Søk i denne bloggen

søndag 28. august 2016

Six summits i Meråker, 28.8.2016

Meråker har en fristende fjelltur, Six summits i Meråker. Det er ikke spektakulært og bratt eller noe sånt, men turen har 6 topper over 1000 moh som ligger i en fin sirkel. Lett fremkommelig, lett terreng, passelig med høydemetre og passelig lang. Denne turen krever ikke strålende sol, men kjekt med opphold da.

I dag er en sånn dag som det passer å gå en slik tur, overskyet. (Heftige toppturer vil jeg gå i solskinn).

Vi kjørte til parkeringsplassen ved Mannlibekken, like før Mannsæterbakk. (Samme sted som når vi har gått rando opp til Mannfjellet). Her kan man enten gå merket løype til Fonnfjellet på venstre siden av parkeringen eller merket løype fra høyre side av parkeringen (på andre siden av bekken). (Anbefaler å gå den på høyresiden da den andre er mer vintermerka løypa på ski (fryktelig gjørmete....).

Anders klar til start
 Etter ca 1 km kom vi til Eventyrskogen. Her har noen hengt opp et trefly, helikopter, biler, troll osv. Gøy til barna ja :-)
Fly i eventyrskogen
 Det var ganske sølete fra parkeringa og opp til tregrensa, men det er kanskje ikke så rart med all nedbøren som var i går. I tillegg så er det et veldig myrete terreng.
Nærmer oss tregrensa. Mannfjellet ligger omkranset av et skylag
 Etter tregrensa ble terrenget noe likere, men fortsatt noe myrete og gjørmete.
Ingrid i skaret mellom Mannfjellet og Fonnfjellet. I bakgrunnen er Røsshaugen (topp nr 3)
 Topp 1 (Fonnfjellet) i sikte. Skyene forsvinner nok innen vi kommer opp dit.
Fonnfjellet
Forholdsvis enkel tur opp til Fonnfjellet. Ca 7 km og 750 høydemetre. Litt klissete bare ;-)
Ander på toppen av Fonnfjellet (1100 moh). I bakgrunnen er topp nr 2 Røsshaugen.

Meråker
 Fra Fonnfjellet går vi nesten rett vest et bittelite stykke før vi dreier ned mot sør og ned i retning vestenden av Røsshaugtjønna. Enkel nedstigning i for det meste lyng, men mange forseringer av små bekker.
Fine farger i fjellet. Her i dalen mellom Fonnfjellet og Røsshaugen. Mannfjellet der bak.
 Fra Fonnfjellet går vi ca 400 høydemetre ned, for så å gå 400 høydemetre opp til Røsshaugen. Dette er det bratteste partiet på hele turen, men sletts ikke avskrekkende bratt.

Anders klar for å forsere en stor bekk og deretter noen høydemetre. Røsshaugen i bakgrunnen.

Til topps på Røsshaugen, topp nr 2.
 Kjempeutsikt fra Røsshaugen og vi sr faktisk Stjørdal, Trondheimsfjorden og Fosen. Med kikkert kan vi sikkert se Trondheim og Storheia også :-)
Stjørdal, Trondheimsfjorden og Fosen

Hermannssnasa

Topp nr 3, Storefjell (midt i til høyre - der den nærmeste snøflekken er).
 Nedstigningen fra Røsshaugen er fin. Vi holder ryggen mot Røsshaugskaftet et stykke før vi svinger til høyre (mot sør). Dette for å holde høyden og for å unngå de store kløftene nedover fjellet.
Øystre og Ytre Sonvatnet. Stjørdal langt i det fjerne.
 Overraskende "uryddig" gåing til/fra Storefjell pga kløfter, småvann, hauger osv, men forsåvodt fint terreng da.
Topp 3, Storefjell

Anders, ferdig med Storefjell og "back on track" mot Røsshaugskaftet (i bakgrunnen)

Ingrid på topp 4, Røsshaugskaftet

Panoramabilde med Røsshaugen t,v, Fonnfjellet rett fram, Mannfjellet til høyre.
 Fra Røsshaugskaftet går vi nesten rett sør, dvs litt sørøst før vi går rett sør. Dette for å unngå kløfter her også. Fint, lett terreng.
Top nr 5, Sonlifjellet

Stor-Skarven. Stjørdal kommunes høyeste topp,

Regnbue og Fonnfjellet
 Fra Sonlifjellet går vi rett nord, for så å ta ned et skar/kløft for å komme over til Mannfjellet. Enkel forsering dette også.
Topp nr 6, Mannfjellet - og alle toppene er besøkt.



Panoramabilde med Storefjell, Røsshaugskaftet, Røsshaugen og Fonnfjellet. 

Røsshaugen, topp 2

Sonlifjellet, topp 5

Fongen - midt i bildet

Anders på vei ned fra Mannfjellet. Utsikt mot Sverige og Storlien

Anders ved Mannfjellgruva
På vei ned fra Mannfjellet møtte vi på den vintermerka løypa til/fra Fonnfjellet. Vi valgte å gå denne for variasjonens skyld (og så er den kortere enn stien via Haustvollen). Denne stien var enormt gjørmete og myrete. Heldigvis var vi på returen.

Fin tur, og fint terreng når vi kom til ca 8-900 moh. Enkelt terreng, men fryktelig mer tidkrevende enn forventet. Og lenger enn forventet..... Pytt pytt, været var greit og det er fint å være ute :-D

mandag 22. august 2016

Snøfjell, 21.8.2016


Litt grå morgen i Innerdalen, men heldigvis ikke lavt skydekke. Sikten er god likevel :-)
Det er vel oppskrytt å si at man sover godt i sovesaler, men hvile har vi fått. 
Etter som i gikk ned fra Bjøraskaret til Innerdalshytta i går så vet vi absolutt hva som venter oss i dag når vi skal opp. Relativt bratt stykke opp til Bjøraskaret - og relativt kjedelig stykke (blir litt bedre over tregrensa da)....
Klar til start ved Innerdalshytta
På Innerdalshytta traff vi på et "påssålag" med klatrere i turistforeninga, en av dem var Trond Børsting som har skrevet "Toppturer i Trollheimen" - boka jeg ofte bruker til å lese turbeskrivelser før jeg drar til fjells. Vi fikk fritta ham ut om det var mulig å gå over Snøfjell eller om det var en opp- og ned-på-samme-side-tur. Vi fikk forklart at det var veldig bratt på den andre siden og han hadde aldri gått der. Han hadde hørt om noen erfarne klatrere, men thats it. Videre fortalte han at oppstigningen av den bratte veggen opp til Snøfjell var på nivå med Innerdalstrårnet. Betryggende å vite etter som det gikk greit for oss opp Innerdalstårnet for to år siden.


Anders med Innerdalen og Skarsfjellet der bak
Elva Renndøla - renner godt nedover slepent fjell

Kulpene i elven Renndøla

 Anders sleit med et kne og tok ikke sjansen på å bli med opp på Snøfjell. Det hadde nok gått greit opp, men nedfarten kunne blitt veldig trasig. Vi skiltes ikke så langt fra toppen mot Bjøraskaret og jeg gikk opp til Snøfjell alene, mens han rusler rolig til bilen.
Fascinerende steinformasjon

Snøfjell - tidvis burde det hett steinfjell. Store og små steinblokker langs hele fjellet. Noe krevende å gå på.
 Det begynte å småregne litt på vei opp, heldigvis så lite at det ble ikke spesielt vått og glatt. Uansett, jeg bestemte meg for å gå til "veggen" og vurdere der om det var for bløtt og glatt å starte på klyvingen.

Tja, where to go up??

Endelig opp det meste av steinura og til "veggen". Her var det en godt synlig sti og det var greit å gå for å finne oppstigningsstedet - helt i enden der det er som lavest selvsagt ;-)

Klyving opp her - og litt til 






Klyvingen gikk greit, gode grep og greit for bena - mye enklere og lavere enn i går. Jeg er jo alltid litt skeptisk da, spesielt etter som jeg var alene. Etter klyvingen opp er det om å gjøre å snu seg for å se hvordan det ser ut når jeg kommer ned igjen. Viktig å treffe på rett plass da det er veldig bratt de andre stedene...

Vel oppe klyvepartiet så venter litt mer stein, litt våtere og mer sleipt her, men med forsiktighet går det fint. Flott utsikt bare man kommer opp hit, men enda finere når man kommer til varden.

Postkassa på toppen: Snøfjell er en av de 5 store. Jeg vet Dronninga også er en av de 5 store, men ikke de tre andre.

Navnet måtte selvsagt noteres i boka. Postkassen var plassert høyt oppe på varden og man burde helst vært to meter for å få tak i penna nederst i kassen.... Min første tanke var: er det noen her på vinterstid etter som kassen er så høyt oppe?? Hvor i all verden kommer de opp fra??

