Søk i denne bloggen

fredag 27. juli 2018

Stisykling på Røros, 26.7.18

Nok en fin dag på Røros i sommerferien - og i dag blir det stisykling. Ganske snedig at jeg kommer på å ta en sånn tur - jeg som ikke er så glad i å sykle, og ihvertfall ikke offraod....

Sykla fra hytta på Hånesåsen og ned til Byggern. Deretter ble det sykling på den verdenskjente eskeren som går fra Femunden til Kvitsandan, hele 35 km lang esker.

Og for den som lurer på hva en esker er så er det en langstrakt rygg av sand, grus og stein som er dannet av avsetninger fra smeltevannselver som renner i tueler under isbreer.

Veldig fint sykkelterreng langs eskeren. Grus og sand, og både litt opp og ned.

Sykkeltur på eskeren

Noen har plassert ut et toalett..... Uvisst hvorfor, kunst?? ;-)

Esker, med Rismotjønna og Rismosjøen på hver sin side.

Esker, med Rismotjønna og Rismosjøen på hver sin side


Rismøsjøen

Mølmannsdalen
Etter å ha passert Mølmansdalen gikk turen videre langs traktorvei til Skjevdalen. Fra Skjevdalen sykla jeg bitte litt videre og tok opp til en sti som går mot Skjevhøgda og Langtjønna. Fra Skjevdalen gikk det traktorvei et lite stykke opp, men deretter ble det ekkel sti og jeg trillet sykkelen i ca 100 høydemetre opp. Jeg hadde sjekke mtb.map og var forberedt på dette. Like før tregrensa kom jeg til ei hytte og herifra var det mulig å sykle igjen - på fin Røros-vidde-sti.

Mellom Skjevhøgda og Langtjønna

Her skal jeg over: Gråhøgda til høyre og på høyre side av Klettan der bak.
Det ble litt trilling av sykkel opp mot Gråhøgda, men ellers veldig fin sykkelsti. Og det er bare å fortsette mot Brannfjellet.
Klettan og Brannfjellet.

Tilbakelagt distanse fra Gråhøgda. Stien er godt synlig.

Lunsjpause på Brannfjellet, dvs ettermiddagspause etter som jeg var så sent ute. Djupsjøen og Stor-Skarven (den store der bak).
Fra Brannfjellet var det bare nedover til gården Pantslåtten. Et veldig idyllisk sted.
Fra Pantslåtten bars det oppover til Rådlausfjellet.
Stor-Skarven - fra Rådlausfjellet

Stikkilen og Stikkilsddalen der nede
Etter Pantslåtten og Rådlausfjellet sykla jeg ned til Holstvollen - og litt etter Holstvollen kom jeg inn på stien der skiløypa går på vinteren (Stikkilsrunden). Da kom jeg virkelig på kjente trakter. Det er alltid så idyllisk i Stikkilsdalen.
Stikkilsdalen

Stikkildalsvollan
Fra Stikkilsdalen sykla jeg strake veien til parkeringsplassne ved Rema. Deretter ble det en tur bortom spelplassen til Elden, Slagghaugan og Pippi-gata. Klokka var ca 19.30 og det var ikke komme så mange som skulle på show enda (starter kl 21.00).

Røros Kirke/Bergstadens Zir
Spelplassen til Elden



Pippi-gata - alltid like koselig. På vei opp mot Slagghaugan

Pippi-gata på vei ned.


Fra Slagghaugan og ned mot spelplassen

Det ble en veldig lang sykkeltur i dag, spesielt for meg som ikke sykkler lenger enn ei mil i slengen - og uten bleiebukse... 4,5 mil offroad (uten bleiebukse) merkes i baken for å si det sånn. Jeg klarte ikke å sitte de siste km..... Men fin tur likevel da :-)

tirsdag 24. juli 2018

Elgpiggen, 24.7.18

En liten uke på hytta på Røros i sommerferien - i strålende vær - byr på mange muligheter. I dag går turen til Tolga Kommunes høyeste topp: Elgpiggen, 1604 moh. Det er ca 1 times kjøring fra hytta, til Tolga og deretter inn mot Øversjødalen.

