Søk i denne bloggen

fredag 24. juli 2020

Nonstinden og Vårsetaksla ved Unstad, 24.7.2020

 Turen i dag var sånn: what top to pick - og som ikke er altfor høy pga skylaget.... Etter som jeg hadde lyst å se Unstad falt valget på Nonstinden, 483 moh, rett ved. Det finnes forresten en hel haug med Nonstinder, Middagstinder og Blåtinder rundt om i Lofoten (og sikkert i landet). 

Unstad rett der fremme

Parkering ved stranda på Unstad. En gjeng nybegynner-surfere dupper i vannet og er tydeligvis på kurs. Lille Unstad er populær blant surfere og det lille stedet har hele to surfesentere: Unstad Arctic Surf og Lofoten Surf Center. 


Unstad strand. Nonstinden er fjellet nærmest. Stien går opp gressbakken og deretter opp langs ryggen og helt til toppen til venstre.

Unstad strand - surfekurs pågår.

Stien til Nonstinden starter langs traktorveien og et stykke vestover før den går opp til Utdalsvatnet. Fra Utdalsvatnet går stien rett til venstre og opp eggen til Aksla, 374 moh. Enkelt å finne frem, enkelt å gå.

Stien opp mot Aksla og Nonstinden - fra Utdalsvatnet.



På vei opp hadde jeg underholding av en ørn og noen ravner som terget og jaget ørna. Fascinerende spill. 3-4 ravner jager ørna som seiler av gårde. En av ravnene er litt overmodig og fortsetter jakten alene. Plutselig er ravnen litt uoppmerksom og ørna får snodd seg bak ravnen - og det er rollebytte.... Ravna er kvikkere i bevegelsene og klarer å sno seg unna. God underholdning til fjells - trenger ikke å betale dyredommer for å dra på ørnesafari når man bare kan ta en fjelltur ;-)
Vanskelig å få knipsa jakten. Etter som de var nedenfor meg gikk de i ett ed bakgrunnen. 


Utsikt ned til Unstad.

På vei bortover ryggen til Nonstiden kom det lave skydekket/tåka og utsikten ble heller laber. Planen blir da å gå til Nonstinden og deretter se hvor ferden går - om jeg får til en rundtur eller tar samme vei tilbake.

Langsryggen bort til Nonstinden.

Jeg brukte ca 1 t og 15 min til Nonstiden. På Nonstiden var det ingen sikt. Egentlig skulle jeg følge stien videre ned til Horgtinden, men av ren nysgjerrighet ble jeg dratt litt mot høyre (sør) for å se hvordan det så ut der (under skyene). Her åpnet det seg en finfin utsikt utover Steinsfjorden og sørover. Eggen vestover mot Vårsetaksla, 511 moh, (også kalt Bjørnskarryggan) så spennende ut og det ble til at jeg fortsatte denne. Delvis sti innimellom, men har mistanke om at det er sautråkk.

Utsikt ned til Steinsfjorden og Tangstad.


Utsikt ut Steinsfjorden. Utakleiv er stranda som er synlig til venstre for fjorden. Vårsetaksla er toppen som så vidt er synlig der bak i skyene.

Artig å se utsikten utover Steinfjorden og mot Utakleiv hvor jeg hadde vært noen dager før. På en dag uten lavt skydekke ligger Himmeltinden rett over for Steinfjorden, men den fikk jeg altså ikke sett i dag.

Ryggen bort til Vårsetaksla. Utsikt på sørsiden, men tett tåke på nordsiden av ryggen.

Ryggen bort til Vårsetaksla ble mye opp og ned. Noen ganger måtte jeg gå på nedsiden av ryggen i sleip gress-side. En kløft måtte passeres, men med forsiktighet gikk det greit både opp og ned - på begge sider.


Utsikt fra Vårsetaksla og mot Utakleiv. I skydekket langt der bak ligger også Skottinden og Ryten og Kitinden.


Utsikt bort ryggen og ned mot Tangstad.


På toppen av Vårsetaksla med utsikt mo Høgskolmen og Medskolmen. Min tur stoppet på Vårsetaksla - det var lite fristende å fortsette videre i bratta bort til Høgskolmen og Medskolmen.


Utsikt fra Vårsetaksla og ryggen mot Nonstinden og deretter ryggen fra Nonstinden og ned til Unstad.


Ryggen fra Vårsetaksla og mot Nonstiden.

På vei ned fra Vårsetaksla kom jeg over lysfenomenet "Glorie" eller "halo". Spennende og fancy fenomen som jeg kun har opplevd en gang før (på Jønshornet i Sunnmøre). Fenomenet oppstår når jeg har sola i ryggen og skylaget under meg. Den fargede glorien/sirkelen dannes når sollyset brytes og reflekteres i de små vanndråpene i tåka/skyene nedenfor. Etter som jeg har sola i ryggen dannes det en skygge av meg og det ser ut som en glorie lyser rundt meg. Snasent :-)


Lysfenomenet Glorie eller Halo - med skyggen av meg inni. Ser ut som engelen selv :-)


Holy myself :-D


Jeg brydde meg ikke om å gå hele veien om Nonstinden på vei tilbake og skar ned mot Utdalsvatnet i nesten enden av ryggen mellom Vårsetaksla/Nonstinden. Her var det greit å gå ned uten å møte på sva.
Ned mot Utdalsvatnet


Tilbakeblikk på Vårsetaksla (høyeste punktet midt på ryggen)


Aksla og Nonstinden

På vei ned fra Utdalsvatnet fikk jeg nok en gang øye på ørnen. Denne gang fikk jeg også knipset bilde av den:
Ørn

Ørn

Etter endt fjelltur tok jeg en god stund med slaraffen og bok på Unstad strand. Ikke varmt nok til bikini, men godt likevel.
Unstad strand - "after fjell" i sola nytes :-)

Turen til Nonstinden bla altså utvidet kraftig (i tid) til Vårsetaksla. Lengdemessing er det ikke så mye lenger, men med mye kravling i sleipt gress og lyng tar det tid. Det tar også tid å finne best mulig vei når veien er litt utfordrende. Etter som jeg gikk alene tar det enda litt lenger tid - jeg blir ekstra forsiktig....
Uansett fin tur, og spennende tur bortover eggen til Vårsetaksla. Artig å se tidligere bestegede topper fra denne vinkelen også :-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar