Rognnebba, 1497 moh, 24.9.2017

Strålende høstvær - og det må bare utnyttes i fjellet.

Erik er allerede i Vinddøldalen og har planer om tur til Rognnebba - og jeg er ganske snar med å hive meg med.

Turen til Rognnebba er lang og det er viktig å starte i rett tid etter som det nå er mørkt kl 20.00.

Vi sykler fra p-plassen i Vinddøla kl 09.00 og sykler ca 8 km innover - dvs helt inn til vannhuset i Vassdalen. Vi tenkte å sette fra oss syklene lenger ned, men møtte to lokale helter som anbefalte å ta med syklene litt lenger opp og heller holde høyden for å unngå den blaute myra i Fagerlidalen.

Idyllisk langs elva Vinddøla. Fruhøtta i all sin prakt i morrassola.

Erik sykler langs Vinddøla

 Vedlig kjekt å gjøre unna så langt stykke på sykkel. Flatt innover dalen, men en del opp mot vasshuset.

Vasshuset ved Vassdalselva

Fra vasshuset gikk vi litt oppover og holdt høyden bortover lia for å slippe å traske i blaut myr i Fagerlidalen.

Vinddøldalen - der vi kom i fra. P-plassen er i enden langt der nede.

Fagerlidalen, med Litjneba t.v, Rognnebba midt i og Fruhøtta t.h

 Ganske lettgått når vi runda "kammen" og kom inn i Fagerlidalen. Det har vart ganske tørt i det siste så myrene var ikke så våte som de kan være.

Rognnebba

 Vi passerer elva (Fagerlidalsbekken, men den er stor som ei elv) og fortsetter videre innover Fagerlidalen som skrår seg oppover mot Fagerlidalsvatna.

Erik med Fagerlidalen i bakgrunn - ferdigforsert.

 Nesten inne ved Fagerlidalsvatna skrår vi til høyre og starter oppstigningen til Litjnebba på 1246 moh. Dette er enkleste trase opp fra Fagerlidalen. Det er mulig å starte oppstigning mye tidligere, men da blir det mye laus ur, kliving og bratt.

På toppen av Litjnebba, 1246 moh, Rognnebba 1497 moh, t.v, Fruhøtta 1435 moh t.h.

 Forholdsvis enkelt å gå opp til Litjnebba. Noen gress/mose-skråninger som kan være litt sleipe, men ikke noe problem.
Etter Litjnebba må vi ned ca 150 høydemeter for så å starte opp mot selve Rognnebba. Herifra er det 400 høydemeter opp,

Rognnebba 1497 moh

Luftig splitthopp - og ser jo nesten spretten ut ;-)

Opp mot Rognnebba er det også noen klivepartier, men enkle sådanne. Her er det også noen gress/mosepartier oppover. Ikke krevende, annet enn at det går radig oppover da.

Erik på vei opp.

Rype

Erik med Romådalen der nede - og selveste "dronninga" i Trollheimen: Neådalssnota litt bak t.v.

Stort snøparti som må forseres. Blir lett nedover, det er bare å skli (men det er ganske bratt så be careful)

Trollhøtta-traversen med Pekhøtta

Tydalsnebba nærmest, og lenger bak har vi Innerdalen og alle de fine fjella der.

Erik skal helt til topps ;-)

 Selve toppen på Rognnebba er stor og flat. Vi må selvsagt gå runden for å se utover på alle sider.
Herlig vær her oppe og det var mulig å sitte ned litt her oppe. En sjokkispause var vel fortjent.

Mektige Snota-massivet. Snota var et fantastisk skue fra Rognnebba!

Litjnebba nede t.v, og Neådalssnota midt i bildet.

 Nedoverturen fra Rognnebba gikk helt fint. Egentlig ganske lett å gå ned på de store steinene da endel av dem lå liksom litt flatt (og sto ikke på høykant).
På vei ned fra Litjnebba ble det en liten pit-stop med brødpåfyll da her var det siste vi kom til å se av sola for dagen. Nedi dalen er det skyggenes dal på ettermiddagen. Kjekt å ta pit-stopen i sola.

Nede i Fagerlidalen igjen. Pekhøtta opp t.v, Fruhøtta rett frem

Pekhøtta

Forsering av Fagerlidalbekken

Fagerlidalbekken. Herlige høstfarger i fjellet.

Vi måtte hele veien bregne klokka litt slik at vi kom ned til syklene før det ble mørkt. Vi brukte 4 timer opp til Litjnebba, inkl lunsj, og totalt 5 t opp til Rognnebba (men da hadde vi sosa bort en del tid med syklinga og brukte lang tid fra syklinga til vi begynte å gå).

God beregning av tid: vi hadde planlagt å være tilbake til syklene kl 19, for å ha litt margin før det ble mørkt, og var tilbake 19.05.

Sykkelturen ned fra Vasshuset var litt bratt og steinete til meg innimellom. Erik syns det var artig da, jeg litt mer pysete...

Du verden det var herlig å komme ned på grusveien og sykle de 8 km til bila. Tenker med skrekk og gru om vi skulle gått dette stykket.

Turen ble på 37 km, hvorav ca 16 km på sykkel. 10,5 timer ble brukt totalt.

En lang, fin tur en herlig høstdag i fjellet. Måtte vi få flere slike :-D

Speedsightseeing i Kristiansand, 20.9.2017

Ny morgen, nye steder å se. I dag går turen til Baneheia - litt som Bymarka i Trondheim, men mye nærmere bykjernen.

Lett yr ved start og ca 11 gr - trøndervær med andre ord ;-)

Første stoppested er utsiktspunktet og får en fin oversikten over sentrum.

Her var det en brannpost fra ca 1830.

Fantastisk soloppgang innimellom lett yr og skyer:

Fra utsiktspunktet går turen i fint tilrettelagte grusstier forbi 1., 2. og 3. stampe - de tre små vannene på Baneheia. Navnet stammer fra at det ble anlagt en stampemølle i 1704 nede i byen som ble drevet på vann fra Baneheia. Innsjøen er oppdemmet.

Det er font tilrettelagt for bading i 3 stampe. Her er sandstranda på Eg-siden:

Turen videre går i skogen og til Ravnedalen. Dette er et parkanlegg som ble laget på 1870-tallet.

I Ravnedalen er det både kafé (bilder ovenfor) og en utescene:

Turstien rundt Bånetjønn:

Tilbake til 3.stampe:

....og så Posebyen:

Posebyen er nord-Europas største sammenhengende lave trehusbebyggelse. Området er over ti kvartaler. 

...og etter en fin morgenrunde venter ny dag ned seminar inne :-)

Speedsightseeing i Kristiansand, 19.9.2017

Studieveilederseminar i Kristiansand - og i ny by er det alltid forlokkende med litt speedsightseeing på morraskvisten. Har kun vært å besøkt Kaptein Sabeltann her før (og det er 16 år siden...) - og aldri i byen. 

Det er ikke akkurat sørlandsvær i dag, men heldigvis oppholds fra morran av i hvertfall.

Christiansholms festning (i grålysningen):

Ut mot Odderøya:

Morsomme sykkelstativ:

Fiskerbrygga - litt som Solsiden/Aker brygge med sine restauranter:

Konserthuset/operaen/teateret Kilden:

På tuppen av Odderøya og ut mot havet:

På Odderøya er det mange ruiner/rester etter batteri, signalstadjon osv fra 2.verdenskrig:

Dyrisk på Odderøya: 

....jeg sitter her på berget og ser utover havet.... Det er i hvertfall muligheter for det her - med radio med sørlandske perler:

Sjøfartsmonumentet i Kristiansand - i Nodeviga:

Inn mot sentrum og gjestehavna:

Rådhuskvartalet i Kristiansand og tårnet på Kristiansand brannvakt. Under nybygging av rådhuskvartalet ble den gamle fasaden og branntårnet tatt vare på:

Domkirka:

Morsomt bydelsnavn: Posebyen. Koselig trehusbebyggelsestrøk i sentrum:

Jepp, det var morgenens runde i Kristiansand - alltid gøy å se nye steder :-)

Trollhøttatraversen, Pekhøtta og Blånebba, 10.09.2017

En flott høstværsdag må benyttes på fjellet. Har lenge tenkt på å gå runden Trollhøtta-traversen, Pekhøtta og Blånebba, men det har liksom ikke blitt - i dag var dagen for det :-)

Har ikke organisert med noe følge, men jeg tar da turen like så godt alene.

Kjørte fra byen tidlig søndag morgen og inn mot Sunadalen og svingte av mot Øvstbødalen og deretter videre inn til Søyådalen - så langt veien gikk. 

4 gr i lufta når jeg startet, men klart og fint høstvær, dvs jeg fikk ikke nytt sola før et stykke opp lia.

Traversen i det fjerne, Blånebba til venstre

Fin sti mot og fordi sætrene, men det kan være lett og overse stien opp til Snøfjell og Trollhøtta - til tross for skilting der man skal ta av.

Skiltinga fra sæterstien og opp mot Snøfjell og Trollhøtta

Det er bare litt vanskelig å skjønne at stien går omtrent innpå hytteområdet og (nesten gjennom) ett tre. Stien er godt synlig når man får passert det treet.

Her opp går stien - ikke så tydelig akkurat her, men den blir greit synlig bak det 5-arma bjørketreet rett frem.

Fin sti helt opp til tregrensa. Her kommer også et stiskille og det er skiltet mot Trollhætta. Denne stien varer et godt stykke, men så forsvinner den mer og mer. Det gjør forsåvidt ikke noe for målet er i sikte mer eller mindre hele veien.

Nydelig morgen - med hele Trollhøtta-traversen i sikte. Blånebba til venstre og Pekhøtta skimtes såvidt til høyre for den,

Den første toppen på traversen er Nordre Trollhøtta, 1291 moh. Enkel kliving på et lite parti, ellers veldig greit å gå opp.

Første toppen på Trollhøtta, 1291 moh. 

Postkasse på toppen av Nordre Trollhøtta, Pekhøtta vises der bak.

