare stein og stein og det fristet lite å traske mye mer i steinur. Jeg skal jo ned igjen også - og det er uaktuelt å gå ned.

Steinur og atter steinur.
Etter å a kjørt ned snørenna så jeg lenge sør i 1000-metersbakken. Her så det ut til å ligge endel snø (og 4 stk var på vei opp), men motivasjonen var borte og det frista lite å forsere noe steinur bortover for så å komme til snøen. Jeg kjørte ned..... Jeg kom ca halvveis til Dronninga i dag. Ny mulighet til neste år.
Snøfattig 1000-metersbakke.
Mamma og pappa var ute med bobilen og hadde akkurat ankommet Sunndalsøra. Jeg svingte innom der på bobiltreff på vei hjem i stedet ;-)
...og det kjipeste av alt, bare for å gjøre den "mislykka" dagen komplett, jeg punkterte på vei hjem... (heldigvis sivehull og oppdaga det ikke før dagen etter).

fredag 18. mai 2018

Tustnastabban - Innerbergsalen. 18.5.18

Hilde og jeg var gira på tur! Hilde var spesielt gira på en vår-fjellskitur til Neådalssnota, men etter som jeg var veldig usikker på hvor langt vi må bære skiene og om det er gjennomslagsføre så valgte vi (jeg) heller å gå for et kystnært fjell og til fots. Tustna er jo veldig kystnært - og instagrambilder fra forrige helg tyder på at det er snøfritt der. Den teknologien er fin å ha altså ;-)

Tustna er fascinerende: to små øyer med fjell som er over 900 moh. Innerbergssalen er faktisk det høyeste fjellet på en øy i sør-Norge.

Stabben, dvs Innerbergsalen t.v og selve Stabben t.h. Nonsknubben midt på.
Vi ankom Innerberg (innerst inne på vestsiden av øya Stabblandet) og kjørte nesten så langt veien går, dvs Hilde så plutselig skiltet med "Innerbergsalen" (og jeg så deretter stolpe nr 29 - som var tipset om i en peakbook-beskrivelse) - så da var det bare å rygge noen meter tilbake og parkere på et godt egnet sted.

Kl 10.30 var vi klare for oppstigning - fra 60 moh og opp til 908 moh. Litt overskyet når vi starta, men det letna mer og mer.


Skiltet som viser starten på stien, ved stolpe nr 29
På vei opp inne i skogen fikk vi hele tiden glimtvis se litt av utsikten mot Halsa, Vinjefjorden og Halsafjorden. Herlig!

Hilde på vei opp - godt fornøyd md utsikten allerede
For hver lille utsiktsplass inne i skogen var vi helt i ekstase over hvor fint det var. Det letna mer og mer, og helt vindstille i tillegg. For en dag det skal bli :-)
Vinjefjorden og inn i Skålvikfjorden

Oppoverturen gikk greit og radig. Ingen store utfordringer, annet enn at det går opp, opp, opp. Etter hvert ler vi av oss selv som var så i ekstase over utsikten mens vi enda var inne i skogen - hva skal vi si når vi nærmer oss toppen da?? Mye bedre der, selvsagt!

Vinjefjorden og Skålvikfjorden - og langt i det fjerne er Trollheimen med Dronningkrona, Skarfjellet....
Etter to relativt rolige timer var vi på toppen - og for en utsikt. Helt lekkert, hele Trollheimen i sør, Kristiansund i vest og Smøla i nord.

Girlsa med "verden for våre føtter".

Hilde ved varde nr 1, der hvor den beste utsikten er.

...og så på varde nr 2, på det høyeste punktet. Dette er meg, men begge måtte selvsagt oppå. Små barn, store gleder ;-)

Storøra (905 moh), nabofjellet i øst på den andre siden av dalen.

Skarven (896 moh) i vest, på naboøya Tustna.

Hilde har starta vandringa på ryggen langs Stabben, dvs fra Innerbergsalen til selve Stabben (over Nonsknubben). Smøla er langt der bak.

Lunsjpause på Nonsknubben. Her er det bare å ligge i lyngen og nyte - hvilket vi gjorde leeeeenge.
En lang, komfortabel og avslappende lunsj i lyngen på Nonsknubben var bare helt magisk. Sola varma, og ikke så mye vind. Mens vi lå å slappa av kom to lithauere vandrende. Vi slo av en prat og de skulle forsere pinaklene og over til selve Stabben - hvilket vi allerede har besluttet å ikke ta sjansen på.

For å komme over til Stabben må det forseres noen kløfter og pinakler, som er for hardhauser.... Hr er det luftig opp og ned. Lithauerne passerte oss og vi rusla etter hvert etter til Søre Stabben. Der ble vi sittende å se på at de forserte to av pinaklene, men de snudde før siste kløft til Stabben.

Stabben (827 moh) og midtre Stabben (811 moh) sett fra søre Stabben (798 moh)

Skarven, Jørgenvågssalen (bak) og Knubben helt til høyre - på Tustna.

Sålåsundet rett ned, deretter Vinjefjorden og midt i Halsafjorden.

Ryggen tilbake til Innerbergsalen (sett fra Søre Stabben)
Jeg prvøde meg på første kløft og første pinakkel, men snudde etter noen meter på vei opp første pinakkel. Det får bli en annen tur, og kanskje med et betryggende tau??
Hilde

Første kløft.

Første  og andre pinakkel. Det er ikke så bratt ut, men det er det altså....

Hilde utfordrer høydeskrekken, behersker det fint - og ikke rart hun veiver med flagget ;-)

Her har vi "gullrekka" i Trollheimen: Skjerdingen, Storsalen, Snøfjell, Såtbakkollen (og Tårnfjell og Innderdalstårnet i front), Skarfjellet, Kongskrona og Dronningkrona
Veien tilbake til varden på Innerbergsalen gikk radig.

Hilde har starta på veien ned fra Innerbergssalen

Etter som det var så fint vær, vindstille og helt herlig utsikt så var det ingen som ville ned riktig enda. Vi satte oss ned i lyngen like nedenfor toppen og bare nøyt utsikten og solstrålene. Magisk dag!

Siste stopp før det ikke er noen bønn, og i må gå videre. Vi satt sikkert her en time.
En helt fantastisk dag, uten stress og bare kos til fjells. Og ikke minst: kjempetrivelig turfølge. Kunne ikke fått en bedre dag enn dette, selv om det ikke ble vår-skitur.

Takk for turen, Hilde :-)

tirsdag 1. mai 2018

Fløtatind, 30.4.18

Turistforeningens hytte i Øksendalen ligger veldig fint til med tanke på overnatting for randofolket som vil nyte fjellene her oppe. 

Vi våknet til strålende sol og alt lå til rette for en super dag. Dog sov vi "litt" lenger enn forventet. Droppa vekkeklokke for vi regna med vi våkna kl 7 likevel. Det gjorde vi ikke - våkna ikke før over halv ni..... Vi kom oss altså ut på tur en god del senere en planlagt. Pyttsan, det er lyst lenge nå.
Fløtatind (1711 moh) står for tur!

Tove gjør klar sekk og ski.
 Hytta ligger vel på ca 200 moh og vi må nok regne med å gå til ca 5-600 moh før vi kan ta på skiene. Det blir en bra økt til fots først altså.

Tove på vei opp

Omsider kom i til snøen og fikk på ski - og da var det bare å fortsette å labbe avgårde. Vi var ikke alene, men de andre var litt tidligere ute... Det ble godt med spor til oss da.

Saufjellet sikte. Det er spor etter mange som har kjørt ned her - antagelig fra i går.

Vakre Øksendalen. Skrondalsneba (1462 moh) rett bak.

Tove i jevnt driv mot Saufjellet


Opp mot Saufjellet. Vakkert syn, sol og herlige svinger
En fantastisk dag og det er bare å nyte. Vi tok oss god tid oppover og noen småstopp her og der. Tove begynte å tvile på å nå toppen, men bestemte oss for å gå opp på Saufjellet og ta lunsj der - og deretter legge neste trekk.


Dagens lunsjutsikt: Fløtatind. Paradis!!

Et lunsjbilde må til :-)
Tove skysset meg av gårde til Fløtatind og ble sittende videre på lunsjplassen på Saufjellet - med streng beskjed om å gå videre mot Fløtatind om det ble kjedelig å sitte på Saufjellet. Ingen grunn til å dra ned på hytta enda i hvertfall.

Jeg fortsatt altså turen videre alene (dvs ikke helt alene - mange andre på tur i dag også). Det er alltid litt spennende med Fløtatind og hvordan det er å komme seg opp til selve toppen. Det er alltid en litt bratt kant man må opp og over - og litt skavlete andre steder.
Fløtatind! Ahhh, for en herlig bakke. Det gledes allerede til nedfarten.
 Jeg nådde kanten, fikk satt igjen skiene i bratta, og kravla opp kanten. Marsjen fra snø/skalvkanten var grei nok, men det er om å gjøre å ikke skli - da blir det langt ned.... Toppen ble i hvertfall nådd og det er en halt fantastisk utsikt der oppe. Ser både Trollheimen, Sunndalsfjella, Trollveggen, Eikesdalsvatnet, Eresfjorden mm. Sjøvdøla (1719 moh) vises også rett på andre siden av Eikesdalsvatnet. Dit skal jeg en gang.

Eikesdalsvatnet og Sjøvdøla og Nyheitinden. Gjuratinden ligger vel også der bak.

Eikesdalsvatnet

Skjorta og Litjskjorta - og Ryssdalsnebba
Når jeg sto på toppen tikket det inn en melding fra Tove om at hun var på vei mot Fløtatind. Jeg skjønte det - og knallbra!! Så da er det bare å kjøre ned til henne, og så bli med opp igjen. Det er bare så verd det :-D

Tok en liten vurdering på hvor jeg skulle gå ned. Enten den bratte kanten rett ned ved varden, eller gå tilbake samme vei som jeg kom opp. Ingen av delene fristet veldig, men jeg endte med å gå samme vei som opp. Litt ekkelt å gå ned og se hvor langt jeg kommer til å skli - om jeg sklir... Gikk helt problemfritt da, men greit å tenk konsekvenser så man er skjerpa.

Klar for nedkjøring!! Lovely. Pudder. Øksendalen venter der nede.
 Herlig bakke - pudder å greier. Ingen tvil om at det er verd å bli med opp en tur til når jeg traff på Tove. På med feller og så er det bare å traske opp den siste bakken på nytt.

Tove på vei opp siste biten. Det bratner til.
 Vi kravla oss først opp samme sted som jeg gjorde, men fortsatte ikke bort og opp til varden. Når vi sto ved skiene igjen så ropte det en unggutt at det var mye letter å gå opp lenger bort (der jeg droppa å gå ned isted). Vi bestemte oss for å gå å se, og kravla opp der også - og "vipps" på toppen. Tove synes det var litt ekkelt, men greide det - og synes det virkelig var verd det når hun kom på toppen. Utsikten her er helt upåklagelig, og jeg for min del hadde følt meg snytt om jeg ikke hadde fått oppleve den etter å ha strevd så mye for å nå toppen. Hun banna nok mye på meg underveis når jeg pusha litt, men satser på at det var glemt når Eikesdalen bredte seg utover ;-)

Greide det - Fløtatind!!! Det var nok en stund der nede i bakken at Tove ikke trodde hun skulle klare det, men jaggu ta, det er vilje av stål i den dama der!

Tove på vei ned "skavlen". Litt ekkelt for snøen er litt hard der, mer som hard skavlsnø.
 Vel nede til skiene igjen, og så er det bare å starte på pudderet. NICE!
Tove i fin stil på nei ned
Vi utnytta absolutt hele dagen i dag. Knallvær og knallføre, dvs knallføre til nesten siste slutt. Fra Saufjellet og ned så hadde blautsnøen fra i formiddag skaret seg og her var det helt håpløst å kjøre. Vi sank gjennom skarelaget og med skiene delvis nede i skara var det helt umulig å svinge. Her var det bare om å gjøre å komme helskinnet ned. Når trærne nærmet seg ga vi opp skiene og traska i snøen ned til der vi hang fra oss skoene i stedet. Umulig med unnamanøver i dette føret - hadde raskt havna i et tre....
 
Tove vel nede på hytta
En lang og herlig dag i dag, og veldig imponert over Tove som kom seg til topps. Det var mye vilje i dag, og hun påsto selv hun gikk på/ned tennene til slutt. Samma det, hun kom seg opp!

Nå blir det en natt til på Brandstadbu og så får vi se hva morgendagen bringer....

(Og morgendagen ble kun vask av hytte og kjøre hjem. Tanken var Ryssdalsnebba, men med 15 m/s i vind på toppen har vi ingenting der å gjøre.... I tillegg var det overskyet, litt lavt skydekke og noen regndråper i lufta). Utsettes til en senere gang.

Tusen takk for to supre turer, Tove! Dette må gjentas :-D