Endelig blir det tur til Vågakallen, 942 moh. Campet ved Djupfjorden, altså der turen starter. Taktisk lurt etter som det er lettere å få parkeringsplass på kveldstid enn på dagtid når alle skal på tur.
Været er meldt strålende - og det må det være for å legge ut på denne turen. Det må være tørt og god sikt.
Jeg har lest en del om turen til Vågakallen, om all klyving og om det berømte "hustaket" som må forseres. Hustaket er et skråparti man må over. I enden av dette skråpartiet går det rett ned - man må altså tåle høyden og absolutt ikke skli her. Mitt mål er altså å først komme til hustaket - og deretter se det an om jeg tør videre.
Stien går altså langs Djupfjorden. Det var heldigvis fjære på vei inn og jeg kunne gå en del i fjærasteinene fremfor å holde høyden lenger opp og klyve over noe stor stein. I enden av Djupfjorden må man likevel gå over et parti med kampesteiner, men kjekt å unngå noen.
 |
| Djupfjorden. Stien går på venstre side. |
 |
| Enden av Djupfjorden. |
I enden av Djupfjorden må man være oppmerksom på å følge rett sti oppover. Man skal til høyre og opp Durmålsdalen. Jeg fulgte noen andre og vi havnet litt for langt til venstre - altså til der hvor klatrerne går til klatrefjellet sitt. Vi oppdaga dette litt oppi lia, men fikk karret oss gjennom kratt og de hundre metrene bort til stien ovenfor svaet. Tror nok det er mange som tar feil i dette "krysset" som egentlig var et litt usynlig kryss blant de store steinene.
 |
| Durmålsdalen. Stien snor seg oppover ca midt i bildet og opp til skaret i midten av bildet. |
 |
| På vei opp. Ganske mange som har valgt Vågakallen som turmåll i dag faktiskt. |
 |
| Stien går opp til skaret midt i bildet (til det laveste skaret). |
 |
| Utsikt ned Durmålsdalen, Djupfjorden og Sørfjellet (nærmest) |
 |
| Opp til skaret. Jordete, sandete, steinete og bratt - og litt sleipt og glatt. |
 |
| Renna fra skaret og ned mot Durmålsdalen |
 |
| På toppen av skaret: ta stien ned til venstre (og ikke gå opp). |
 |
| Herlig utsikt over Vestfjorden og over til Steigen |
 |
| Stien går opp renna til venstre. Vågakallen er det fjellet bakerst (ca midt i bildet) |
 |
| Snart på toppen av renna. Sandete, steinete og litt glatt i lausura her også. |
 |
| Vågakallen! Men først skal man opp renna der fremme. Her blir det en del klyving. |
 |
| Renna. Grei klyving med gode tak. |
 |
| Det berømte hustaket. |
 |
| Etter hustaket fortsetter stien opp "gresslia" på den andre siden. |
 |
| Hustaket. Noen er tøffe og går oppreist, men vi litt feigere går med ræva til stupet, beina i sprekka og klamrer oss til sprekka lenger opp med hendene. Jeg kom meg heldigvis over :-) |
 |
| Tilbakeblikk på hustaket |
 |
| Opp ei ny renne. |
 |
| Tilbakeblikk på renna - og hustaket. |
 |
| Luftig sti |
 |
| Magisk utsikt mot Henningsvær |
 |
| Det siste stykket opp innebærer mye klyving. Det er lurt å følge "sti" og eventuelle små varder så man ikke går seg fast. |
 |
| Klyving på vei opp |
 |
| Toppen i sikte! |
 |
| Henningsvær - og Kvanndalstinden rett i front. Værøy og Røst kan også skimtes i det fjerne. |
 |
| Himmeltinden er det store fjellet rett frem., Vestvågøys høyeste fjell. |
 |
| Mæ sjæl til topps - strålende fornøyd! |
 |
| Vågakallen altså, for en fantastisk tur, topp og ikke minst utsikt - ser jo hele Lofoten og mer til herifra. Kabelvåg og Svolvær der fremme - og Skrova (øya til høyre) |
 |
Vestfjorden og Steigen
|
Det blåste relativt friskt på toppen, men nord for toppen var det en liten nedsenking og lunt. Her var det mange som tok en lengre rast og nøyt utsikten.
 |
| På vei ned fra toppen. Bratt klyveparti først. |
 |
| Luftig, men greit. |
 |
| Hustaket skimtes der nede |
 |
| Her er det bare å vente på tur, med mindre man er av det tøffe slaget og går ovenfor de som klamrer seg fast. Jeg er i kategorien "klamre seg fast" - mildt sagt. |
 |
| Tilbakeblikk på Durmålsdalen. |
Vågakallen altså, den heftigste turen i Lofoten. Slitsom tur, men mest for psyken. For den som er litt forsiktig ble det psykisk slitsomt med mange bratte og litt glatte renner med lausgrus og sand, og ikke minst hustaket som lå å ventet der fremme og til slutt mye bratt klyving opp. Men om man tar tiden til hjelp og skritt for skritt så er det utrolig hva man klarer. Et absolutt høydepunkt!
Kommentarer
Legg inn en kommentar