Søk i denne bloggen

fredag 19. september 2014

Storsalen (1798 moh) i Trollheimen, 18.9.2014

Juhuiii: knallvær, høst, Trollheimen - kan det bli bedre???
Hanne, Ingrid og jeg starta grytidlig fra by'n (kl 6.00) og kjørte til Oppdal og Storlidalen. Tempen var faktisk nede i 0 gr på det kaldeste og innimellom tett tåke/skodde, men vi visste at skodda ville forsvinne. Vel inne i Storlidalen så var riktignok skodda borte - lovely!!

Dagens mål er Storsalen, 1798 moh, også kalt Storsomrungnebba. Et mektig fjell som ser ut som, ja nettopp, en sal. Første stykket syklet vi. Slak oppover i ca 4 km til Tovatna og deretter bar det til fots.

På sykkel fra Storlidalen. Storsalen i det fjerne.
 Vi hadde Storsalen i sikte så å si hele veien inn til foten og syntes det gikk radig unna. Bra, for transportetapper er kjedelige.
Storsalen
 Inne ved Medskaret (og skiltet) tok vi av TT-stien til Innerdalen og dro rett sør mot "vårt" fjell.

Skiltinga til bl.a Innerdalen. Salen i bakgrunnen.

Hanne og meg foran Storsalen.


Vi gikk ned til Medskarvatnet og deretter startet stigningen for alvor.
Medskarvatnet foran Storsalen.
Vi bomma litt på oppstigningen fra Medskarvatnet og holdt altforlangt oppe til venstre. Burde ha gått lenger ned til høyre og til de to vannene - ikke helt oppi blokkmarkura vi gikk i...
Gikk i skyggen og det ble faktisk ganske kjølig i t-skjorte. Første "store" rast ble i sola og ved foten av Pyramiden ("for-toppen" til Storsalen).

Mye blokkmark (lært meg nytt ord av Sæthers) og kliving på vei opp til Pyramiden. Bratt, noe lausur, men gikk greit.

Ingrid S  og Hanne på vei opp til Pyramiden

Hanne og Ingrid S på toppen av Pyramiden og på vei bort eggen til Storsalen
 Etter å ha klivd opp bratta kom vi til en paddeflat topp.... Fantastisk herlig på toppen og føltes som om vi så hele verden her. I sør: Snøhetta, Storskrymten og til og med Galdhøpiggen i det fjerne.
Jippi - til topps.
 Toppen. Flat... Utsikt mot nord: Trollhøtta-traversen, Snota, Neådalssnota...
Utsikt nordover

Snøhetta til venstre og Storskrymten ti høyre


Såtbakkollen

Snøfjell

Ingrid S og Hanne - nå på vei mot nordtoppen

På vei "nedi´" Salen og deretter opp til Nordtoppen, 1720 moh
På kanten nedi salen. Namnlausfjellet og Østre Somrungnebba de to til høyre.


....og litt "posering" på kanten


Turfølget på nortoppen med Innerdalen i bakgrunnen. Ser såvidt Innerdalstårnet og Tårnfjell til venstre

Panorama over Innerdalen

Fantastisk med fjellene og dets skygge i Innerdalen

Ingrid S. Utsikt fra nordtoppen til sørtoppen

På vei ned steinura. "Juvet" i Salen bak, 1593 moh. 

Snart nede i Tverådalen og endelig litt flatmark
Det var godt å komme ned i Tverådalen å gå litt flatt igjen - enn så lenge.... Vi bomma litt på nedturen mot Innerdalen og holdt altfor langt til høyre og i høyden - skulle jo holde høydemetrene må skjønne ;-)
Det ble litt frem og tilbake ned gjennom ura - dat var noen lange hamre der som vi ikke kom oss ned. Vi burde selvsagt fulgt elva ned et godt stykke og dermed vridd til høyre for å spare litt høyde.

Innerdalen.Navardalsnebba, Såtbakkollen/Tåga, Tårnfjellet og spissen litt til høyre er Innerdalstårnet
Tverådalen lå på ca 1000 moh og vi måtte faktisk ned til ca 500 moh for så å opp til 1000 moh igjen - det ble jaggu noen seige høydemetre på slutten av en laaaang dag...

Innerdalsporten med Storsalens nordtopp til venstre
En fantastisk tur. Lang tur, men du verden så herlig - og sååå verd det. Virkelig deilig å ta det som en rundtur, Oppom alle toppene på Storsalen og ned motsatt side og rundt. Turen ble nok 3-3,5 mil og maaaange høydemetere og ganske så nøyaktig 12 timer. Vi fikk utnytta dagslyset til det fulle og kom tilbake til syklene i dèt mørket senket seg. Vi var heldigvis såpass smarte at hodelykter var med på turen.


Ja, denne turen lever vi lenge på - takk for turen jenter :-)






lørdag 13. september 2014

Indre og Ytre Sula i Trollheimen, 13.9.2014


Herlige Trollheimen :-)


Dagens tur går fra Nordvika (parkerte ved demningen) rundt Ytre Sula (1318 moh) og bort til Indre Sula (1325 moh) og deretter over eggen til Ytre Sula - også kallt Nordviksula eller bare Sula (eller Sulå som lokalbefolkningen sier). 
Broder Erik og jeg startet i sol og fint vær (med noe havskodde) - shorts og t-skjorte :-)


P-plassen ved demningen - utsikt opp mot Ytre Sula

Vi gikk bratt opp til Storskarnebba (vest for Sula) ...

...og gikk langs "eggen" sørover og deretter østover for å komme oss bort til foten av Indre Sula.

Fantastisk utsikt mot Skjerdingen, Snøfjell, Skarfjellet, Kongen og Dronninga i sør. Trollheimen er bare herlig :-)
Drivvatnet med utsikt sørover: Skjerdingen, Snøfjell, Kongen og Dronninga

Panoramabilde over Sula - Ytre til venstre og Indre til høyre med Sulvatnet nedi dompa midt i mellom. Vi skal opp til indre først.
"Sula-traversen"

Rast ved foten av Indre Sula
 Fin oppstigning første del langs ryggen, men det skulle bli litt mer utfordrende etterhvert
Erik opp eggen til Indre Sula

Erik - Ytre Sula og Sulvatnet i bakgrunnen
Vi kom til en liten "hammer"/vegg som vi måtte ned. Ikke mer enn 3-4 meter ned, men uaktuelt for meg å prøve på den veggen i hvertfall. Vi fant heldigvis en liten omvei ned til venstre for hammeren. Omveien var mer enn scary nok for meg.
Erik på vei ned "omveien".

Posering....
Heldigvis var det ingen (andre enn Erik) som så manøveren med å komme utpå pynten og de skjelvne bena :-)
 Hva gjør fjellfolk for å komme rundt denne utstikeren???

...joda, de fleste smyger seg rundt den, men pysene kryper under :-D


...og her er "hammeren"/veggen vi omgikkes med å gå ned litt til høyre i bildet.

Fin egg videre, men det kommer enn "vegg" til. Normalt sett tror jeg folk går ned litt til høyre og rundt denne veggen, men med Erik på tur så gjør vi ikke det. "Det er da morro å klatre litt"!!


Veggen ble litt scary for meg (valgte sikkert et "dummere" parti" enn Erik). Ble en del klatring (ihvertfall klarting for meg) - og der er jeg ikke akkurat særlig god, men jeg klarte det :-)

Erik på vei opp "veggen"
Yeah, til topps. Indre Sula, 1325 moh.

Panorama over Trollhøtta-traversen
Ikke så smalt, men ganske bratt ned i starten fra Indre. Ikke værre enn at det gikk helt greit,  jeg klarte den klyvinga også :-)
Erik på vei ned fra Indre Sula til Ytre Sula

På vei ned fra Indre - ja tenk jeg har kommet ned herifra.
Juksa litt da, gikk en litt enkelere vei lenger til venstre i bildet.

...og endelig på topps av Ytre Sula, 1318 moh

Erik på vei ned fra Ytre Sula. Fjorden under skylaget.

En strålende tur som startet i shorts og t-skjorte i sol, og noe havskodde og ble avsluttet i lue og votter - ble litt surt på toppen av ytre Sula. Fin tur, men ganske kjedelig "transportetappe" fra bilen og bort til Indre Sula. Skummelt-gøy å få utfordra litt av "klatre-skrekken". Ikke så avanserte partier for tøffingene akkurat, men scary nok for meg.


Turen ble selvsagt avsluttet med en dukkert i demningen ved bilen - forfriskende....


Må bare tilslutt ta med dette mobilbildet - litt lite, men flott lys :-)
Drivvatnet. I bakgrunnen Kongen og Dronninga på hver sin side av breen



lørdag 6. september 2014

Trollhøtta-traversen, 6.9.2014

Ja, dette må bli årests tur: Trollhøtta-traversen. Eggen langs Trollhøtta (ved Surnadalen) er kjent for å være både luftig og smal. Ikke for pyser med andre ord - så jeg har innfunnet meg for lenge siden om at "det ikke er noen skam og snu" om det blir for ille for meg.

Anders og jeg kjørte fra by'n i forholdsvis strålende vær. Mye sol, lite tynt slør med skyer og ca 12-13 gr. Vi plukket opp Hanne i Surnadalen og kjørte deretter inn Øvstbødalen og videre inn til Søyådalen. T-skjorte og shortsvær til fjells i september er virkelig hærlig - man får det som man fortjener bruker jeg å si :-)

Vi startet kl 10.00 fra bilen og gikk inn til Mellingsætra og videre til Vassendsætra før stien brakk opp til høyre ved Vassendsetra og opp lia. Et lite skilt på et tre viser veien opp.

Lite skilt som viser at her går vi opp til Trollhøtta

Hanne på vei opp, opp, opp lia. Fin og tydelig sti.

Hanne og Anders nærmer seg tregrensa og utsikten blir bare bedre og bedre - hærlig
...og her ser vi herligheten vi skal forsere. Lengst til venstre er Trollhøttas høyeste topp på 1328 moh, totalt er det 4 varder på eggen. Den første (nordligste) toppen på 1291 moh ser vi som en liten vorte helt til høyre i bildet.
Søyådalen og Trollhetta-traversen
 På Seterknubben fikk vi et fantastisk blikk over Indre (1325 moh) og Ytre Sula (1318 moh)
Indre og Ytre Sula - rett vest

To solstråler på tur med Blånebba (1422 moh)  i bakgrunnen
Trollhøtta topp 1 (1291 moh) og topp 2 (1299 moh). Den første toppen er den vorta til høyre i bildet, topp 2 lenger til venstre. Etter å ha studert en youtube-video (veldig viktig for de slitt småsvimle å psykisk forberede seg til galskapen...) så ser det ut til at det værste og mest skumle stykket er mellom topp 1 og 2.... Det grugledes...
Trollhøttas topp 1 og 2

Snart til topps på topp 1. Hanne og Anders på vei opp bratta.

Anders på topp 1 med Blånebba i bakgrunnen.
 ...og så starter norges smaleste sti....
Anders på den smale sti

...og Hanne på den smale sti - godt synlig hva vi har i vente...

Ingrid og Hanne - der har vi gått


Ingrid og Hanne - dit skal vi. Smalt ja!!

Ingrid. Jadda, vi har faktisk gått hele eggen der...
 På den smale stil på vei til topp 2 er det i tillegg en hammer som må forseres. Her er det hengt opp et patentbånd til hjelp til oppstigningen. Vel, Hanne prøvde, men med et stup på begge sider og litt lite å holde i så føltes det ikke helt trygt....
Hanne prøver å klatre ved hjelp av patentbåndet - det fantes heldigvis en omvei 
...vi droppet den klatringa og fant heldigvis en liten omvei ved å gå et par meter ned til høyre og fant deretter en kamin på baksiden vi kunne klatre opp - puh, hvis ikke hadde jeg helt sikkert snudd....
Ingrid opp kaminen. Her var det godt med tak og helt greit å klatre. Føles likevel litt heftig ut når man kommer til topps og henger med hopet over stupet for å velte seg opp på eggen....

Ingrid på videre på vei opp mot topp 2 - her får jeg virkelig testa psyken og høyde"styrken"
 På stiens smaleste utøver Hanne elegant balansekunst. Stien er her kun en stein på ca 20-30 cm bred. Til venstre er det noen og hundre meter lodrett ned, noe slakere til høyre, men mange hundre meter ned der også. Jeg for min del forserer steinen med både hender og føtter i bakken - ikke fullt så elegant kan man si, men jeg kom meg frem ;-P
Elegant balensekunst av Hanne

Jadda, jeg henger fortsatt med bortover eggen, men nå er forsåvidt det værste snart over.

