Søk i denne bloggen

søndag 31. mai 2015

Kristiansund og Smøla, 31.5.2015

Søndag og regnværsdag i Kristiansund. Kun lett regn da og det høljer ikke ned, heldigvis.
Takket være det store cruiseskipet Artania så går Sundbåten i dag mellom kl 10.45 og 13.00. Vanligvis går ikke Sundbåten på søndager. 
Etter frokost kjørte vi til Kirkelandet og tok Sundbåten herifra og til Goma-landet via Innlandet og Nordlandet. Båten var ikke akkurat overbefolket - det kom på en person til etterhvert...

Sundbåten er verdens eldste selskap for kollektivtrafikk og det har vært kontinuerlig trafikk på havna siden 1876!!
Ingrid foran Sundbåten. Før avgang på Kirkelandet.
Tahiti-brygge ser noe nedslitt ut fra de fleste vinkler, men den er godt kjent for Tahiti-festivalen som arrangeres her hvert år like etter skoleferie-start. Frode Alnæs fra Dance With a Stranger er godt involvert i denne brygga og festivalen og var vel en av promotorene for oppstarten i 2000.
Tahiti-brygga - fra sjøsiden

Cruise-skipet Artania
På Innlandet ligger Lossius-gården. En godt bevart kjøpmannsgård fra 1780 som ble fredet i 1924. Dette er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde bombingen av Kristiansund i 1940. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorentz Lossius hatt tilknytning til gården og derav navnet.
Lossius-gården på Innlandet

Nordlandet kirke

Marokko?? Ifølge wikipedia blir Nordlandet også kalt Marokko - det tror jeg må være lokalt
På Nordlandet var det Marokko-fest i helga. Vi hørte dem godt i gårkveld for å si det sånn. Sie Gubba var visst et av "trekkplastrene".


Vi hoppa av Sundbåten på Goma-landet og ruslet rundt Vågen og tilbake til Kirkelandet igjen.
Sundbåten. Litt stutt i begge ender ;-)
I Vågen ligger Mellemværftet Fartøyvernforening, et skipsværft fra 1856. Den dag i dag er det en viktig målsetning for verftet å ta vare på og videreføre eldre teknikker og håndtverkstradisjoner.
På Mellemværftet Fartøyvernforening
Etter at vi hadde ruslet rundt Vågen og kommet tilbake til kaia på Kirkelandet igjen så bestemte vi oss for å gå opp å Sørsundbrua for å se cruise-båten Artania kjøre ut. Vi sto ca i 15 min å venta før den endelig kom seg av gårde. Heftig doning. Vi sto å spekulerte litt på om den kom under brua og det kunne ikke være mye om å gjøre i såfall, men etterhvert som båten fikk lagt fra kai så bakka den i stedet for å kjøre fremover. Vi hadde blitt solid finta ut... Den skulle ikke under brua, men ut sundet mellom Nordlandet og Innlandet. Ganske smalt der også, men tydeligvis stort nok for båten. ...og brua med silingshøyde på 38 m var for lav...
Utsikt fra Sørsundbrua: Kirlandet t.v og Innlandet t.h - og cruisebåten Artania.

Vi var relativt heldige med været på gåturen og hadde for det meste oppholds, selv om det fortsatt er grått. Vi bestemte oss for å ta en skikkelig pensjonist-biltur på hjemveien og kjører via Tustna og Smøla. Det blir tre båtturer for en landkrabbe som meg det.... Heldigvis forholdsvis rolig på sjøen da.
Det er et par fine fjell på Tustna, men de var godt inntullet i skyer og vi så ikke så mye til dem.

Begge båtturene gikk greit, både til Tustna og Smøla (gikk forsåvidt greit på returen fra Smøla også da).

På vestsiden av Smøla er det en gedigen vindpark. Det er totalt 68 vindmøller her. Vindmøllene er 70 m høye og har et vingespenn på 80 m. Store saker.

Smøla vindmøllepark
Turen gikk videre til øyas "ende": Veiholmen. Helt ytterst ytterst ligger et lite fiskevær ca ei mil utenfor hovedøya. Veien ut hit er litt som Atlanterhavsveien og snor seg mellom holmer og skjær - ca 6-7km utenfor hovedøya. Veiholmen var i sin tid Norges største fiskevær sør for Lofoten.

Veldig idyllisk her, men må bare innrømme at jeg er fascinert over at det er folk som bor her. Det bor faktisk over 300 stk her!!

Ingrid på Veiholmen
Veldig koselig og idyllisk på Veiholmen og de små husene ligger tett i tett - sikkert for å få litt le. De fleste av husene var veldig velholdte og godt stelt med.
Anders

Litt annerledes pynting av hus

Fiskeværets første ferskvannskilde

Anders stilte seg der helt frivillig altså - faktisk hans forslag... Men jeg var kjapp med kameraet da ;-)

Anders på Veiholmen. Bak t.v ligger Vågarbrygga, bygd i 1919 som fiskemottak, men er nå overnattingssted og restaurant.

Ettersom vi har en pensjonist-runde så passet det bra med denne pensjonistbenken utenfor Coop'en på Veiholmen (jeg slo faktisk til med gammelsalta sei til middag på Havkroa)
Som tidligere nevnt var det veldig koselig og idyllisk på Veiholmen. Her er det muligheter for en aktiv-ferie med kajakk, dykking og fisking (for den som ønsker det).

Det ble en fin omvei innom Smøla. Her er det ekstra idyllisk på ordentlige finværsdager, men kan godt tenke meg at det bare er å holde seg innendørs når høststormene kommer. Med høyeste punkt 7 moh så kan man godt forstå at sjøvannet fyker all steds når det er som værst - sikkert en egen sjarm med det også ;-)

Dyreliv på hjemveien (mellom Aure og Kyrkesæterøra). Rådyr.


Speed-sightseeing i Kristiansund, dag 2. 31.5.2015

Før bildene fra søndag morgens speed-sightseeing må jeg bare ta med noen stemningsbilder fra lørdagens solnedgang:

De siste solstrålene for kvelden for kvelden over Nordlandet

Kirkelandet og Gomalandet sett fra Innlandet

Kirkelandet

Søndag morgen, 31.5 - ny speed-sightseeingrunde i Kristiansund :-)

Først ut: operaen eller Festiviteten i Kristiansund, kulturbygget. Erverdig gammel bygning. Ca 100 år gammel:

Operaen/Festiviteten

På baksiden står det ut en drager. Brukes den fremdeles til å lempe inn større saker tro?
Baksiden av operaen

Kirkelandet kirke, må bare ha med den spesielle kirka i dag også:
Kirkelandet kirke

Turen gikk deretter videre forbi Vanndammene (som i går) og deretter til vannrennene på/rundt Vardefjellet/Kringsjå. Vannrennene ble laget rundt 1860 for å samle opp regnvann som deretter ble ført over til vanndammene. Vannrennene er et nett på ca 2 km. For å få samla vannet i rennene ble det murt opp kanter. Disse kantene er brede og ble populære turstier for folket:
Vannrennene rundt Vardefjellet

På runden langs rennene støtte jeg borti ei husrekke med spreke farger. Ganske kjennetegnende for Kristiansund syns jeg, har sett mange fargerike husrekker her:

Fargerike hus

På toppen av Vardefjellet/Kringsjå er det bygd et tårn til vaktpost og utkikksplass. Murtårnet ble første gang satt opp i 1892, revet/rast et par ganger og sist gang gjenreist i 1983. 

Varden, ligger på 78 moh.

Tårnet hadde ei ringeklokke og om man ville inn var det bare å ringe på - noe jeg selvsagt gjorde.
Utsikt over hele Kristiansund og omegn. 
Utsikt mot Grip - ikke mye å se i dag akkurat...

Kristiansund, retning Nordlandet, Innladet og Frei

Inni tårnet

Det første vakttårnet ble satt opp i 1801. En kopi ble gjenreist i 1993:
Kopi av det første vakttårnet fra 1801

I sentrum kom jeg over en Lotus. Imponerende hvor lav bilen er. Den går meg sikkert til maks hoftehøyde - sjåføren må jo mer eller mindre ligge i bilen. Sprek bil da...
Lotus

Nordlandet kirke, bygd i Jugendstil. Fra 1914:
Nordlandet kirke

Helikopterdekket ved sykehuset ligger relativt nære veien kan man si... (I enden av brua mellom innlandet og kirkelandet - på Kirkelandsiden)
Helikopterdekket

I løpet av morgenkvisten hadde det ankommet et gedigent cruise-skip: Artania. 230 m langt og plass til 1200 gjester. Mer som enormt skip! Fyllte hele kaia.
Cruiseskipet Artania - fyller hele kaia

Artania

På løpeturen måtte jeg også via Solskjærs hus på Innlandet. Det lå veldig skjermet til på Bryggekanten og jeg så knapt nok hustaket innimellom nabo-husene. Jeg kunne selvsagt gått helt inn i oppkjørsla, men lenge leve privatlivet. Huset lå veldig fint til, med god skjerming fra landsiden og sjøen på andre siden (har man båt og er nysgjerrig kan man selvsagt sikkert komme nært og se mye mer).


