Søk i denne bloggen

søndag 4. november 2018

Kufjellet i Vindøldalen, 3. nov. 2018

Girlsa på tur!! 
Hanne og jeg hadde planlagt hyttetur og sesongåpning med randoskiene i Vindøldalen (ev fjellski om det var for lite snø til rando). Kvelden før kvelden heiv Hilde seg med også - med lånte fjellski. Kjapp i avtrekkern da vettu :-)

Høljregn på vei til Vindøldalen fredag ettermiddag (2. nov). Ikke akkurat så lovende det da... Det var løselig planlagt en ettermiddagstur, men når vi bruker litt til på innkjøp på Orkanger, og på gårdsbakeriet Hæmstelt, og det i tillegg regner - ja da ble det kjapt omdøpt til "når det ikke er finvær blir det vinvær" og droppa ettermiddagsturen. Vi gjorde en del fornuftige ting også, altså. Fikk frakta lenestolen til Hanne, og noe annet stasj til hytta, henta vann og bært vårt eget pikk pakk (utrolig hva man har med for ei natt...)

Stjerneklart sent fredag kveld
Regn når vi kom i går, stjerneklart til kvelden og strålende sol på lørdag morgen - og minus, dvs det var ganske hardt ute.

Herlig utsikt fra hytta til Hanne og Gisle - rett mot Fruhøtta!

En avslappende frokost, med utsikt rett ut til fjellene - herlig! Vi diskuterte frem og tilbake om vi skulle ta fjellski eller rando og om vi skulle på Kufjellet eller Tindfjellet. Det så litt tynt ut med snø enkelte steder og hadde ikke lyst å skrape opp randoskiene, men vi endte på rando til slutt. Hilde for første gang - spennende. Bare det å ha av og på feller, stille inn bindinger i gåfunksjon, kjørefunksjon, vippe opp hæl er jo noe som må inn i fingrene. Noe annet enn joggepinnene hun er vant til ja ;-)

Fruhøtta
Vi pakka sekk etter frokost og la av gårde mot Kufjellet. Relativt hardt skareføre etter gårdagens regn og nattens minus.

Brua over Vinddøla var isete. Hanne seila rett på ræva på vei ned - flaks at ikke skiene føyk uti elva!
Hilde over Vindøla. Det ser kanskje ikke sånn ut, men det brua var skikkelig glatt. 
Det var en del barflekker, men uproblematisk å gå oppover. Vi måtte velge noen alternative traseer i forhold til under normale snøforhold, men pyttsan, vi var så glade for å være på ski til fjells :-)

Hilde og Hanne klar for å starte på oppovern til Kufellet. Litt snaut med snø, men såvidt nok. 

Opp opp opp.
Turen opp går greit. Vi velger å gå skrått sørover opp langs fjellet og deretter vri vest mot toppen. Noe hardt, men greit. Kan bli interessant ned på den flekkvise snø-skara i bratta og kratt....
Hanne og Hilde på vei opp

@frkfyk = Hilde. Vi har jo med instagrammern, som er høyt og lavt, og poserer velvillig til nye blinkskudd

Midtvinterslys. Snota til venstre, Vassdalsfjellet, Neådalssnota (den lille peaken midt i bildet), Fruhøtta og Rognebba så vidt t.h bak Fruhøtta

Hilde - på toppen av Kufjellet
Litt sur vind på toppen, men hadde godt med klær og fikk en liten rast. (Kanelsnurrer fra Hæmstelt).
Meg selv og Sæther, litt roligere enn @frkfyk vi.

Trollheimen - vakkert. Snota, Fruhøtta og Rognebba

Kufjellet, 1004 moh.
Lyset var ganske flatt på nedoverturen. Litt ekkelt.

Hanne og Hilde

Vi la løypa ned lenger sør i forhold til oppoverturen - i håp om å unngå noe av det bratte krattet og skara. Det var forsåvidt greit i starten, men når vi måtte skrå nordover for å komme mot hytta så ble det en del kratt og åpne bekkefar vi måtte forsere.



 Det ble en del av og på med ski, men vi kom oss ned og det var heldigvis ikke så skareføre lenger.
Flekkvis med snø
Tja, turen i dag er ikke akkurat noe godt eksempel på hvordan vi kan leke oss ned fjellet, men det ble da en grei tur og godt med frisk luft. Vi var nøye med å påpeke til Hilde at det er ikke slik vi normalt kjører ned fjellet (dvs av og på med ski i eininga og over bekker og gjennom kratt). Hun var ikke akkurat heldig med jomfurturen på rando - føremessig sett. Vi må ha henne med på en tur med ordentlig føre en gang også!

Etter turen ble det litt hyttekos før vi pakket og kjørte tilbake til by'n. Takk for turen ladies! Kan vel trygt si at det var en knakendes artig hyttetur, vi har ledd mye, og lærte noen tjuvtriks også. Må gjentas :-)

lørdag 13. oktober 2018

Hjelmen, 978 moh,og Blåfjellet, 12.10.2018

Høstferie, rolig på jobb - ja da er det bare å benytte sjansen på en fridag til fjells. Lett overskyet, litt vind og fin temperatur, ca 10 gr.
Etter som det er en del snø til fjells, og noen har faktisk funnet frem de gamle fjellskiene og starta sesongen, så blir det et kystnært, litt lavere fjell på meg.  Dvs, jeg får selskap av Ingrid som allerede er i Surndals-området. Utvalgt fjell er Hjelmen, 978 moh, som ligger på gransa til Surnadal og Halsa kommune - og er Halsa kommunes høyeste punkt.


Magisk morgenstemning ved Gangåsvatnet, Orkdal. Det var et must å stoppe å ta et bilde :-)
Vel fremme i Settemsdalen ved Bøfjorden traff jeg på Ingrid og det var bare å starte på oppoverbakkene. Det er greit merket opp til Hjelmen. Turen er heller ikke så lang, men det blir noen høydemetre. Ca 900 på ca 4 km. Første stykket går opp langs traktorvei.

Normalt kan man parkere ved Mjølkplasshauan, men pga dårlig vei ble det parkering ved enden av jordet og gå opp til Mjølkplasshauan - noen ekstra høydemetre det ;-)

Godt skiltet opp til Hjelmen.
Fin sti oppover i skogen, og "plutselig" er vi over tregrensa og utsikten utover fjorden brer seg.
Straks over trengrensa. På andre siden av dalen er Blåfjellet/Saksa.

Ingrid på vei opp - toppen i sikte der oppe.

Ingrid på Hjelmen, 978 moh

Trollheimen. Indre og ytre Sula helt til venstre,  Skjerdingen, Snøfjell, Skarfjell, Vinnufjellet med Kongen og Dronninga - hele den fantastiske Trollheimsrekka!


Neådalssnota midt i bildet - midt i hjertet av Trollheimen

På toppen er det faktisk et islagt tjern.

Tustnastabban

Fantastisk utsikt på vei ned. Bøfjorden rett frem, og Blåfjell/Saksa. Herlig med fjord og fjell.
Turen til Hjelmen var unnagjort på ca 3 t - det betyr at det er god tid til å gå et kystfjell til. Ingrid har dessverre ikke anledning til å bli med, men jeg har flusst av tid - og dessuten, litt langt å kjøre 4 t for å gå 3 timers tur....

Like ved Hjelmen/Bøfjorden ligger fjellet Blåfjellet/Saksa, 902 moh. 7-8 km kjøring til enden av asfaltveien på FV330 og startpunkt for turen.

Parkeringsplassen til Blåfjell ligger vakkert til ved Bøfjorden.

God skiltet også til Blåfjellet.
Det er godt skiltet også til Blåfjellet, men i skogen må man følge litt med alle småstiene og hvor den blå merkinga er - det er lett å plutselig følge annen sti. Det er relativt kort og bratt opp til Blåfjellet også, men her skal jeg gå en rundtur og gå ned på motsatt side og deretter gå Dragsetdalen tilbake.

Tett skog oppover, følg blåmerkingen.

Over skoggrensa og der troner Hjelmen :-)

Utsikt mot Trollheimen og Sunndalfjella

Hjelmen og Bøfjorden


De første 5-600 høydemetrene går relativt bratt opp i skogen. når man kommer over skoggrensa er det ikke fullt så bratt lenger. Man skal opp to høyder før man kommer til siste topp Saksa/Blåfjellet. Først er det Porten, 697 moh, Skarven, 794 moh og til slutt Saksa/Blåfjell, 902 moh.
...det må jo nevnes at låra begynte å bli ganske møre på slutten av bakken opp - de forrige 900 høydemetrene opp til Hjelmen begynner å kjennes...


Varden på Skarven, 794 moh. Hjelmen og Bøfjorden i bakgrunnen.

Blåfjellet - sett fra Skarven.

Ørn

Panoramabilde mot Trollheimen og Sunndalsfjella

Midt i bildet er snødekte Dronninga. T.v er Skjerdingen, Snøfjell, Tåga, Skarfjellet Trolla og så Dronninga.
Det var ganske så kraftig vind oppe på toppen og det var ikke bare bare å ta bilde. Vanskelig å stå rolig og vanskelig å holde kamera stødig.
Stor varde på Blåfjell - med utsikt mot Tustnastabban i nord.

Tustnastabban: f.v: Jørenvågsalen, Skarven, Innerbergsalen/Stabben, Storøra og Litjøra.
Turen ned starter rett nordøst på merket sti. Her er det bare å følge stien ned til Krekjefjellet og deretter vende rett øst og så sør ned Dragsetdalen og til FV330.

Stien ned fra Blåfjell mot mot Krekjefjellet og Dragsetdalen

Vel nede fra fjellet og starten på Dragsetdalen

Fine høstfarger

Enkel trase ned og ender opp til slutt på en traktorvei og ned til gården på Dragset. Herifra er det bare å gå ned til Fv330 og langs veien tilbake til bilen, ca 1,5 km.

Vel tilbake til parkeringsplassen - og et herlig kveldslys utover sjøen.
Det ble en finfin dag på kystfjellene på møre. Og veldig trivelig selskap opp på Hjelmen - takk for turen Ingrid :-)

søndag 9. september 2018

Litlsomrungnebba og Storsomrungnebba, 8.9.2018

Denne helga er det egentlig sesong"oppvarming" med Dragvoll-cup i Innebandy, men som alltid er fjellet faktisk 1.pri ved finvær. Det blir nok innehelger med innebandy i løpet av vinteren. Så, denne helga er det meldt bra vær, men fikk vært med på første kamp fredag kveld da...

Turen går til Åndalsnes tidlig lørdag morgen, og planen er Bispen og Kongen ved Trollstigen og Nordre Trolltind søndag. 

På Oppdal tok jeg en dobbeltsjekk på været på toppene ved Åndalsnes (skulle jo tross alt kjøre 4 tier og vil være sikker på bra vær) og følte meg noe amatør når jeg ser det er meldt 18 m/s på Kongen. Jeg har glemt å sjekke vindvarselet..... Tja, litt mer sjekk på yr, hvor er det greit å gå (mindre vind), og hvis ikke - rekker jeg å kjøre hjem til neste kamp?? Vel, jeg rekker akkurat ikke kampen så da kan jeg like så godt gå en tur når jeg først er i området. Har lenge hatt lyst til å gå over Litlsomrungnebba og over til Storsomrungnebba fra Sunndalen. Det er meldt godt med vind oppå her også, men bare 14-15 m/s. Jeg får gå så langt som det er forsvarlig. Ellers er det solsky og ca 12-14 grader ved start. Litt vind.

Kjørte til Fale, parkerte ved brua som går over Driva, og der starter bakken med en gang. Først opp jordet, i skogen, og startet på lia, ca 800 høydemetere skal forseres med en gang, eller egentlig er det 1550 høydemetre nonstop.

Fale i Sunndalsøra
Først lia og deretter videre opp på selve fjellet - en lang bakke på ca 1550 m opp til første topp på 1642 moh (sørvest-toppen). Fale ligger på ca 100 moh. For å komme til den høyeste må jeg over 1642-toppen, ned ca 100 høydemetre og opp til 1704 moh. 

Lia opp fra Fale - ca 700 høydemetre opp til skog-grensa. (1140 høyedemetre opp til toppen av knausen midt i bildet.
Lia går greit, godt og varmt opp. Shorts og t-skjorte er et klokt valg....
Sunndalen og Driva
Jeg fulgte merka-stien opp til skog-grensa og deretter tok jeg av og gikk rett nord, og øst for Smørklimpen. Her var det litt kratt og deretter en del store steinblokker å forsere.
Tok av TT-stien ca her. Stien går til venstre, jeg fortsatte rett opp og deretter til høyre for knausen. Den lille toppen der bak er første toppen til Litlsomrungnebba.

Steinblokker til forsering. Første topp der bak til venstre.

1642-toppen til Litlsormungnebba. Sør-øst-eggen på Storsomrungnebba bakenfor. Stort glatt svabergparti på enden.
Ut i fra kartet var tanken å gå opp sør-øst-eggen på Storsomrungnebba (ev ned), men ser kjapt at det frister svært lite med det enorme svaberget. Det er kanskje mulig å på siden av det, men ikke verd å ta sjansen. Blir så langt å gjøre bomtur.
På vei opp mot Litlsomrugnebba Sørvest, 1642 moh. Den høyeste toppen like bak (1704 moh).
Turen opp til 1642-toppen går greit, det er drygt med 1550 høydemetre oppover uten noe som helst flatparti. Jeg hadde en liten velfortjent lunsj på ca 1400 moh - med dertil egnet omkledning til bukse, genser, lue og votter. Vinden har økt betraktelig her oppe kontra nedi lia.
Sør-eggen på Storsomrungebba - og det gedigne sva-partiet i enden
Flott utsikt på 1642-toppen. Toppen av Trolla synes bak Såtbakkollen/Tåga.
Tverrådalen, Navardalsnebba, Såtbakkollen/Tåga og Trolla
Sterk vind på toppen og det er fascinerende å høre vinden turbulerer nede i gryta og hauser seg oppover. Skal man se ned fra fjellet må man smyge seg til kanten - for plutselig kan vinden ta tak på kanten.
Tverrådalen. Navardalsnebba til venstre, Storsalen til høyre. Innerdalen lenger ned.
På toppen ser man den fine eggen over til "stortoppen" til Litlsomrungnebba på 1704 moh. Men jeg spekulerer litt i hvor jeg skal gå ned.... Her er det bratt og ser ut til å være noen klyv. Litt skeptisk til å gå rett mot eggen. Dreier derfor litt vest og ser passasjer det er mulig å gå ned. En del våt, glatt mose og litt bratt, men smyger meg greit ned noen renner her og der. Bruker veldig lang tid da, men ingen grunn til å gyve på og med fare for å skli. Brukte nok 30 min på vei ned de 100 høydemetrene - mye lenger enn jeg hadde kommet til å bruke opp...
Bratt ned fra 1642-toppen
Tilbakeblikk på 1642-toppen. Jeg gikk ned et stykke til høyre på bildet. Mulig det er greit å gå rett opp her, men tok ikke sjansen ovenfra og ned når jeg ikke hadde gått her før.
Vell nede fra Litlsomrungnebba sørvest, 1642 moh. Bratt. Gikk litt mot vest før jeg skrådde ned. Bratt og litt mosete, men fant noen fine renner ned.
De 200 høydemetrene til "stortoppen" er enkle høydemetre. Fin egg.
Ryggen opp til Litlsomrungnebba, 1704 moh
Fin utsikt fra denne toppen også.
Navardalsnebba i front, deretter Såtbakkollen/Tåga og Trolla bakerst

Innerdalen, Snøfjelll og Skjerdingen
Ser mye av det samme som forrige topp, men ser Storsalen mye bedre.
Storsalen, 1720-toppen der borte

Varden på Litlsomrungnebba, 1704 moh.

Bratt på vei ned fra 1704-toppen, men veldig enkel å jumpe ned

Strosalen og Storsomrungnebba - hele massivet
Tilbakeblikk på nedturen fra 1704-toppen:
Litlsomrungnebba 1704 moh

Liltsomrungnebba, 1704 og 1642.
Ned fra Litlsomrungnebba (200 høydemetre) og deretter opp ca 300. De føles seige i vinden, men egentlig veldig enkle. Lite klyv og ekkel stein, og mest fint underlag.
Sør-eggen på Storsomrungnebba - ender opp i et gedigent og bratt svaparti.
Jeg følger kanten oppover og går til varden som ligger sør-øst på Storsomrungnebba. Her uler vinden veldig, men finner litt le nedenfor kanten. Vinden går rett opp og over.
Lillevarden der søreggen starter på Storsomrungnebba
Fra denne varden ser jeg eggen som går mot svaberg-siden av fjellet. Eggen ser veldig mosete og glatt ut og ser ikke sørlig fristende å gå. To grunner til å droppe den eggen mao - svaberget på vei ned (som sikkert kan omgås ved å gå renna før man kommer til svaberg-kanten) og selve mose-eggen.
Eggen rett sør for Storsomrungnebba - den som ender i svaberg. Ser mosete og glatt ut.
På vei bort til toppen på selve Storsomrungbnebba (1798 moh) kommer det lavt skydekke sigende fra øst. Østsomrungnebba og Pyramiden vises bare innimellom, men skydekket kommer liksom aldri over kanten på Storsomrungnebba - heldigvis.
Storvarden på Storsomrungnebba, 1798 moh, Den er sikkert laget så stor for å få til 1800 moh ;-)
På vei ned valgte jeg å følge ryggen litt rett nord - mot 1720-toppen - før jeg dreide ned lia mot vest. Jeg vurderte aldri å gå om 1720-toppen og nordveggen på Storsalen, selv om det absolutt verd å ta turen dit (egentlig et must om man ikke har vært der før). I dag rekker jeg det ikke, og så er det ikke så god sikt heller - og så har jeg vært der før strålende vær.
Storsalen med 1720-toppen rett frem.
På vei ned fra Litlsomrungnebba 1704 vurderte jeg det som et alternativ å gå ned "renna" rett nord for denne toppen. Heldigvis droppa jeg det da jeg tror det har blitt litt mer utfordrende ned der med noen avsatser. Det har sikkert gått greit, men på avstand nedenfra så det litt utfordrende ut. Et klokt valg å gå ned kjent dal.
Ned steinrøysa fra Storsomrugnebba og ned til Tverrådalen.
Ned til Tverrådalen - trygg og kjent vei. Ser litt værre ut om jeg hadde valgt lenger til venstre.
Turen ned til Tverrådalen gikk greit, greiere enn fryktet. Sist gang syns jeg det var så enormt med store stein som var løse og vagget. Nå gikk jeg ned bitte litt lenger sør (forrige gang kom vi fra 1720-toppen). Mulig steinura var litt bedre her. Siste stykket ned er enkelt på gress/mose-bakke.

Nedi dalen går det en sti. Jeg gikk først på den tørrlagte delen av Tverrådalsvatnet (for å slippe steinur) og deretter på vestsiden av vannet. Der traff jeg på stien. Stien viste seg å være lett å miste innimellom. Sikkert dyetråkk, de forsvinner typisk brått - og så dukker de opp igjen (om man er våken). 
Litlsomrungnebba 1704 og 1642.
Turen langs vannet går greit, men her er det veldig til vind. Det er til og med hvit-topper på lille Tverråvatnet. Selvsagt kraftig motvind. Fra Tverråvatnet starter turens aller siste oppoverbakke. 100 høydemetre opp, og har mister jeg selvsagt stien. Det blir seige metre oppover i lyngen, men finner igjen stien på toppen. Vinden løyer på toppen - når jeg er ute av "trakta".
Tverråvatnet, Storsalen og Litlsomrungnebba
Om litt kommer jeg til den velkjente steinbrua der stien møter stien fra Innerdalen til Fale.

Steinbrua
Like etter steinbrua (i retning Fale) ligger en liten hytte/bu. Den ligger nært kanten ut mot Sundalen og kan by på en fantastisk utsikt ned mod Sunndalen (i retning Sunndalsøra). Driva snor seg fint nedover dalen.
Sunndalen og Driva. 
Stykket fra hytta er flat og er på ca 1,5 km før man skal ned den bratte lia til Fale. 800 høydemetre ned. Det tar på....
Sunndalen. Siste bakke ned til dalen starter her - 800 høydemetre
En super tur, dog lang tur, og vinden var ikke så ille som fryktet. Den hemmet meg ikke noe særlig og stoppet meg heller ikke fra å nå dagens turmål.

Så, en planlagt todagerstur ble gjort om til dagstur - og dermed er det duket for semifinale i nnebandycupen på søndag. Ikke værst å få med seg fjelltur og i tillegg kamper både fredag og søndag også - pose og sekk på meg. Takk til Nyborg-lagvenninner som førte laget videre til semien - slik at jeg bare kan joine igjen ;-)