Anders er også meg på eggen, han fikk fotografrollen på eggen - ettersom jeg har nok med meg selv

Her begynner det å bli lettgått.

Og så omsider en "autostrada". Anders og Hanne er her på vei mot den siste og høyeste toppen

På vei opp siste bakken. Hanne og Anders

Panorama bilde av Pekhøtta (1396 moh), Snota (1669 moh), Rognnebba (1497 moh) og Neådalssnota  (1621 moh) som en liten dert der bak

Litt mer zoomet: Snota, Rognnebba og Neådalssnota

Hanne sa klart og tydelig på vei opp til Trollhøttas 4. topp at dette er dagens siste oppoverbakke. I skaret mellom Trollhøtta og Pekhøtta skal vi egentlig ta veien rett ned mot Søyådalen, men Hanne gløtter litt opp mot Pekhøtta - det er nære da!!! Skal - skal ikke??

Hanne (med Trollhøttas topp nr 4, 2 og 1 i bakgrunnen) myser opp mot Pekhøtta. Skal - skal ikke opp dit også??
Etter kort betenkninstid er Hanne og jeg på vei opp mot Pekhøtta (1496 moh). Anders sliter med et kne (og er tom for vann - ingen påfyllingsmuligheter på eggen) og fortsetter nedover.
Det er om å gjøre å svette minst mulig siden jeg er tom for vann og Hanne har igjen en sup eller to. Vi fant noe krekling i starten og knaste ut litt saft fra dem. Hannes gjetning om 10 min opp, ble kjapt gjort om til 30 min - vi var oppe på 25 min.
Hanne på vei opp mot Pekhøtta. 

Hanne på vei opp til Pekhøtta. Trollhetta i bakgrunnen .

Hanne med hele Trollhøtta-traversen i ryggen. Fabelaktig :-)

Ingrid på toppen av Pekhøtta - peker på Snota. Fruhøtta til venstre og Rognnebba til høyre.
 Nedstigningen fra Pekhøtta tar vi ned i retning mot Blånebba. Mye lausstein her og ekkelt og gå. Det viser seg at vi faktisk bruker lenger tid ned enn opp. Vi burde tatt litt mer til høyre og mot skaret mot Blånebba.
Hanne på vei ned mot Botnvatnet og etterhvert Søyådalen.
 Her skal det bades....
Hanne - klar, ferdig.... kjapt av med sekk og klær og rett uti
 Badebildene senureres for offentligheten, men det var helt fantastisk å få seg en dukkert i et fristk fjellvann etter en lang marsj i sol og varme.

Hjemturen ned mot Søyådalen og hele Søydalen var dryg. Denne dalen er faktisk overraskende lang. Litt kratt, men etter å ha passert elva og gikk til venstre for den så fant vi en rødmerket fin sti (ca 50 m opp for elva). Deilig å komme på en lettgått sti de siste kilometrene.....

Hanne og jeg var tilbake til bilen 20.30 - Anders 1 time før. Da hadde vi vært ute på tur og bare kost oss i det fine været i 10,5 t. Fantastisk dag må sies.

Ja, dette ble nok årets tur - en skikkelig høydare. Luftig og smal travers - virkelig spennende, til tider veldig spennende, men klarte meg faktisk gjennom hele. Ikke noe problem for geitene Hanne  og Anders så klart, men skal innrømme at jeg var noe skeptisk på meg selv før start med tanke på luftigheten og smalheten. En skikkelig boost å klare det :-)
Hanne kunne forresten meddele at dette var den artigste stien hun noen sinne har gått - og hun virkelig storkoste seg i de værste partiene - galing....
Hvilken tur skal vi ta nå for å overgå dette???

Her har jeg forøvrig "stjålet" en video fra youtube fra Trollhøtta-traversen (den videoen jeg hadde "studert" på forhånd for å psykisk forberede meg til turen. Den kan kun ses på PC/mac - ikke mob/nettbrett). Filmen gir et fabelaktig inntrykk av luftigheten og smalheten av stien.

Takk for en fantastisk tur Anders og Hanne - gjentas gjerne :-)