Indre og Ytre Sula (Nordviksula)

Tustnastabban i det fjerne

Når man først har kommet opp på Nordre Trollhøtta så er det værste av stigninger unnagjort i hvertfall de kjedelige. Det er nå moroa begynner. Det er en herlig og spennende egg å gå langs.

Nå begynner moroa - fantastisk sti

Traversen er ikke altfor eksponert. Det er selvsagt en del smale passasjer og man bør ikke falle utfor, men såpass må det være på en fjelltur. Om man vil får man kjenne luftigheten. Det er endel artig klyving bort igjennom.

Topp nr 2, 1299 moh. To andre fjellvandrere er kommet opp.

Tilbakelagt travers

Her kan det se litt kinkig ut, men om man går ned til høyre så kliver man ganske greit opp på baksiden av "veggen".

Enda mer tilbaklagt travers

....og fremover.

...den smale sti.

...og her ser man resten av traversen.

Majestetiske Neådalssnota troner alene der bak

Tåga bak t.v, Trolla, Skarfjell, Vinnubreen med Kongen og Dronninga.

Hele traversen ferdiggått. Siste topp er på 1328 moh.

Neste stopp er Pekhøtta, 1396 moh. Snota bak til høyre.

Absolutt hele traversen inkl siste toppen på 1328 moh

Når man først er ferdig med traversen er det ikke lange stykket opp til Pekhøtta,ca 200 høydemetre. Det er nesten like greit å gå oppom både Pekhøtta og Blånebba fremfor å vri ned mot dalen og gå direkte tilbake. Litt fordi det er noen ekle svaberg man må sno seg unna og litt fordi dalen tilbake er enormt kjedelig å gå i. Man bruker selvsagt en del lenger tid på å om de to neste toppene, men det er verd det.

På toppen av Pekhøtta. Fruhøtta og Snota i bakgrunnen

På toppen av Pekhøtta var det en kjempestor snøhaug. Så nesten ut som snøhaugen i Granåsen som var lagres til vinteren. Pussig etter som toppen er ganske flat og med den store snøhaugen oppå. Rart den ikke har smelta.

Varden på Pekhøtta - og den store snøhaugen. Lagring av snø til neste vinter ;-)

Blånebba, 1422 moh

Turen ned fra Pekhøtta er lurest å gå lengst mulig bort mot Blånebba før man brekker ned. Tar man ned for tidlig er det veldig mye laus stein. Fint å gå ned fra "pynten" mot Blånebba. Der er det ei lita grønn-rand man kan følge.

Turen opp mot Blånebba er også fin. Det går selvsagt oppover, men ikke noe heftig. Litt lett kliving ett sted, men peanuts i forhold til resten.

Hele fjellkjeden. Botnvatnet i midten.

Panoramabilde av traversen, og Pekhøtta såvdit til venstre

Det er veldig fint å få med seg vestkanten av Blånebba. Her er det tre store varder. Man kan også få et glimt av vesteggen opp til Blånebba. Den er ganske så luftig.

De tre vardene på vestkanten av Blånebba.

Fra de tre vardene går man østover mot det høyeste punktet på Blånebba. Her er det varde og postkasse.

Turen ned fra Blånebba starter med en travers light. Det hadde regnet noen dråper og da ble det faktisk litt sleipt her.

På ve ned fra Blånebba - en liten travers light

Turen ned fra Blånebba er forholdsvis grei, men man kan komme borti noen partier med bratte. Det er gjort et forsøk på noe varding nedover og om man er oppmerksom og får med seg dette går det prolemfritt.

Vel nede i skaret er det bare å følge renna ned til vannet. Det er enklest. Deretter går man videre nedover, men litt bort (nordover) fra elva Styggåa. Stien ned til dalen er vanskelig å finne, men ligger ca 1-200 nord for elva.

Når man kommer på myra så er det hengt opp noe merking (del av veipinne + gammel rest av en pose) der stien starter.

Merkinga er ca midt i bildet her, ved tregrensa.

Merkinga er dog vanskelig å se på avstand, men om man følger nøye med kan man oppdage den. Det er veldig kjekt å komme seg på stien for å følge den ned til dalen.

Merkingen på enden av myra

Vel nede i dalen er den fin sti til sætrene.

Klokkargardssetra - og Trollhøttatraversen

Ved Holtasætra er det skilt til Trollhøtta og Snøfjellet. Følg den og vi kan passere elva på bru. Fra brua går det fin sti tilbake til Vassendsætra og Mellingsæter og deretter bila.

Brua over elva

Trollhøtta-traversen er vel så fin som Romsdalseggen. Romsdalseggen har fin utsikt ned til Rauma, men det begynner å bli vel folksomt der. På Trollhøtta-traversen kan man gå ganske i fred. Jeg traff på to karer (som skulle gå samme rute) og så 4 stk som kom lenger bak. Altså totalt 7 stk på søndagstur her i dag.

En super tur, med ca 10 timers gange (inkl pauser). Startet i strålende sol, utpå dagen skyet det litt over og kom noen få regndråper, men det klarna litt opp igjen. Lite vind. Helt fint turvær :-)