Søk i denne bloggen

lørdag 28. september 2019

Ytre Sula/Nordviksula, 28.9.2019

Helgatur med jobb til Gulla gård i Surnadal og fjelltur til Ytre Sula/Nordviksula, 1318 moh. Altså null jobbing - kun pleasure :-D

Gulla gård er en gammel og erverdig gård med mye historie. Jon Atle Gulla kjøpte gården på tidlig 2000-tallet og han og Xiaomeng har restaurert mye av gården. Selveste Kong Haakon 7 har overnattet her :-)

Gulla gård
Lørdag ble det tur til Ytre Sula / Nordviksula i strålende vær. Vi kjørte til Nordvik og opp grusveien til parkeringa ved demningen. Herifra ser vi nesten toppen.

På vei mot foten av fjellet - i fine høstfarger.

Turen opp fra demingen til toppen av Sula er lett å finne frem til. Det er merket og tydelig sti - og man ser nesten toppen fra parkeringen. Her er det bare å følge stien og gå jevnt og trutt opp ca 900 høydemetre på ca 4 km.

Vi får raskt fin utsikt utover Ålvundfjorden

Fin sti stort sett hele veien opp, men noe innslag av steinur - skulle bare mangle når man er til fjells.

Tustnastabban i det fjerne

Trollhøtta-traversen til venstre (som ender opp i Pekhøtta), Indre Sula (1325 moh) rett frem.


Det store massivet mitt i bildet er Tåga/Såtbakkollen. Litt til høyre for dette er Skarfjellet/Trolla. Enda litt lenger til høyre er Vinnubreen med Kongskrona og Dronningkrona.


Zooma inn: Skjerdingfjellet nærmest til venstre, deretter Tåga/Såtbakkollen litt lenger bak, Snøfjell og Skarfjell/Trolla 

Midt i hjertet av Trollheimen ligger Neådalssnota - majestetisk

Det er litt ymse hva vi tar med oss til niste på fjelltur - noen er mer gourmeter enn andre. Her diskes opp med ost, kjeks og serranoskinke. Skikkelig praktisk og lett å ta med en kilo hvitost i sekken :-D

Deler av jobb-gjengen på toppen. Noen har allerede vært opp og begynt å tusle ned igjen, mens andre tar seg god tid på vei opp og koser seg lenge på toppen.

På vei ned igjen - og ferdig med steinura og det bratteste partiet. Kun "kosegåing" i myra nå.

Fine høstfarger og sola på vei ned bak fjellet
Det ble en super dag til fjells med en herlig gjeng fra jobb. Vi tok oss god tid og nesten alle kom til topps. Været var helt strålende og når vi våknet på Gulla gård dagen etter til tungt, lavt skydekke og regn - ja da satte vi enda mer pris på turen og været dagen før. Snakk om å være heldig (eller nøye planlagt ;-) )

Takk for turen alle sammen!

onsdag 25. september 2019

Tustnastabban (Stabben og Innerbergsalen) 25.9.2019

Impulsiv fridag en fin høstdag - og Ingrid kunne også være impulsiv. Herlig!
Har lenge hatt lyst til å gå opp på Stabben (827 moh) og over skarene mot Innerbergsalen (908 moh) - og i dag ble dagen. Har tidligere gått "runden" på Tustna med Knubben, Jørenvågsalen og Skarven - og Innerbergssalen fra Innerberg (opp og ned samme vei).
Her lest litt om Stabben og skarene og har skjønt såpass at jeg ikke tar sjansen på å gå den alene. Litt rufsete, kronglete og utsatt på enkelte steder, men med ei fjellklatrekyndig fjellgeit ved min side må det gå greit. Gleder meg!
Funfact: Innerbergsalen er faktisk den høyste øytoppen i Sør-Norge.

Stabben, 827 moh.
Vi parkerte på Solem og fulgte traktorvei inn mot østsiden av foten til Stabben. Vi hadde lest og sett på bilder hvor "stien" oppover skulle gå - som visstnok var en svært dårlig sti. Tilfeldigvis fant vi et lite rødt merke ved traktorveien og skjønte at her skal vi opp. Det som var omtalt som en utydelig sti var nå blitt noe mer tydelig og det var aldri noen tvil om hvor vi skulle gå. Den var også delvis merket. Noe hadde altså skjedd de siste par årene (turbeskrivelsen vi hadde lest var noen år gammel).

Her tok vi av traktor veien og fortsatte så og si rett opp sånn ca i glenna i skogen og krysset på oversiden av skaret til høyre og videre oppover.
Gresset var duggfriskt og noe fuktig, men greit å gå. Noen klyvetak i mellom trær og stammer måtte vi ta på vei opp.

Ingrid på vei opp.
Selv om vi gikk i rolig tempo (gamle kropper må starte sakte for å våkne til livs..) gikk det overraskende raskt å komme opp til det første skaret (ca ved tregrensa). Her ble vi møtt med den første flotte utsikten ut mot sjøen og Smøla.

Ingrid på vei opp og ut av busjen

Et lite klyveparti. Her henger det tau, men er naturlig skeptisk til slike anhengninger etter som vi ikke vet hvor lenge det har hengt der. Det gikk greit å klyve opp uten å bruke tauet, men skjønner det kan være greit å ta i ett tak i det også.

Smøla i det fjerne

Sunndalfjella og Trollveggen (ca litt til høyre for midt i bildet)
Endelig kom vi opp i sola og vi fikk en lunsjpause med flott utsikt og ei sol som varmet - og kun 100 høydmetre til toppen og der den morsomme klyvinga i skarene starter. 


Ingrid på vei opp de siste 100 høydemetrene. Selve toppen på Stabben er til høyre.

På vei mot varden på Stabben, 827 moh

Utsikt fra varden mot Smøla



Her starter moroa. Langs kanten bortover og deretter 2-3-skar som skal forseres før vi kommer til neste varde (helt til høyre på bildet). Innerbergssalen er i enden av dette fjellet.

Naboøya Tustna med sin Knubben, Jørenvågsalen og Skarven.

Luftig sti


Tro det eller ei, men vi skal ned kløfta her og opp på den andre siden. Stien gikk ned på venstre side, men rett opp på den andre siden.

Ingrid på vei ned. Trår varsomt.

På vei bort og opp. Her er det ikke rom for å falle bakover - dvs det er faktisk et stort rom å falle i....

Opp den ekle kneika og så bort den smale sti


Ingrid (meg) på den smale sti


Ingrid er kyndig klatrer og fikk stadig bruk for teknikken sin :-)
Etter å ha kommet opp denne "veggen" skulle vi selvsagt ned igjen på neste side. Her var det et lite svaparti, men det gikk helt greit å ake seg ned på rumpa (i skikkelig bestemor-style) på tørt underlag. 

Kun ett par skar igjen og så er vi ferdige med moroa. Innerbergssalen langt der borte.
Ved sise "haug" gikk det en sti opp og en ned. Ingrid ville prøve den opp, men jeg var selvsagt mest stemt for den ned (tryggere det). Det endte med at vi måtte prøve den opp, artig klyving, men på toppen måtte vi snu. Det ble for bratt ned på den andre siden. Antar det er flere som har gått opp og ned her og dermed blitt en fin "luresti" :-)

Ingrid på vei opp blindveien
Det gikk helt fint å gå på nedsiden og opp nytt skar. Ned herifra fikk Ingrid bruk for klatreteknikk igjen. Hun ser veldig smidig og elegant ut. Bak kommer jeg i bestemor-style - ikke akkurat så elegant akkurat, men kommer meg både opp og ned på mitt vis. Heldigvis er det ingen som gir ut stilpoeng ;-)

Ingrid sikrer trygge tak på vei ned
Dette var ned det siste skaret og opp på motsatt side var peace of cake. Her snudde forvørig Hilde og jeg i fjor når vi var på tur til Innerbergssalen fra motsatt side av øya i fjor.
Tilbakeblikk på Stabben og alle skarene/kløftene vi har forsert. Artig!
Herifra er det autostrada bort til Innerbergsalen, 908 moh. Lettgått og fint. Ca 80 høydemetre ned og deretter 180 opp.
Innerbergssalen, 908 moh.
Fra Innerbergssalen er det en flott utsikt utover Vinjefjorden og Halsafjorden - og selvsagt Trollheimen, Sunndalsfjellene, Trollveggen og mot Kristiansund.
Mot Trollheimen

Mot Kristiansund. Skarven er nørmest og Jørenvågsalen (Juratind) rett bortenfor.

Sunndalsfjellene - og Trollveggen (litt til høyre for midt i bildet)

Skarfjell/Trolla er det store massivet litt til venstre for midten - til høyre kommer da Vinnufjellet med Kongskrona og Dronningkrona

Varden på Innerbergsalen

Retur fra Innerbergsalen til Stabben. Vi skal gå ned  på høyre side (øst) like før skarene vi forserte (på det laveste punktet)

På vei ned.
Vi gikk på sautråkk den første biten ned, men etterhvert hold den mer høyden fremfor å gå ned. Vi begynte dermed å gå rett ned til venstre for elva Grova. Vi vurderte litt hvilken side av elva vi skulle gå ned på. Vi valge venstre, men her kom vi borti et stort glatt svaparti. Vi fant ei buskasrekke mellom svapartiet og elva og klamra oss til den på vei ned. Deretter ble det greit underlag, men veldig tett og krattete. Antar det var like tett på den andre siden av elva også så det hadde sikkert ikke spilt noen rolle hvilke side vi valgte. Hadde antagelig sluppet svaet da.
Vi hadde uansett belaget oss på at det ikke kom til å bli en fin nedtur i åpent terreng, men fant ut at det tåler vi - det er jo ikke så mange høydemetre.

Tett bjørkeskog ned.
Det gikk redigere ned krattet enn vi trodde og "plutselig" var vi nede. Det gikk antagelig ikke så fort, men det føltes som om det var kortere enn vi fryktet (eller var forberedt på).

Vel nede kom vi innpå traktorveien vi startet på (bare lenger inn i Solemsdalen) og passerte Solemssetra på returen.
Stabben med alle kløftene. Artig tur!

Stabben

Det ble en super tur, trivelig selskap og herlig vær. Det frister absloutt å gå den igjen. Kanskje man kan avansere og gå ned Innerergsalen og opp til Storøra og Litløra på den andre siden? Artig med kløftene fra Stabben mot Innerbergsalen. Vi hadde rolig tempo og bruke ca 6,5 t fra vi startet til vi var tilbake til bilen.

Takk for turen og litt klatreguiding, Ingrid! Gull verdt :-)












søndag 22. september 2019

Salan/Storliheia på Fosen, 22.9.2019

Søndagstur på Fosen med Hilde og Bente - sjekker ut nye områder. Turen går til Salan/Storliheia -ikke langt fra Rissa. Vi kjørte til Skaudalen ved Rissa og tok av veien og opp mot Bakøy gård.

I følge turbeskrivelsen er turen til Storliheia Fosens svar på Besseggen, dvs en ganske så Besseggen light altså. Litt i tvil om det stemmer altså.... Og så skal det være et flyvrak fra 2. verdenskrig her.

Fra parkeringa på Bakøy (dvs parkerte ved grustaket) fulgte vi traktorveien opp til Bakøysætra, mot Malitjønnan og Amerikavatnet.

Bente og Hide ved Malitjønnan

Bente og Hilde med Storliheia langt der ba til venstre

Amerikavatnet, med Storliheia bakenfor

Amerikavatnet og Storliheia

Bente på vei opp til Storsalen, 489 moh.

Bente og Hilde på toppen av Storsalen, 489 moh. Hilde har som alltid med flagget :-)
Litt vind på toppen, men fin utsikt utover Fosen.

Utsikt ned "eggen", Amerikavatnet og Storliheia rett frem (litt t.h).


Lett tur opp til Storsalen, og lett tur ned. Ikke så veldig strabasiøs den turen opp til Salen og over til Storliheia (ca 440 moh) heller.
Storsalen sett fra Salan (retning nordøst). 

Storliheia sett fra Salan (retning: sørvestover). Flyvraket ligger som en liten lys flekk midt i bildet (i myra).

"Besseggen light" i følge turbeskrivelsen vi leste. En stor overdrivelse må jeg si. Bente fikk balansert litt da ;-)



Inspeksjon av flyvraket. Egentlig er det mer som forsøpling.


Det var mulig å ta en alternativ rute ned i sør-øst-retning og deretter komme på sørsiden av Amerikavatnet, men vi slo i fra oss dette. Vi brydde oss ikke om å gå i det fuktige myrterrenget der. Valgte samme vei tilbake - med kjente myrflekker ;-)
Litt slaraffen ved naustet ved Amerikavatnet. Storsalen rett der bak.

På retur

Bakøysetra


En finfin søndagstur i Fosen-traktene med veldig hyggelig selskap. Må innrømme at selve turen ikke kan erstatte en ordentlig fjelltur i Trollheimen altså, men da må man sette av litt mer tid....


Takk for turen ladies :-D