Ruten, 1040 moh. 23.4.2016

Lørdag formiddag, solen skinner delvis og det har kommet en del nysnø i fjellet de siste dagene. Må bare på tur... Anders er syk og jeg tar derfor turen til Ruten alene. Kort kjøretur og relativt enkel tur. Kjekt når man er litt treig med å komme seg av gårde fra byen.

Planen er å gå nesten til topps og deretter kjøre gryta ned til høyre for løypa når vi går opp. Deretter skal fellene smekkes på på nytt og gå til topps for så å kjøre til venstre ned (øst for) varden - slik vi gjorde forrige helg. Det gledes :-)

Lettskyet ved start

Det begynner å snø og tettner mer og mer til på vei oppover

...og plutselig er det litt sol igjen - og der borte er ruta for første nedkjøring... 

...og det tettner til igjen...

Etter å ha tatt av fellene og er klar for nedfart er tettnet fullstendig og sikten er lik null. Ser ingenting. Nesten ingen pinner, ingen konturer og ser i hvertfall ikke dit jeg har planer om å kjøre... Da er det bare å finne seg litt ly og vente til det sprekker opp. Spiser litt, sitter litt, rusler litt, men blir tilsutt kald og konkluderer med at det fort kan gå 1 time før det lettner.

Klar for nedkjøring, sikten nedover ser vi bak meg.... Altså snø i lufta og ingen sikt.

Her gidder jeg ikke sitte og kjører ned langs pinnene. Det kommer et bittelite lysglimt og jeg øyner håpet og styrer unna pinnene igjen. Plutselig er det tett igjen og det er bare å kjøre tilbake til trygge forhold igjen.

Det er hæslig å kjøre når man ikke ser hva som er opp eller ned, om det er en fonn, kul eller noe. Det gikk ikke fort, men kom meg ned.

Pinne for pinne..... God hjelp på vei ned.

Planen om å gå opp igjen var endret. Her var det bare å kjøre ned til bila.... Ingen grunn til å gå pinne for pinne opp igjen. Og når jeg er på p-plassen så skinner sola igjen. Arrghhh. Trøsta er at det fortsatt var tett oppe på fjellet - og at jeg hadde fått en tur og frisk luft. Nedkjøringa var i alle fall en stor nedtur. Nysnø eller ei...