Søk i denne bloggen

mandag 23. oktober 2017

Speedsightseeing i Krakow, dag 3. 22.10.2017

Lufteturen på dag tre ble relativt rolig i et turområde i nærheten av hotellet. Skogsområde Skalki Twardowskiego. I en av inngangene til området sto en Elvis-statue. Dette er den styggeste og mest merkelige statuen jeg har sett. Tror The King hadde snudd seg i graven om han hadde sett dette:





I dette skogsområdet er det flere grotter, ganske store også (vel, egentlig vet jeg ikke for jeg tør ikke gå mer enn 2 meter inn...)



Sti-løping


Helt siden fredag morgen har Krakow vært deit av lavt skydekke, eller er det fog eller smog?? Det har vært meldt skyfritt, men sola har ikke akkurat vært synlig. Sikten var tidvis mer som bare 100m.

Innsjøen Zakrzowek - ikke mye sikt...


...men for første gang på flere dager kom det noen stråler gjennom skylaget og det ble litt sikt. Fin liten innsjø med klipperand rundt.


Innsjøen har et lite dykkersenter, uvisst hva det er å dykke etter i denne innsjøen...



....og i et 5-minutts øyeblikk kunne jeg spotte solas silhuett i skylaget, yeih:


Det var denne morgenens, og for denne gang siste  luftetur Krakow morgen :-)

Speedsightseeing i Krakow, dag 2. 21.10.17

Speedsightseeing dag to blir litt tema 2. verdenskrig med bl.a Ghetto hero square, apoteket,Oscar Schindlers fabrikk, Plaszow konsentrasjonsleir.


Gang-og sykkelbrua sett undenfra:



Akrobatiske skulpturer langs hele brua:


Ghetto Hero square: her er det 70 tomme stoler spredd utover plassen. Plassen er på det som var sentret av Krakows ghetto. Stolene symboliserer tragedien med de polske jødene og krakows innbyggere som ble holdt innesperra i ghettoen under 2.verdenskrig av tyskerne og deretter drept.


Apoteket Under the eagle. Dette apoteket ble drevet av en polakk under okkupasjonen i 2. verdenskrig. Han og betjeningen var de eneste polakkene som fikk jobbe i den jødiske ghettoen under okkupasjonen. Han risikerte livet og hjalp jøder ut av ghettoen med falske pass.



Oscar Schindlers fabrikk (emaljefabrikk). Mer kjent for å ha skaffet rundt 1300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. Han skjermet arbeiderne sine og gjorde alt han kunne for å redde sine jøder fra tyskerne. Han fikk også organisert slik at hans jøder ble overført til en fabrikk i Tsjekkoslovakia når den røde arme rykket nærmere og tyskerne planla å henrette samtlige fanger.


Er det Schindlers jøder??


Litt sør for Schindlers fabrikk lå Plaszow konsentrasjonsleir. Her ble jøder fra den jødiske ghettoen i krakow flyttet til. Leiren ble fullstendig demontert og forlatt som et åpent jorde da Den røde arme nærmet seg krakow. De inntok området i januar 1945. De døde som lå i ulike massegraver var gravd opp og brent på stedet.



Minnesmerke etter massedrapene av jødene i Plaszow konsentrasjonsleir i perioden 1943-45.


Fronten av minnesmerket er av fem figurer. Disse fem representerer de fem landene til Plaszow-ofrene.


Etter en runde på friluftsområdet etter Plaszow tok jeg turen innom Krakus mound, en av fore kunstige høyder i krakow. Denne har en diameter på 60 m og en høyde på 16 m. Krakus mound sies å blitt til av det sørgende landsbyfolket ved at de fylte sand og skit i lommer og ermer for å lage et fjell som raget høyere enn resten av landskapet som kon Krakus hadde.


Smog eller fog, vet ikke, men noen utsikt fra Krakus mound var det ikke i dag. Normalt ser man sentrum herifra



Etter speedsightseeing-runden ble det en dusj og lang frokost - for så å dra til saltgruvene.

Her på vei 135 m ned til gruva



Krakow er bygd opp av midler som saltgruvene skaffet.

Kopernikus - i salt:


Storsalen:


Nede i gruva var det klargjort for underjordisk boksekamp samme kveld - med fancysmancy middag. Fint oppdelt i hvertfall:


Saltgruva er et facsinerende skue. Ufattelig stort og myyye salt.

fredag 20. oktober 2017

Speedsightseeing i Krakow, dag 1. 20.10.17

Jobbtur til Krakow - og med lange møtedager er det ekstra viktig å få speedsights'et litt på morran. Kjekt å få rørt seg litt før man skal sitte rolig over lengre tid.

Ca 9 grader og tett tåke. Det er meldt sol i dag, og håper sola etterhvert får tak og dermed får fjerna tåka. Veldig dårlig sikt og tar dermed den trygge ruta i sentrum (og ikke en plankagt rute i noe som er ala litt skogområde).

Hotellet ligger på andre siden av elven Wisla i forholdt til Wawel-høyden. Turen går dermed først over brua og til Wawel-høyden (slottet og katedralen).

Wawel-slottet på Wawel-høyden - i tåka...

Krakows "Walk of fame"... For det meste ukjente polakker (eller noe??). Celine Dion, Scorpions og Michael Jackson var de 3 kjente.

The Wawel Dragon - og rett bak til venstre er utgangen fra dragens grotte.
Wawel-høyden omtales som Polens akropolis med sine polske nasjonalskatter: Wawel-katedralen og kongeslottet på Wawel.
Dagens katedrale fra 13-hundretallet (den første er fra 1020). I katedralen er den store Sigismundklokken. Denne krikeklokka er på 8 tonn og ble laget i 1520. Klokka brukes bare ved store anledninger, som for å markere krig, fred, 1. påskedag eller valg av ny pave.
Wawel-katedralen

Arkadegårdsplassen: en av gårdsplassene til slotts-komplekset på Wawelhøyden

Pave Johannes Paul II er født ikke så langt fra Krakow. Han er naturligvis Krakows og Polens stolthet - og da er det naturlig å ha et stort monument av ham på Wawel-høyden ved katedralen. Her hadde han sin første messe som prest.

Pave Johannes Paul II. Det har tydeligvis nettopp vært en markering. Antagelig fordi han ble valgt til pave 16. oktober (dog i 1978)
Ulica Kanonizca er en koselig gammelgate i Krakow. Her bodde bl.a Pave Johannes Paul II fra 1951-63 (altså lenge før han ble pave). Her er det nå Pavemuseum.
Ulica Kanonicza. Koselig "gammlegate" rett nord for Wawelhøyden og opp mot hovedtorget 
Gamlebyen i Krakow er på Unescos verdensarvliste og på Unesco City of LItteratur. I Ulica Kanonizca ligger Bona Books and Coffee: bokhandel og cafe.
Bona Books and caffee. Artig dekorasjon i mur av bøker og personer utenfor bok/kafeen.

Rynek Glowny er hovedtorget/markedsplassen i Krakow og ligger midt i gamlebyen. Markedsplassen ble anlagt i 1253 og regnes som en av verdens vakreste. Dette er fortsatt byens samlingspunkt og plassen er omringet av kafeer og restauranter. Plassen er på 200 m x 200 m.

Sukiennice - kleshallen på hovedtorget i Krakow: Rynek Glowny

Mariakirken fra 1400-tallet. På Rynek Glowny

Florianska: en av handlegatene i Krakow - dog ganske dødt her så tidlig på morran

Tidligere gikk det en bymur rundt hele gamlebyen. Denne er for det meste revet, men det gjenstår fortsatt litt av denne innenfor Barbican. Her er det ca 100 meters lengde med mur og 4 tårn. Resten av bymuren er nå erstattet med park og grøntarealer.

Barbican - "forposten" til bymuren inn til gamlebyen
Bymuren med inngangen til Florianska:
Bymuren inn mot gamlebyen
Rundt gamlebyen er det nå en park med planter og trær: Planty
Gamlebyen er omringet av en park: Planty, med asfaltstier da...
Dårlig sikt i dag og ikke mye staselige bilder, men det har sin sjarm med tåkete bilder også ;-)
Fin luftetur på morraskvisten. Den største utfordringen er at det ikke blir lyst før kl 7.10 og møtet starter kl 8.30.... Det ble en kjapp dusj - og medbrakt frokost inn på møtet. Men det funka fint  for meg ;-)

søndag 1. oktober 2017

Midtre Gjevilvasskam, 1627 moh, 30.9.2017

I dag skal det bli morsom ryggrangling opp til Midtre Gjevilvasskam. Det eneste som bekymrer meg er den sterke vinden. Det har ula godt ute utenfor Skifer på Oppdal i natt. Kan hende vi har like flaks som jeg hadde i går og at deler av turen blir litt i le av fjellet.

Etter en god frokost på Skifer kjører vi mot Gjevilvasshytta og deretter så langt det er mulig, dvs forbi den vanlige parkeringa når man skal til f.eks Blåhø.

Hanne, portpiken, er klar for start
Vi fortsetter langs veien og innover til Håmmårsætra langs Gjeveilvatnet. Fra Håmmårsætra blir veien en fin og merket sti til Rensbekksætra. Vi går ca 5 km langsvannet før vi kommer til Rensbekksætra. Bruker ca 1 t og 10 min. Lettgått terreng.
Snydda/Okla og Gjevilvatnet. Utsikten fra stien mot Rensbekksætra - de få gangene det åpnet seg inni skauen.

Herlige høstfarger i fjellet. Her ser vi mot Vassendsætra, dvs innerst ved Gjevilvatnet. Langt der bak kan vi bl.a se Storsalen.
Ved Rensbekksætra krysser vi Rensbekken og brekker deretter av merkastien og oppover mot Midtre Gjevilvasskam. En tydelig sti går oppover langs Rensbekken.
Fortoppen til Midtre Gjevilvasskam, 1412 moh, til høyre ser vi ryggen mot selveste Midtre Gjevilvasskammen. T.v er Indre Gjevilvasskam
Oppe på flata fortsetter vi langs stien innover mot Rensbekktjønna. Ved ca midt på vannet starter vi å gå skråss oppover og treffer etterhvert på stien som kommer opp fra renna innerst i dalen.
Rensbekken ned til Rensbekktjønna. Her skal det være mulig å gå ned på venstre side av elva (vestsiden).
Det er relativt greit terreng oppover, men bratt, så det er bare å sette på lavgiret og tråkke jevnt og trutt oppover.
Hanne på vei opp, opp opp

Hemre Gjevilvasskam, med de "berømte", vanskelige sprekkene. Planen er å gå disse på returen - uvisst om vi klarer det.

Eggen opp til Midtre Gjevilvasskam. Varden står på den bakerste toppen. Morsom ryggrangling i vente.
Det går relativt greit oppover, og veldig greit når vi treffer på stien. Denne er delvis merket med noen små varder underveis - da har vi noe å feste blikket på oppover.... Hjelper litt på psyken opp lia det.

Vinden øker på jo høyere vi kommer. Like før fortoppen finner vi et noenlunde vindstille sted innimellom steinene/fjellet og tar en velfortjent matpause her. Det blir ikke lange pausen da det er noe hustrig. Temperaturen er nok ikke mye mer enn 5-6 grader oppi fjellet.

Utsikten ved første matpause: Hemre Gjevilvasskam med Blåhø der bak. Herlig skue!
Etter mat er det kort vei til fortoppen til Midtre Gjevilvasskam, 1412 moh. Vi har nå ferdig med alle slite-høydemetrene oppover, de siste 200 høydemetrene blir bare moro.

Vi kommer opp ca 100 m nord for fortoppen, men vi må selvsagt ta turen bortom. Vi skal ikke gå glipp av noen utsikt ;-)
Vinden er relativt sterk på fortoppen og vi mer eller mindre kryper ut mot varden for å se utover. Vi tar ingen sjanser på at det skal komme et skikkelig vindkast å blåse oss bortover.

Hanne skuer utover Gjevilvatnet, ved varden på fortoppen til Midtre Gjevilvasskam

Vassendsetra innerst ved Gjevilvatnet. Storlidalen lenger bak med bl.a Storsalen. Indre Gjevilvasskam helt til høyre.