Rett ved hotellet er det et lite hus som står igjen oppå en berghaug: Furseth Slip og Mek verksted (påmalt på baksiden). Sikkert et verneverdig hus som de måtte la stå og så har de sprengt bort berget rundt for å få til p-plass/åpent område/kai. Hotellet til venstre og cruiseskipet i bakgrunnene.
Furseth Slip og Mek verksted

Forresten flaks for oss at Artiana er her i dag for da går Sund-båten et par timer i dag. Sundbåten går ikke til vanlig på søndager) Vi tenker altså å ta Sundbåten til Gomalandet og gå rundt Vågen og litt i sentrum før vi returnerer til Trondheim igjen :-)

lørdag 30. mai 2015

Atlanterhavsveien på sykkel, 30.5.2015


Strålende sol lørdag morgen og 10 grader. Alt ligger til rette for en fin sykkeltur langs Atlanterhavsveien fra Kårvåg på Averøy til Bud og tilbake. 36 km én vei + litt her og der.

Vi kjørte med bil fra Kristiansund til Kårvåg, ca 30-40 min. Undersjøisk tunell fra Kristiansund til Averøy. Her er det er forbudt og sykle - så de som tenker å sykle hele veien fra Kristiansund må i såfall starte turen med buss.

Jepp, her er starten. På Kårvåg.
 Selve brusystemet mellom øyene som utgjør det spektakulære med Atlanterhavsveien er bare litt over 8 km, men hele Atlanterhavsveien (Nasjonal turistvei Atlanterhavsveien) er altså på 36 km. Det 8 km lange strekket snor seg fra holme til holme og består av 7 bruer. Brusystemet binder Averøy med fastlandet og veien åpnet 1989.
Den største og mest kjente (og fotograferte) er Storseisundbrua. Den er 260 m lang og har seilingshøyde på 23 m.
Storseisundbrua

Storseisundbrua
 Langs veien er det satt opp ulike attraksjoner. Alt fra fiskeplasser, tursteder og rasteplasser. På Eldhusøya var det laget en rundtur på øya (sikkert hele 500 m lang).
Anders sykler "rundtur-stien" på Eldhusøy. Storseisundbrua i bakgrunnen

Anders på Eldhusøy - oppå den svarte kanten. "Rundturen" går der. Storseisundbrua i front.

Anders har startet på den største bakken på hele turen: opp Storseisundbrua. Max 60 km/t her ;-)

Utsikt fra brua. Liten båt med fiskere på vei ut i havgapet.
 De 8 km var fine og vi hadde noen stopp underveis for å se og ta bilder. Resten av stykket til Bud var relativt flatt. Pussig nok var det innimellom mer vind her enn mellom holmene.

Anders på ett av rettstrekkene.

Fascinerende at noen bor her.... Idyllisk (idag), men dog så øde
 På turen så vi en god del husdyr (sau, kyr, hester, geit). Bukken på bildet nedenfor hadde lagt seg til utenfor inngjerdingen ved et busshus/postkassehus og lå å gomla. Litt i tvil om hvor nære jeg turde gå, men han så relativt rolig ut. Det hornene var fascinerende store og det var ikke særlig fristende å få de i låra.
Vi fleipa med at han lå der for å bli plukka opp og vi lo godt da det 5 min etter passerte en bil med tilhenger med den samme bukken stående oppi. Han ble henta :-D

Bukk som har rusla og lagt seg utenfor gjerdet
 Hustadvika hadde fått en del skryt og vi måtte selvsagt sykla innom stedet. Veldig koselig sted ytterst på pynten. Her er det mulig å leie hytte eller bo på hotellet - eller bare spise på cafeen. Vi tok bare en sjokoladestopp på moloen.

