Søk i denne bloggen

søndag 24. april 2016

Mannfjellet, 1043 moh. 24.4.2016

Broder'n fristet med tur til Mannfjellet og ja, hvorfor ikke. Anders er fortsatt syk og holder fortet hjemme. Erik, jeg, Anders S og Pia utgjorde dagens rando-følge til Mannfjellet. Det skal sies at vi var ikke alene der, mange vårskihungrige randofolk på tur i dag.

Solskinn, fin snø og god temp. Ikke rart vi må benytte/utnytte fjellet da.

Mer eller mindre klar til start - vi kan fortsatt ta på skiene ved pakeringa.

Mannfjellet i sikte

....og vi jobber oss oppover...
 Lite vind på toppen, og vi kan sette oss ned for en stund å nyte utsikten. Ikke ofte man hæler det på toppen. En god del andre folk her også. Yndet topp. Noen går opp og ned for å lekekjøre, andre bruker den som en pit-stop før de går lenger innover fjellet - og noen tar en kort tur opp og ned.
En god pause på toppen med sikt mot Fongen.

Røsshaugen i bakgrunnen

Storsylen, 1762 moh

Fongen, 1441 moh.

Hermanssnasa, 1035 moh. Ligger på grensen mellom Verdal og Meråker

Klar for nedkjøring
Ferdig "nedkjørt" for 2. gang.
Herlig vær og føre. Erik og jeg går opp fjellet tre ganger. Verd hver en sur muskel som murrer og knurrer!!

Erik på telemark.
Erik. 3. nedkjøring - begynner å bli sur i låra.... Utsikt mot Sverige
Takk for en gøyal tur i godt selskap :-)

lørdag 23. april 2016

Ruten, 1040 moh. 23.4.2016

Lørdag formiddag, solen skinner delvis og det har kommet en del nysnø i fjellet de siste dagene. Må bare på tur... Anders er syk og jeg tar derfor turen til Ruten alene. Kort kjøretur og relativt enkel tur. Kjekt når man er litt treig med å komme seg av gårde fra byen.

Planen er å gå nesten til topps og deretter kjøre gryta ned til høyre for løypa når vi går opp. Deretter skal fellene smekkes på på nytt og gå til topps for så å kjøre til venstre ned (øst for) varden - slik vi gjorde forrige helg. Det gledes :-)

Lettskyet ved start

Det begynner å snø og tettner mer og mer til på vei oppover
...og plutselig er det litt sol igjen - og der borte er ruta for første nedkjøring... 
...og det tettner til igjen...

Etter å ha tatt av fellene og er klar for nedfart er tettnet fullstendig og sikten er lik null. Ser ingenting. Nesten ingen pinner, ingen konturer og ser i hvertfall ikke dit jeg har planer om å kjøre... Da er det bare å finne seg litt ly og vente til det sprekker opp. Spiser litt, sitter litt, rusler litt, men blir tilsutt kald og konkluderer med at det fort kan gå 1 time før det lettner.


Klar for nedkjøring, sikten nedover ser vi bak meg.... Altså snø i lufta og ingen sikt.
Her gidder jeg ikke sitte og kjører ned langs pinnene. Det kommer et bittelite lysglimt og jeg øyner håpet og styrer unna pinnene igjen. Plutselig er det tett igjen og det er bare å kjøre tilbake til trygge forhold igjen.

Det er hæslig å kjøre når man ikke ser hva som er opp eller ned, om det er en fonn, kul eller noe. Det gikk ikke fort, men kom meg ned.

Pinne for pinne..... God hjelp på vei ned.

Planen om å gå opp igjen var endret. Her var det bare å kjøre ned til bila.... Ingen grunn til å gå pinne for pinne opp igjen. Og når jeg er på p-plassen så skinner sola igjen. Arrghhh. Trøsta er at det fortsatt var tett oppe på fjellet - og at jeg hadde fått en tur og frisk luft. Nedkjøringa var i alle fall en stor nedtur. Nysnø eller ei...

lørdag 16. april 2016

Ruten, 1040 moh. 16.4.2016

Forholdsfint fint vær og på tide med rando-tur igjen. En "kort-tur" til Ruten. Kjekt fjell: kort å kjøre (1 t) og ikke så strabasiøst fjell å klive opp på.

Det ligger fortsatt en god del snø og kunne ta på skiene rett etter den første brua (på grusveien) etter parkeringa. 
Anders klar til start
 Forrige gang vi gikk opp var det mye mindre snø og måtte bære skiene opp den første skråninga - i myr og gjørme. Det slapp vi heldigvis i dag. Fulgte strømlinja oppover. Greit nok opp, men velger en annen linje ned.

Anders opp skåning nr 2
Skråning nr 2 er kjedelig og ekkel. Skrått og bratt.

Kjapp pause ved strømhuset - over halvveis nå

Bua og strømhuset ligger som to svarte flekker midt i bildet.

Ingrid på vei opp. Ikke langt igjen nå

Anders til topps på Ruten, 1040 moh. Hele Trollheimen bak seg :-)

Snota og Neådalssnota

Folksomt på toppen



Anders ha starta nedkjøringa.
 Vi kjørte en litt annen vei ned enn vi kom opp. Skikkelig sjakktrekk - helt herlig nedkjøring rett øst for varden. Takk til Arild for deling av track :-) Dette var en høydare i forhold til forventningen.


Anders nede, ihvertfall nede etter det artigste :-)


...og der gikk vi opp... Muligheter for ny runde for den som vil ;-)
 Herlig tur, forholdsvis fint vær (litt sol, litt skyer og litt vind). En ting er bra sikkert er at vi definitivt vet hvor den beste nedkjøringa fra Ruten er nå :-)


onsdag 13. april 2016

Neådalssnota, 1621 moh. 13.4.2016

Klar for ny fjelltur til Neådalssnota med søstrene Sæther. Sist gang i 2012... Denne gang er jentegruppa infiltrert med en ung mann: Mads. Kollega av Ingrid S. Heldig han som får være med jentene på tur. Han er blitt innprenta med at det er forbudt med sutring ;-)

Været er meldt litt begge deler, men håper på god sikt - selv om det ikke er sol.
Mads, Ingrid S og Hanne - klar for start

Storlidalen og Ångardsvatnet

Retning Storsalen

På vei opp mot "skaret" på vestsiden av Storbekkhøa. Det tetner til...
 Like før første "topp" (skaret ved Storbekkhø), altså der vi skal brekke over og deretter komme oss ned til Sprikltjønnin) er det tett tåke/lavt skydekke. Vi setter oss i le ved en stor stein, raster litt og venter til det skal sprekke opp (for det hadde vi sett på yr at det skulle gjøre om en stund....)


Hanne, Mads og Ingrid S. Venter på "sol".

Vel, tiden går og det blir fort kaldt å sitte i ro. Vi beslutter å rusle litt. Følger ett spor - så vi kan følge det tilbake igjen ;-)

Inn i tåkehavet - lang lang rekke
Tja, vi følger nå det sporet, men aner at de som har gått her ikke skulle til Neådalssnota. Det var liksom noe som ikke stemte - selv inni tåkehavet. Etter en stund snur vi og følger sporet tilbake og begynner å tenke alternativ tur til annen plass. Og vipps, så har vi sikt igjen :-)
Klokka er ikke så mye og vi vender nesen mot Neådalssnota på nytt igjen. Nå ser vi jo hvor vi skal ;-)


Mot Neådalen (vest for Neådalssnota)

Hanne, Ingrid S og Mads med Neådalssnota i bagrunnen (og Sprikltjønnin der nede)

Bratt (og forsiktig) nedkjøring mot Sprikltjønnin. Mye plog og side-skliing på skara'n (med litt nysnø oppå)

Lunsj ved Sprikltjønnin
 Selve toppen på Neådalssnota er innkledd i skyer. Vi finner ut at vi går mot toppen og ser om det letner eller ei. Om det ikke letner så snur vi når vi møter skyene. Ingen vits i å gå opp uten sikt.

Mads på vei inn i tåkehavet på Neådalssnota. Neådalspiken på venstre side.


I ensom majestet. Neådalspiken i bakgrunnen.

 Når vi kommer til breen og det siste juvet før siste oppstining (300 høydemetre igjen før toppen) møter vi skyene. Her snur vi.
Hit, men ikke lenger...


Neådalspiken t.v. Neådalen der bak

På vei opp fra Sprikltjønnin Neådalssnota der bak - fortsatt inntullet i skyer

Nedkjøring mot Lontjønna og Høa
Selv om været ikke var det beste og toppen ble nådd, så var vi godt fornøyde med å være på tur. Litt kjipern å få høre at det hadde vært strålende i byen (og møtte klarværet på Berkåk). Vi trøstet oss med at hadde vi vært hjemme så hadde vi bare sittet inne på jobb (god til å trøste oss selv når været ble som det ble og vi ikke kom til topps ;-) )

Fint på tur uansett :-)
Takk for turen - og nå må den jo gjentas enda en gang. Må jo til toppen i strålende sol også :-)

søndag 3. april 2016

Amsterdam, 3.4.2016

Siste dag i Amsterdam...




"Anti-tisserenne". Her er det satt opp en blekkplate i hjørnet for å unngå tissing i gatene. Tisser man i dette hjørnet så spruter det tilbake på buksa - ikke så attraktivt å tisse her lenger med andre ord. Flere steder i Amsterdam så vi oppsatte pissoarer for kara. Det hadde sneglehusform og skjulte karene fra knærne og opp. Det var selvsagt lagt opp et avløpsrør fra pissoaret.

Torensluis, Amsterdams bredeste bru. Brua er også kalt fengselsbrua da det var er fengsel under.

Amsterdam har (ikke uventet) et tulipanmuseum og et ostemuseum:

Frederik Hendrikpøantsoen. Finurlig kunst:

Vanntårn midt inni et blokk-kompleks, Watertorenplein:


Deretter gikk turen over til Westerpark. Her viste det seg å være et gammelt kraftverk: westergasfabrik. Nå omgjort til kulturpark, kafeer og "utstilling" av de gamle fabrikkbyggene som gassholder, transformatorhus, ledningshus mm. Her er gassholderen (i front: rund demning)

Blomstring i parken. Uvisst om det er overvintret eller om det er nyutsprunget.

Gråhegre:

Kaniner - eller var det harer:

Hageby her også (en riktig stor en), men denne var låst og stengt for almuen - og omringet av "vollgrav" eller kanal da:


Kulturparken ved westergasfabriken:

Gassholderen og to ledningstårn i front:

Transformatorhuset:

Haarlemmersluis i front og kuppelkirken (Koepelkerk) bak:


Etter frokost ble det enda mer rusling i Amsterdams gater. Flyet går ikke før 19.05 så det er godt med tid. I dag ble vi bare ruslende rundt i området 9 streets. Mange småbutikker, noen søndagsåpne og noen stengte (gjør ikke noe for oss ettersom vi er elendige shoppere...)

Strømpebuksebutikk:

Været var virkelig sommerlig og vi fant oss en liten fortauskafe/kanalkafe og nøyt lunsj ute i sola - lenge:


Amsterdam har tre kors som sitt bysymbol. Disse tre korsene gikk igjen overalt og på alt. Her hos en frisør:

...og her i inngangen til en butikk:
 Etter litt googling fant vi ut at det er St Andrews kors som brukt.

Fargerik husvegg - noen som har røyka for mye??

Da var Amsterdamoppholdet over for denne gang. Fin og koselig by. Ikke alt for stor sentrumskjerne - akkurat passe egentlig. Ikke så mange gjøremål spm var et must for oss, men Anne Franks hus var definitivt verd et besøk (husk å kjøpe billetter på nett på forhånd - i god tid) "Topptur" i Westerkerk og en tur innom "bakgården" Bergjinhof er også absolutt å anbefale. Museumskvartalet var også koselig. Restaurant å anbefale er Lieve. En belgisk restaurant med treretters eller femretters på menyen.

Inntrykket som sitter igjen aller best er den konsekvent sørlige duften som ligger som et teppe over hele Amsterdam. Enten søtlig duft av søte kaker og waffles, eller den søtlige hasjlukta. Her røykes det virkelig til alle døgnets tider - helt åpenlyst ute i gatene. Ble bratt læringskurve for min del som aldri hadde kjent denne lukta før. Det ble så mye og konstant at det ble kvalmende hver gang noen passerte røykende (eller vi rusla forbi en coffeeshop hvor det velta ut os).