Ryggen opp til Midtre Gjevilvasskam. Heftig og herlig :-D

Litt klyving venter...

Gjevilvatnet og fortoppen til Midtre t.h. Steinura på siste halvdel oppmot fortoppen er "renna" vi gikk opp.

Toppvarden er såvidt synlig som en liten klump, ca midt på eggen ovenfor det mørke partiet i midten.
Her klyves det. Gøy :-D


Meg. Oppe på en nabb.

Messinglav på fjellet. Er jo med en biolog på tur, så det var klar beskjed om å ta med det fine oransje lavet på bildet - og så lærte jeg noe nytt også da (har aldri hørt om messinglav) ;-)
Turen videre oppover går fint. Vinden er overkommelig og skaper ikke trøbbel opp ryggen. Enda. Vi krongler oss oppover et skar med mye laus sand/grus og kommer opp på eggen - og her gyver det jaggu laus med sterk vind. Vi krummer ryggen og kommer oss i le bak kanten på motsatt side. En liten pustepause her før vi fortsetter bortover.

Hanne, en pust i bakken i le av vinden som uler kraftig bak oss. Utsikt over vannet på 1229 moh, Hemre Gjevilvasskam og Blåhø. Trollhøtta i Jøldalen ruver langt der bak t.v.

Tilbakelagt rygg - det ser ganske flatt ut, men det har faktisk vært noe klyving - dog for det meste enkelt :-)

Hanne i ly for vinden. Det blåser kraftig på venstre side av ryggen. Toppvarden ser ut som en brystvorte der oppe på toppen.
Stien fortsetter nesten på toppen av ryggen, men vi holder oss litt lenger ned på siden for å være mest mulig i le. Det er sterk vind, med enda sterkere kastvinder på toppen av eggen - altså ikke noe å utsette seg for.
Siste del av ryggen. Toppvarden ser fortsatt ut som en brystvorte der oppe.
Før den siste oppstigninga dreier stien ned mot vest. Første del er grei for vi får vinden rett i mot og blåser dermed bare hardt inn i den brede veggen. Stien fortsetter deretter litt mer ut på kanten og vi snor oss bortover. Jeg går først, det begynner å bli bratt nedenfor og jeg sier til Hanne "nå begynner jeg å bli skeptisk".... Vinden tatt i betraktning. Jeg runder "hjørnet" for å se fortsettelsen og om det er bredt og fint rundt hjørnet, men synet som dukker opp er ikke særlig betryggende. Stien går på en smal, smal kant litt nedover og er lite lysten på å gå ditover i denne vinden. "Jeg tror vi stopper her, men se du også". Hanne lurkikker rundt "hjørnet" og drar samme konklusjon: hit, men ikke lenger...
Så nære toppen (ca 20-40 høydemetre?), dog likevel så fjernt å komme dit opp i dag.

Hit, men ikke lenger. Dvs vi rundet stien ut på pynten der og stoppet ved neste "runding" - der var det enda heftigere vind.
Vi tråkla oss tilbake til andre siden av eggen og fikk litt mer ly, før vi la videre slagplan. Skal vi returnere samme vei eller skal vi komme oss ned til vannet på 1229 moh mellom Midtre og Hemre Gjevilvasskam.
Vi endte opp med å gå ned til vannet. Noe bratt, og mye laus stein nedover - og også store partier med hard snø/bre. Vi unngikk den harde snøen. Ingen var lysten på en ufrivvillig rutsjetur nedover der i bratta og ende opp nederst i steinura godt forslått. Vi er gode på å velge det trygge, heldigvis.

Vi er rutinerte og går siksak nedover for å ikke løse ut steinras på den som går foran. De flate steinene kan få god fart nedover.
Hanne på vei ned laus-steinura.

Snart nede på vannet på 1229.

Langt der oppe var vi - like ved siste nabb.

Neste slagplan å legge: skal vi gå ned langs elva og ned til Renbekktjønna (der vi starta oppturen) eller skal vi gå rundt Hemre Gjevilvasskam og til Kamtjønning og på merket TT-sti tilbake.
Vi var noe usikre på nedstigninga til Renbekktjønna, men jeg hadde lest om folk som har gått der i bratta på gress (sleip gress om bløtt). Et kjapt tidsestimat av Hanne tilsa at vi kom til å bruke ca 3,5 t den veien (og er ved bila ca kl 17) - mot kanskje 2,5 t ved å gå ned til Gjevilvatnet og følge den kjedelige stien tilbake. Etter som vi var noe utrygge på denne valgte vi igjen det trygge (har blitt så fornuftig på gammeldagan vettu) og gikk om Kamtjønnin.
Planen om å gå over Hemre har vi slått fra oss for lenge siden. Hakkene kommer til å være som en skikkelig vindtunnel og sette skikkelig fart i åpningene. Ingen grunn til å henge på kantene i disse vindtunnelene.

Midtre Gjevilvasskam. Det ser ikke helt overkommelig ut å gå ned der vi gjorde det.... Vi kom oss ned like til venstre for den store snøflekken helt t.v. Og vi snudde ved siste nabb opp - rett ovenfor midten på den store snøflekken nr 2. 
Vi fikk kryssa elva ved sørmunningen av vannet. Enkelt å krysse her - ihvertfall så sent på høsten.
Dalen gikk vi relativt raskt. Enkelt terreng, men for å si det sånn: alt var enkelt etter vindturen på eggen der vi stoppet og nedsstigningen fra eggen i lausura.
Hanne, med lørdagsgodtposen sin i handa :-D Utsikt mot Riaren rett bak.

Ny matpause ble tatt i skaret før vi runder Hemre. Her dukket det plutselig en vindstille sitteplass. Vi fikk også selskap av en røyskatt - eller var det snømus?? Vanskelig å si... Fikk ikke sett halen - røyskattas hale er lengre og har en svart dusk på enden. Den var i hvertfall nysgjerrig og holdt oss under oppsikt.
Kamtjønnn, dvs den lengst nord. Hemre Gjevilvasskam t.h.
Ved Kamtjønnin kom vi inn på den merkede TT-stien som går mellom Trollheimshytta og Gjevilvasshytta. Herifra er det ca 10 km til bila. Vinden er fortsatt kraftig - i mot - og begynner å bli ganske susa i øra og i hodet. Det skal bli godt å komme ned i skogen og få litt mer stillhet og ro rundt øra.

Hemre Gjevilvasskam - med de berømte, utfordrende hakkene. (Resten av kammen tror jeg er relativt lite spennende). Vi er fortsatt uvitende om vi hadde tatt sjansen på å forsere disse. Må bli neste gang.
Kryssingen av Gravbekken går uproblematisk, det er jo laget så fin steinpassasje over. Det vanskeligste er faktisk å holde balansen på steinene pga vinden...
Blåhø, 1671 moh, Trollheimens høyeste fjell (når man ser bort i fra Sunndalsfjellene i Trollheimen). Gravbekken er forsert.
Det er lettgått å gå langs merka-stien, men dog drygt og spesielt drygt i den sterke motvinden. Gleden er derfor stor når vi omsider har kryssa elva (Gravbekken) og etterhver endelig begynner å helle nedover lia. Ikke minst fordi vinden roer seg litt her.
Gjevilvatnet
Det ble en lang tur i dag, og føltes nok litt lenger pga vinden som vi måtte kjempe så innmari i mot tidvis. Vi fikk dog en fin tur ut i det fri, og fikk gått morsom ryggrangling (til det ikke ble så morsomt lenger) - og vi fikk også bekreftet overfor oss selv at vi tar til vettet og er fornuftige når det trengs.

Selv om vi ikke nådde toppen helt så ble ikke turen noe særlig kortere. Vi var jo tross alt nesten oppe og resten av ruta var ganske lik. Totalt ble det nok ca 25 km og vi var tilbake til bila kl 17.05 - 5 min etter Hannes skjema (veldig så godkjent). Vi brukte litt over 8 t på turen.

Takk for en fin tur, tross alt, Hanne. Denne må selvsagt gjentas i bedre vindforhold ;-)