Det er tydeligvis ikke en mest befolka toppen. Jeg var den første (og antagelig den eneste) i dag. I går var det bare 3 stk ( i motsetning til Innerdalstårnet som hadde ca 200 besøkende i går).

Hele Trollheimen er jaggu godt synlig fra Snøfjell også - ingen bombe det da. Skjerdingen brer seg utover - som alt annet.

Skjerdingen

Eggen langs Snøfjell, Renndalen t.v, Storsalen, Innerdalsfjella
Ytre og Indre Sula, Trollhøttatraversen, Snota, Neådalssnota




Innerdalen

Skarsfjellet, Kongen og Dronninga
En kjapp sjokkis på toppen før nedfarten starter. Litt sleipt på toppen, men ikke så aller værst - det er bare å vise litt forsiktighet.

Etter å ha kommet ned klyvingen var steinene faktisk tørre. Veldig greit det i den massive steinura.
Turen ned til Bjøraskaret gikk greit. Ikke så fort da - jeg er innmari dårlig på å gå ned og bortover/sidelengs store steinurer.


Ned fra veggen og steinura venter. Skjerdingen og Renndalen t.h.


Fra Bjøraskaret gikk det radig. Vel nede ved Bjørvatnet så ble det småspringing ned - måtte prøve å minske ventetiden til Anders. Det gikk trått med ham pga kneet, i tillegg til at han tok seg god tid for å slippe å vente så lenge (og jabbet høl i hauet på de han møtte) - så det ble bare ca 30-40 min venting på ham :-D

Fra Bjøraskaret gikk det radig. Vel nede ved Bjørvatnet så ble det småspringing ned - måtte prøve å minske ventetiden til Anders. Det gikk trått med ham pga kneet, i tillegg til at han tok seg god tid for å slippe å vente så lenge (og jabbet høl i hauet på de han møtte) - så det ble bare ca 30-40 min venting på ham :-D

Bjøraskaret, Bjøravatnet og Ytre og Indre Sula der bak.



Turen er straks ved veis ende - og her er "oversiktsbilde": Skjerdingen og Snøfjell
Småspringinga ned gjorde at låra ble søkk stive - og det får jeg nok "svi" for et par dager nå ;-)
Alt i alt tok turen rett i underkant av 6 timer.


søndag 21. august 2016

Skjerdingen, 20.8.2016

Helgatur i Trollheimen - juhuii!!!! Fra Kårvatn til Innerdalshytta - Skjerdingen-traversen på vei til Innerdalshytta og via Snøfjell på returen.

Skjerdingen og Snøfjell - og Todalen/Todalsfjorden i front
Kjørte fra byen tidlig lørdag morgen og startet å gå fra parkeringa noen km før Kårvatn. Fin turtemp, og litt skyer. Håper det holder seg.... Det kan komme noen dråper i løpet av dagen, men håper det lar vente på seg til vi er ferdig med traversen på Skjerdingen.  Vi fulgte TT-merkingen fra Kårvatn til Innerdalshytta via Bjøraskaret.

Endelig over tregrensa og herlig utsikt ned til Kårvatn og mot Neådalssnota
Anders med Skjerdingen og Snøfjell der bak. 

Selskap på stien :-)

 Vi fulgte TT-stien til ca 1 km etter "krysset" der stien fra Todalen kom innpå (og Innerdalshytta via Snekkardalen) før vi brakk opp mot foten av Skjerdingen.

Skjerdingen med alle sine tagger - visstnok 22.

Skjerdingen og Snøfjell - med Bjøraskaret i mellom

Lunsjpause før siste rest av oppstigning til Skjerdingen

Anders på vei opp.

Store Trolla og Skarsfjellet

Regn på vei, men heldigvis styrte fjellene det unna oss

Skjerdingens "Trolltunga" :-D Bjøravatnet der nede.
 Oppstigningen til Skjerdingen var grei, men noe løs-stein oppgjennom lia. Høydemetrene gikk greit, det er bare å sette på krabbegiret og sige oppover. Vel oppe er det en fantastisk utsikt på den andre siden av kammen.


Skjerdingen-traversen

Grinaren t.v, Skjerdingen-traversen, Snøfjell t.h. Innerdalsfjella langt der bak

Traversen
 Skyene kom sigende bak oss og tok oss igjen. Magisk å se hvordan skyene fyker langs med fjellet på ene siden og helt klart på andre siden. Heldigvis forsvinner de like raskt som de kom.