Ingrid foran Hustadvika Gjestegård

Sjokkispause i Hustadvika. Det blåste en del her, men vi satt godt i ly bak molo-kanten.
Stemshesten i bakgrunnen. På toppen av Stemshesten står det to "stolper", visstnok noe sambands-master. 
 På selve Atlanterhavsveien passerte vi en MC-gjeng som hadde en kort benstrekk-pause. De kom etter oss i Hustadvika. Her hadde de nok en litt lengre pause, for vi ankom Bud like før dem. Går kjappest med egen motor ;-)

På sykkel-tur - bare to ulike sykkelturer. Anders ser lengslsfullt bort på MC-samlingen
 Mange steder, både i Kristiansund sentrum ogpå veien hit, har jeg sett hvite "tre-paraboler". Byveitj som jeg er hadde jo ikke peiling på hva dette er. Heldigvis traff vi på hu som driver Hustadvika Gjestegård og vi fikk fritta henne for litt opplysninger - deriblant hva de hvite åttekantede greiene er. Joda, det er så enkelt som "klippfisk-lokk". Klippfisken ble saltet og deretter stablet i åtte-kantende stabler og med et klippfisk-lokket oppå. Slik lå den til den ble saltmodnet og fast. Deretter ble den skylt og saltet på nytt og deretter lagt på bergene for tørking. I dag (og fra ca 50-tallet) er det mer og mer vanlig at tørkingen skjer innendørs :-)

Klippfisklokk på alle hyttene i Hustadvika

Fargerikt gjerde

Kjapp stopp på Kjeksa for å nyte utsikten. Fin rasteplass for den som vil utnytte pausen litt lenger
Med mange stopp, fotograferinger og nyte utsikten så kom vi frem til Bud. Ca 4 mil ble det og ca 2 t 45 min. Ikke så veldig høysnittfart med andre ord, men det var heller ikke meningen. Flott tur, med mye sol og ymse vind (noen ganger vindstille, noen ganger medvind og noen ganger kraftig motvind, men det meste av motvinden kommer på hjemturen).

Bud er et lite, koselig sted og har bare nesten 800 innbyggere. Bud har også et museum: Ergan kystfort. Her er det en del gammelt militært utstyr. Ergan kystfort er et gammelt forsvarsverk bygd av tyskerne under 2. verdenskrig.

På Ergan Kystfort med utsikt ut mot Bjørnsund
Anders foran utkikkposten. Inni/under den mønstrede greia satt tyskerne og holdt vakt. Utkikks"området" er hele det smale feltet under "mønsterklossen". 

Mer som store skruer

Anders sjekker løpet her også

...mens andre henger i det...

Anders på Ergan kystfort, med hele Bud i bakgrunnen
 Vi hadde googla og funnet ut at det var en fiskerestuarant i Bud så påfyll av mat skulle det bli. Hav-buffet på Bryggja Bud. Bacalao, fiskesuppe, ulike "baller" (blandaball, kvitball og potetball), dampet laks.... (og kjøttkake for den som ikke vil ha fisk). God mat og godt med en matpause før vi skulle vende nesa hjemover. Vi psyka oss opp og dro avgårde i motvinden. Og det var mye motvind den første halvdelen av turen.

Brygja Bud

Fiskehesje til å tørke tørrfisk

Midt i Bud ligger det et fugleberget. På toppen av fugleberget ligger Ergan Kystfort

Fulgeberget - fullt av måser

Bud krike - under restaurering

Sauekos. Sjeldent en sau vil bli klappet, men disse to var virkelig kosete

Fascinerende hvor tjukk den der ulla er. Faktisk god å ta i. Sauen kosa seg også da :-)

Skipsvrak ved Skarvøya (tror jeg det er)

Storeseisundbrua - igjen. Flott byggverk

Gråhegre
..og vips var vi tilbake til bilen. Returen tok bare 2 timer. Lite stopp, kun ett par ganger for å strekke på ryggen og rumpa. Bildene tok vi jo på vei til Bud ;-)
Kraftig motvind fra Bud og ca halve strekka. Litt mindre etterhvert. Snedig at det var mindre vind ute i havgapet.
Flott, tur og det anbefales virkelig å sykle Atlanterhavsveien. Heldigvis var vi ganske tidlig ute i sesongen så det var lite andre turister og bilister på veien. Sikkert ikke så hyggelig å sykle med busser, bobiler og masse biler passerende og møtende.

Takk for turen :-)