Jeg parkerte ved Bekkely og syklet/gikk opp en bratt hyttevei - og deretter traktorvei - mot Heggeråsætra. Jeg er ikke akkurat noen dreven offroadsyklist og det går ikke så fort når det er så steinete i traktorveien...

På vei opp traktorveien fra Bekkely mot Heggeråsætra. Gråhøgda rett frem.
Etter traktorveien ble det fin gress-sti og deretter typisk Røros-viddesti. Det var såpass fint at det gikk greit å sykle selv for meg....
Stisykling. Elgpiggen der fremme.
Jeg fulgte først stien på vestsiden av elva Heggeråa, men krysset den like før den splittet seg i to. Her satte jeg igjen sykkelen, men kunne definitivt tatt den med litt til.

Elgpiggen
Røros-vidde-terreng er lettgått, spesielt når det er så tørt som nå. Selve Elgpiggen består av stein - og bare stein. Fra foten av fjellet er det kun 400 høydemetre opp (og ca 850 høydmetre fra bila). Altså ikke så veldig strabasiøs tur fra foten til toppen.


Varden. Femunden i det fjerne.
Jeg hadde ikke sett en sjel på hele turen, men på toppen poppet det plutselig 4-5 stykker opp. De kom gående fra to andre kanter av fjellet.
Sålekinna, det nærmeste store fjellpartiet. Ganske goldt terreng, for det meste reinlav.

Gloføken og Gloføkkampen (artige navn) og Femunden der bak.

Sølenfjellene i det fjerne. Spekedalen rett ned.

Er den lille pyramiden midt i bildet Forollhogna tro?

Det store fjellet der bak er nok Hommelfjell i Os.
Turen opp til Elgpiggen gikk greit, og ok vær gjorde at jeg satt en god stund på toppen. Turen var også uproblematisk. Det var bare å traske i steinura, helt til jeg kom til reinlaven - og eskerne.
Stivandring på esker.

Og så bars det på sykkelen igjen  - stort sett nedover nå heldigvis. Sålekinna der bak.

Gress-sti-sykling

Og så tilbake på traktorveien igjen. Helt helt bakerst er nok Storvigelen ved Brekken/Svenskegrensa

Fin tur til Elgpiggen og ikke veldig strabasiøs. Litt bratt på sykkelen til å begynne med, men deretter helt greit :-)

fredag 20. juli 2018

Jønshornet i Molladalen, 19.7.18

Overnatting innomhus på Ålesund Folkehøgskole i natt. Anbefales, frokostbordet her hadde nok mer variasjon enn mange andre hotellfrokoster jeg har vært på. Og i tillegg kan man smøre med seg niste.

Dagens tur går til Molladalen og Jønshornet, 1419 moh. For å komme dit fra Ålesund folkehøgskole (ved Spjelkavik/Ålesund) er det først ferge fra Solavågen til Festøy, og deretter en 15 minutters biltur til Barstadsætra. Her er det parkering og merket sti til Molladalen.

Utsikten fra ferga. Den lille spissen langt der bak er Hornindalsrokken - dit må jeg en gang.

Ved p-plassen ved Barstadsætra
Det er enkelt å finne frem til Molladalen - det er bare å følge stien... Ca 5-600 høydemetre opp og tar ca 1,5-2 timer.
På vei opp til Molladalen - og Molladalstidene begynner å vise seg frem

Moladalstindene - herlig syn
På vei opp til Molladalen kommer et lite bratt parti. Her er det hent opp kjetting til hjelp. Jeg hadde lest om dette partiet på forhånd og må si jeg var forberedt på mye heftigere passasje enn dette. Men det er klart, dette kan være heftig nok for personer som ikke er så vant til å ferdes til fjells.

Det er hengt opp kjetting til hjelp langs et litt bratt parti langs berget.

Jønshornet er den store kladosen litt til venstre i bildet. Randers topp og Mohns topp litt lenger til høyre. Og her skal også Bladet ligge (et sted i mellom Randers og Mohns topp)
Turen opp til Storevatnet gikk greit, og et er nå moroa begynner. Fra Storevatnet er det ca 700 høydemetre oppover. Først går

Storevatnet, Jønshornet og Jønrshornrenna. Stien går opp rca ved steinura rett ned for Jønshornrenna og deretter oppover og til venstre for selve renna. Fortsetter man stien langs vannet kommer man mot foten til Mohns topp, 
Været var bra, og klart, når jeg starta fra parkeringsplassen, men det kom innimellom noen skyer. Og det kom mer og mer.


Dårlig tegn, det kommer mer og mer lave skyer

Jeg brukte god tid på vei opp i håp om at de lave skyene skulle forsvinne, men den gang ei. De kom og gikk.
Det gjelder å ta av stien på rett sted oppover. Stien tar av i ei steinur og er dermed litt usynlig i starten, men deretter er den tydelig.


Et godt stykke oppi lia må man krysse et lite sva-parti. Helt uproblematisk, i hvertfall når det er tørt. Stien går til høyre for fjellformasjonen il venstre.

Stien går på skrå oppgjennom. Jønshornmassivet er midt i bidlet



Jønshornmassivet


Utsikt ned mot Storevatnet og Molladalen

Klatrere på vei opp.


Opp lia og endelig på eggen, så velter dessverre skyene i mot. Her er det null utsikt. Eggen er ca på 1300 moh. Det er ikke mange høydemetrene opp til toppen, men eggen bortover er morsom. Her er det klyving og litt smalt enkelte plasser. Antagelig er det bratt rett øst, men det vises ikke pga skyene.

Det er smart å legge merke til varden like til venstre på eggen der jeg kom opp - kan være lurt å ha dette kjennetegnet til man skal ned. Det er mulig å bomme på nedstigningen....
Molladalsgubben

Eggen bortover mot Jønshornet. Selve toppen ligger i skylaget til venstre.
Toppen på Jønshornet er mye mindre enn Slogen. På Jønshornet er det plass til 6-7 stk - dersom vi klumper oss sammen.
Toppen av Jønshonret. En person på toppem

Et lynglimt av "sikt". Mot Randers topp. For alt jeg vet kan det faktisk være Randers topp den borteste der.

Og her er toppen til Jønshornet - med bok og postkasse.

Ikke så mye utsikt, men det er i retning sør mot Randers topp og Mohns topp.

På toppen, og dette er det som er av toppen.

"Crowded"

Et snedig fenomen dukket opp i tåka, skygge av meg selv med glorie rundt (midt i bildet). Jeg er jo en engel vettu ;-)

Her er inngangen til toppen. Gå igjennom hullet. Det er mulig å gå rundt, men da blir det straks veldig luftig
God temperatur på toppen, og innimellom noen solglimt, men veldig lite utsikt. Satt (og ruslet rundt på eggen) i ca 2 timer, men det skyene letna aldri. Jeg hang meg på et par på vei ned - i hvertfall første biten langs eggen. Kjekt å være flere på de bratteste partiene - og i skylaget uten særlig sikt.
På vei ned. Eggen

Og her kommer varden, holdepunktet for når jeg skulle ta av fra eggen og gå ned lia.

Her er stien ned fra eggen

På nedsiden av eggen ble det klart igjen, dvs det ble klart her oppe, men det lå et tjukt skylag lenger ned mot dalen.

På vei ned mot skylaget og Storevatnet

Det er godt synlig hvor grensa for skylaget er. Fascinerende.

Nærmer meg Barstadsætra og parkeringsplassen. Fin sti og god utsikt.
Molladalen var veldig spektakulær og et fantastisk skue med tinderekkene rundt. Hit må jeg igjen. Jeg må jo også opp på Jønshornet når det er utsikt. Planen var egentlig å gå opp på Jønshornet fra Molladalen, men å gå ned via Ramoen og deretter ned stien langs Oksegylelva. Jeg tok ikke sjansen på dette etter som det var så dårlig sikt. Det er ikke sikkert jeg hadde truffet på nedstigninga fra Ramoen og ned mot Oksegylelva. Kanskje neste gang da.... Og så må jeg opp på både Randers og Mohns topp. Jeg har altså en del ugjort her oppe enda ;-)