Søk i denne bloggen

onsdag 22. juli 2020

Skottinden, 22. juli 2020

Skottinden, 671 moh, på Vestvågøy. Ikke langt fra Leknes. Parkering ved Vetting, dog ikke plass til så mange bilene. Fra parkeringa går man et stykke langs grusveien før det går av en sti opp til Skottinden (skiltet ved starten av stien).



Skilt opp til Skottinden - ved veien og start av stien.

 

Stien fortsetter opp gressbakken til høyre i bildet. Skottinden er spissen der bak.


Bratt oppstigning i den første gressbakken. De ser ikke så store ut de som starter på gressbakken der nede.


God utsikt over Nappsstraumen. Storsnapptinden er ca midt i bildet med skydott på.
Stien videre til Skottinden. Skottinden er rett der fremme - ca 300 høydemetre igjen.

Turen opp er ikke så lang, men tidvis bratt sti. Jeg brukte i underkant av 1,5 t opp til "varden". Ikke så avansert tur, men nesten på toppen må man enten klyve opp og over en stor stein eller krype inn i "hulrommet" og opp på "innsiden".

Toppen av Storsnapptind. Leknes der bak til høyre.

Utsikten på Storsnapptinden er upåklagelig. Her er kan man stå på toppen og ha 360 graders utsikt bare ved å snu seg på 5-øren - akkurat som jeg liker det :-) Her kan man se langt utover og innover Lofoten.

Utsikt til Leknes

Ballstad. Lågvatnet er vannet i nerkant av bildet. Her kom 4 ørner stigende opp.

Lunsjutsikten ble utover Ballstad - og mens man nøyt utsikten kom det plutselig 4 ørner stigende rett opp fra djuvet over Lågvatnet. Rakk selvsagt ikke å catche det på bildet, men du verden for et syn. Mektige fugler.

Utsikt over Nappsstraumen og mot Flakstadøy og Moskenesøy. Storsnapptinden helt til høyre.


Utsikt mot Ballstad - og helt helt bakerst kan Henningsvær skimtes såvidt.

På toppen av Storsnapptinden er det et hull som går ca 300 m rett ned. Vær obs på å ikke tråkk her.... Dessverre det skjedd og en dame omkom her i 1995. En minneplakett er satt opp ved hullet.

300 meter rett ned til avgrunnen.





På vei ned fra Storsnapptinden. Det er her man velger å enten krype gjennom hullet eller fire seg ned på utsiden.

God utsikt utover Nappsstraumen og Flakstadøy hele veien ned.

Tilbakeblikk på Stornspptinden.

På vei ned fra Skottinden gikk jeg stien mot Skotnes og over Breitinden, 462 moh, og Trolltindan, 305 moh, for å få til en liten rundtur. I følge kartet skulle det gå sti nesten hele veien. Det var "stilaust" på kartet over Trolltindan og ned til stien fra Kjuklingdalen. Det skulle vise seg at det ikke var særlig sti fra Kjuklingdalen heller. Mer som et gammelt sautråkk, men det gikk da greit nok å komme seg ned likevel. Det må likevel sies at normalstien fra Vetting var bedre ;-)

Skottinden er forsåvidt en enkel tur, men man må tåle bratta. Jeg trodde dette skulle være en grei tur for de fleste, men fikk erfare at noen faktisk møtte en stopp med tanke på høydeskrekk. Midtveis i lia opp til Skottinden møtte jeg ei dame som "hadde fått det". Hun var egentlig på vei opp, men sto helt stille (litt klemt inn mot lyngen i sia) og så relativt utilpass ut. Egentlig så det ut som hun bare slapp forbi de passerende, men måten hun sto på sa meg at hun hadde det ikke bra. Et kjapt spørsmål om det gikk bra, avslørte at det gjorde det ikke. Hun turde ikke gå videre opp og skulle vente på turfølget sitt der hun sto. Jeg lurte på om hun heller ville slå følge med meg et stykke ned og vente der. Etter litt frem og tilbake fikk jeg overtalt henne til å bli med nedover til der hun føler seg trygg og heller vente der. Vi tok oss god tid ned, leide hverandre innimellom og kom oss trygt ned til foten av Skottinden. En god prat nedover gjorde at fokuset ble holdt på stien og ikke hvor luftig det var rundt. Hun takket for følget ned og kunne glad og lykkelig vente på et (for henne) tryggere sted :-) 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar