Dronningkrona, 19.5.18

19. mai og knallvær - Dronningkrona er jo vårskituren over alle vårskiturer på rando :-)

Idyll på fergeleiet Kvanne, mens jeg venter på ferga til Rykkjem. Nordviksula topper der bak.
Alenetur i dag, og dermed gidda jeg ikke dra så tidlig - blir 10-ferga. Holder det når jeg har hele dagen å ta av, og ingen ting å rekke i kveld.
....og der kommer ferga - skal gå greit å ta den uten å bli sjøsyk på blekkstille vann ;-)

Kl 11.00 var skiene spent på sekken og klar til å gå. Jeg er forberedt på å forsere en del høydemetre til fots i dag. Det har jo smelta utrolig med snø i det siste. Til tross for enorme snømengder i vinter så har det tynntes bra de siste ukene.
Innerdalen - Norges vakreste dal. Innerdalstårnet skimtes såvidt.
Etter noen hundre meter til fots fra parkeringa kommer det et jorde, og stien opp starter bak løa. Denne stien går til venstre for elva Kvernåa. Det kan være lurt å gå på denne siden av elva opp så sent etter som det er uvisst hvordan det er å krysse elva langt der oppe - elva er sikkert åpen.



Ved ca 800 moh kunne jeg ta på skiene og følge det snødekte bekkefaret oppover. Relativt snøfritt i lyngen på denne høyden nå. Jeg fulgte et spor oppover, uvisst om det var fra dagen før eller i dag. 

På vei opp mot Sandvikhaugen

Bekkefarene er snødekte enda (men ikke Kvernåa). Viromkjerringa i bakgrunnen
Her går det jevnt og trutt oppover - ikkeuten grunn at det kalles 1000metersbakken... Seigt.

Tussdalsnebba og Hovsnebba t.v. Sandvikdalen rett der nede. Og Sunndalsøra nedi der (dvs nedenfor Tussdalsnebba/Hovsnebba)

Grøvelnebba
Etter en del forsering på ski oppover - og av og på med skiene noen ganger - ble det til slutt såpass bart og mye steinur at jeg måtte smekke på skiene på sekken igjen. Ikke så voldsomt behagelig å kravle opp steinur med randosko og etter en stund mista jeg tålmodigheten. Jeg kom til ei snørenne som gikk enten rett opp - eller rett ned. Hmmmm, skal jeg gidde å gå videre opp? Jeg skal jo mye lengre til høyre, og hvor mye steinur er det bortover der?? Det ble til at jeg tok av fellene og kjørte ned. Jeg så bare stein og stein og det fristet lite å traske mye mer i steinur. Jeg skal jo ned igjen også - og det er uaktuelt å gå ned.

Steinur og atter steinur.
Etter å a kjørt ned snørenna så jeg lenge sør i 1000-metersbakken. Her så det ut til å ligge endel snø (og 4 stk var på vei opp), men motivasjonen var borte og det frista lite å forsere noe steinur bortover for så å komme til snøen. Jeg kjørte ned..... Jeg kom ca halvveis til Dronninga i dag. Ny mulighet til neste år.
Snøfattig 1000-metersbakke.
Mamma og pappa var ute med bobilen og hadde akkurat ankommet Sunndalsøra. Jeg svingte innom der på bobiltreff på vei hjem i stedet ;-)
...og det kjipeste av alt, bare for å gjøre den "mislykka" dagen komplett, jeg punkterte på vei hjem... (heldigvis sivehull og oppdaga det ikke før dagen etter).

Kommentarer