Speedsightseeing dag to blir litt tema 2. verdenskrig med bl.a Ghetto hero square, apoteket,Oscar Schindlers fabrikk, Plaszow konsentrasjonsleir.
Gang-og sykkelbrua sett undenfra:
Akrobatiske skulpturer langs hele brua:
Ghetto Hero square: her er det 70 tomme stoler spredd utover plassen. Plassen er på det som var sentret av Krakows ghetto. Stolene symboliserer tragedien med de polske jødene og krakows innbyggere som ble holdt innesperra i ghettoen under 2.verdenskrig av tyskerne og deretter drept.
Apoteket Under the eagle. Dette apoteket ble drevet av en polakk under okkupasjonen i 2. verdenskrig. Han og betjeningen var de eneste polakkene som fikk jobbe i den jødiske ghettoen under okkupasjonen. Han risikerte livet og hjalp jøder ut av ghettoen med falske pass.
Er det Schindlers jøder??
Litt sør for Schindlers fabrikk lå Plaszow konsentrasjonsleir. Her ble jøder fra den jødiske ghettoen i krakow flyttet til. Leiren ble fullstendig demontert og forlatt som et åpent jorde da Den røde arme nærmet seg krakow. De inntok området i januar 1945. De døde som lå i ulike massegraver var gravd opp og brent på stedet.
Minnesmerke etter massedrapene av jødene i Plaszow konsentrasjonsleir i perioden 1943-45.
Fronten av minnesmerket er av fem figurer. Disse fem representerer de fem landene til Plaszow-ofrene.
Her på vei 135 m ned til gruva
Krakow er bygd opp av midler som saltgruvene skaffet.
Kopernikus - i salt:
Storsalen:
Gang-og sykkelbrua sett undenfra:
Akrobatiske skulpturer langs hele brua:
Ghetto Hero square: her er det 70 tomme stoler spredd utover plassen. Plassen er på det som var sentret av Krakows ghetto. Stolene symboliserer tragedien med de polske jødene og krakows innbyggere som ble holdt innesperra i ghettoen under 2.verdenskrig av tyskerne og deretter drept.
Apoteket Under the eagle. Dette apoteket ble drevet av en polakk under okkupasjonen i 2. verdenskrig. Han og betjeningen var de eneste polakkene som fikk jobbe i den jødiske ghettoen under okkupasjonen. Han risikerte livet og hjalp jøder ut av ghettoen med falske pass.
Oscar Schindlers fabrikk (emaljefabrikk). Mer kjent for å ha skaffet rundt 1300 jødiske slavearbeidere til å arbeide på fabrikken. Han skjermet arbeiderne sine og gjorde alt han kunne for å redde sine jøder fra tyskerne. Han fikk også organisert slik at hans jøder ble overført til en fabrikk i Tsjekkoslovakia når den røde arme rykket nærmere og tyskerne planla å henrette samtlige fanger.
Er det Schindlers jøder??
Litt sør for Schindlers fabrikk lå Plaszow konsentrasjonsleir. Her ble jøder fra den jødiske ghettoen i krakow flyttet til. Leiren ble fullstendig demontert og forlatt som et åpent jorde da Den røde arme nærmet seg krakow. De inntok området i januar 1945. De døde som lå i ulike massegraver var gravd opp og brent på stedet.
Minnesmerke etter massedrapene av jødene i Plaszow konsentrasjonsleir i perioden 1943-45.
Fronten av minnesmerket er av fem figurer. Disse fem representerer de fem landene til Plaszow-ofrene.
Etter en runde på friluftsområdet etter Plaszow tok jeg turen innom Krakus mound, en av fore kunstige høyder i krakow. Denne har en diameter på 60 m og en høyde på 16 m. Krakus mound sies å blitt til av det sørgende landsbyfolket ved at de fylte sand og skit i lommer og ermer for å lage et fjell som raget høyere enn resten av landskapet som kon Krakus hadde.
Smog eller fog, vet ikke, men noen utsikt fra Krakus mound var det ikke i dag. Normalt ser man sentrum herifra
Etter speedsightseeing-runden ble det en dusj og lang frokost - for så å dra til saltgruvene.
Smog eller fog, vet ikke, men noen utsikt fra Krakus mound var det ikke i dag. Normalt ser man sentrum herifra
Etter speedsightseeing-runden ble det en dusj og lang frokost - for så å dra til saltgruvene.
Her på vei 135 m ned til gruva
Krakow er bygd opp av midler som saltgruvene skaffet.
Kopernikus - i salt:
Storsalen:
Nede i gruva var det klargjort for underjordisk boksekamp samme kveld - med fancysmancy middag. Fint oppdelt i hvertfall:
Saltgruva er et facsinerende skue. Ufattelig stort og myyye salt.
Kommentarer
Legg inn en kommentar