Skyhav på den ene siden av traversen
Fint å gå langs eggen, men selvsagt en del opp og ned alle taggene. Noen steder mer luftig enn andre, men føltes aldri noe skummelt. Det må selvsagt være tørt når man går her. Det var noen "svaberg-partier" som kan bli ganske glatte om det er vått - og man har ikke lyst til å skli ned noen steder her.

Relativt "glatt" fjell på ene siden - og vi møter en lodrett vegg etterhvert.
 Det kom noen få få regndråper, men heldigvis så lite at det ble aldri vått. Fin regnbue ble det da:
Anders med unnagjort parti i bakgrunnen - og regnbue

Anders

Anders

Noe klyving måtte vi gjøre, men det gikk greit.

Langt der borte startet vi for en stund siden.. Todalsfjorden t.v.

Anders. Ja, vi har et lite stykke igjen - og det mest utfordrende

Storsalen i det fjerne

Neådalssnota og dens vestegg-travers (den som bader i sol og er skyggefri)
Ingrid - her har jeg gjort unna noe klyving.....

...og Anders kommer etter
Det meste av traversen gikk helt problemfritt og uten særlig store ukomfortable utfordringer. Vi hadde lest at det skulle være et parti midveis som var litt krevende og et parti på vei opp til sørtoppen (hovedtoppen) som er ganske krevende (her er det en de som bruker tau om de føler seg utrygge).

Vi var litt spente på denne veggen, og "plutselig" var vi kommet dit. Vi spekulerte litt om det virkelig det var meningen at vi skulle opp den veggen....

Tja, er det opp der vi skal ja...

Den "berømte" veggen....

Heldigvis har jeg sett bilder av veggen og hvor man går opp. Dette gjorde det mye enklere og følte meg trygg på at vi gikk riktig - og at det kom til å gå. (Akkurat dette vet jeg aldri før jeg er på stedet og får prøvd - har veldig stor respekt for slike vegger. Ille om man begynner å klyve opp og ikke får det til og heller ikke tør gå ned. Iiii - jeg kan fort havne i den posisjonen om det blir for skummelt).

Det var gode tak til hendene og også greie plasser å plassere bena. Klatringen gikk greit, men du verden jeg var glad når jeg var oppe. Noe skjelven etter alt adrenalinet på vei opp. (Er ikke så tøff da vettu ;-) )

Ingrid gyver løs på veggen

....og Anders kommer etter

Juhuii - til topps på sørtoppen/hovedtoppen på Skjerdingen, 1522 moh


Snøfjell

På vei ned fra Skjerdingen og ned til Bjøraskaret og deretter Innerdalshytta. Store Trolla, Skarfjellet, Kongen og Dronninga på andre siden av dalen

Endelig ned på grønt underlag - og ikke så mye stein. Snøfjell i bakgrunnen.

Tåga, Tårnfjell, Innerdalstårnet, Store Trolla, Skarfjellet
Ingrid ved badekulpene  - ingen bading da....



Nedfarten fra Skjerdingen og helt ned til Innerdalen er litt over 1100 høydemetre - og disse går jevnt og bratt ned. Noe sliten i knær og lår når vi kom ned. Lykken var stor når vi kom på veien til Innerdalshytta og vi bare hadde igjen 500 m - etter 8,5 timers gange.

Endelig nede og ved Innerdalshytta - med Innerdalstårnet i bakgrunnen.

Det var fullt på Innerdalshytta. Vi var kjempeheldige og fikk kapret de to siste sengene på selvbetjentdelen - dog i hver sin ende av huset, men det gjorde ikke noe. Det viktigste var å ha en seng. Glad det ikke var jeg som lå på en madrass i stua, verandaen, loftet.....

Fint, klart vær og stille vann til kvelds - i solnedgang. Innerdalen er virkelig idyllisk :-D

Elven Fluo og Skarsfjellet speiler seg i vannet ved Innerdalshytta 

Innerdalstårnet i solnedgang - og speilbilde. Magisk!!
En super tur på Skjerdingen-traversen i dag - og endelig fikk vi gått traversen vi har drømt om lenge. Utfordrende, litt krevende (dvs det mest krevende var opp og nedstigning fra Skjerdingen) og fantastisk utsikt over Trollheimen :-D

...i morgen venter Snøfjell på andre siden av Bjøraskaret....