Kristiansund og Smøla, 31.5.2015

Søndag og regnværsdag i Kristiansund. Kun lett regn da og det høljer ikke ned, heldigvis.
Takket være det store cruiseskipet Artania så går Sundbåten i dag mellom kl 10.45 og 13.00. Vanligvis går ikke Sundbåten på søndager. 
Etter frokost kjørte vi til Kirkelandet og tok Sundbåten herifra og til Goma-landet via Innlandet og Nordlandet. Båten var ikke akkurat overbefolket - det kom på en person til etterhvert...

Sundbåten er verdens eldste selskap for kollektivtrafikk og det har vært kontinuerlig trafikk på havna siden 1876!!
Ingrid foran Sundbåten. Før avgang på Kirkelandet.
Tahiti-brygge ser noe nedslitt ut fra de fleste vinkler, men den er godt kjent for Tahiti-festivalen som arrangeres her hvert år like etter skoleferie-start. Frode Alnæs fra Dance With a Stranger er godt involvert i denne brygga og festivalen og var vel en av promotorene for oppstarten i 2000.
Tahiti-brygga - fra sjøsiden

Cruise-skipet Artania
På Innlandet ligger Lossius-gården. En godt bevart kjøpmannsgård fra 1780 som ble fredet i 1924. Dette er en av de få kjøpmannsgårdene som overlevde bombingen av Kristiansund i 1940. Siden 1833 har klippfiskfirmaet Lorentz Lossius hatt tilknytning til gården og derav navnet.
Lossius-gården på Innlandet

Nordlandet kirke

Marokko?? Ifølge wikipedia blir Nordlandet også kalt Marokko - det tror jeg må være lokalt
På Nordlandet var det Marokko-fest i helga. Vi hørte dem godt i gårkveld for å si det sånn. Sie Gubba var visst et av "trekkplastrene".


Vi hoppa av Sundbåten på Goma-landet og ruslet rundt Vågen og tilbake til Kirkelandet igjen.
Sundbåten. Litt stutt i begge ender ;-)
I Vågen ligger Mellemværftet Fartøyvernforening, et skipsværft fra 1856. Den dag i dag er det en viktig målsetning for verftet å ta vare på og videreføre eldre teknikker og håndtverkstradisjoner.
På Mellemværftet Fartøyvernforening
Etter at vi hadde ruslet rundt Vågen og kommet tilbake til kaia på Kirkelandet igjen så bestemte vi oss for å gå opp å Sørsundbrua for å se cruise-båten Artania kjøre ut. Vi sto ca i 15 min å venta før den endelig kom seg av gårde. Heftig doning. Vi sto å spekulerte litt på om den kom under brua og det kunne ikke være mye om å gjøre i såfall, men etterhvert som båten fikk lagt fra kai så bakka den i stedet for å kjøre fremover. Vi hadde blitt solid finta ut... Den skulle ikke under brua, men ut sundet mellom Nordlandet og Innlandet. Ganske smalt der også, men tydeligvis stort nok for båten. ...og brua med silingshøyde på 38 m var for lav...
Utsikt fra Sørsundbrua: Kirlandet t.v og Innlandet t.h - og cruisebåten Artania.

Vi var relativt heldige med været på gåturen og hadde for det meste oppholds, selv om det fortsatt er grått. Vi bestemte oss for å ta en skikkelig pensjonist-biltur på hjemveien og kjører via Tustna og Smøla. Det blir tre båtturer for en landkrabbe som meg det.... Heldigvis forholdsvis rolig på sjøen da.
Det er et par fine fjell på Tustna, men de var godt inntullet i skyer og vi så ikke så mye til dem.

Begge båtturene gikk greit, både til Tustna og Smøla (gikk forsåvidt greit på returen fra Smøla også da).

På vestsiden av Smøla er det en gedigen vindpark. Det er totalt 68 vindmøller her. Vindmøllene er 70 m høye og har et vingespenn på 80 m. Store saker.

Smøla vindmøllepark
Turen gikk videre til øyas "ende": Veiholmen. Helt ytterst ytterst ligger et lite fiskevær ca ei mil utenfor hovedøya. Veien ut hit er litt som Atlanterhavsveien og snor seg mellom holmer og skjær - ca 6-7km utenfor hovedøya. Veiholmen var i sin tid Norges største fiskevær sør for Lofoten.

Veldig idyllisk her, men må bare innrømme at jeg er fascinert over at det er folk som bor her. Det bor faktisk over 300 stk her!!

Ingrid på Veiholmen
Veldig koselig og idyllisk på Veiholmen og de små husene ligger tett i tett - sikkert for å få litt le. De fleste av husene var veldig velholdte og godt stelt med.
Anders

Litt annerledes pynting av hus

Fiskeværets første ferskvannskilde

Anders stilte seg der helt frivillig altså - faktisk hans forslag... Men jeg var kjapp med kameraet da ;-)

Anders på Veiholmen. Bak t.v ligger Vågarbrygga, bygd i 1919 som fiskemottak, men er nå overnattingssted og restaurant.

Ettersom vi har en pensjonist-runde så passet det bra med denne pensjonistbenken utenfor Coop'en på Veiholmen (jeg slo faktisk til med gammelsalta sei til middag på Havkroa)
Som tidligere nevnt var det veldig koselig og idyllisk på Veiholmen. Her er det muligheter for en aktiv-ferie med kajakk, dykking og fisking (for den som ønsker det).

Det ble en fin omvei innom Smøla. Her er det ekstra idyllisk på ordentlige finværsdager, men kan godt tenke meg at det bare er å holde seg innendørs når høststormene kommer. Med høyeste punkt 7 moh så kan man godt forstå at sjøvannet fyker all steds når det er som værst - sikkert en egen sjarm med det også ;-)

Dyreliv på hjemveien (mellom Aure og Kyrkesæterøra). Rådyr.


Kommentarer