Viromkjerringatraversen, 7.7.18

Viromkjerringa har stått på ønskelisten en stund. Dette er en av "de 5 store" i Sunndalsfjella - og den eneste jeg ikke har vært på enda. De 4 andre er Dronningkrona, Kongskrona, Snøfjell og Grøvelnebba. Viromkjerringa, 1374 moh, står nå altså for tur. Planen for helga er Viromkjerringa i dag, og Snota fra Vindøla (via Vassdalsfjellet) i morgen. En skikkelig turhelg med andre ord!

Det var litt duskregn når jeg kjørte fra byen, og det var veldig lavt skydekke. Håpet er at det letner litt lenger ut. Det var ikke veldig mye lettere innover Viromdalen og Viromkjerringa lå inntullet i et skylag. Det ser likevel helt greit ut å gå - grei sikt, men kanskje ikke så mye utsikt. Og så skal det jo letne litt utover dagen. Det er meldt ca 5 grader på toppen, og ikke så mye vind.

Når jeg først skal på Viromkjerringa så vil jeg gå hele traversen, og ikke bare til varden. Jeg har dermed med sykkel for å sykle transportetappen mellom endene. Jeg kjørte lenger inn mot parkeringa til Innerdalen og parkerte ikke langt fra kraftledningene. Jeg fant ut at det var antagelig en grei nedfart fra fjellet der - og lett å finne bila. Herifra ble det 5 km sykling langs veien og ned til Viromgården - hvor stien opp til Viromkjerringa/Børsetkjerringa starter.

Viromkjerringa inntullet i skyer - det letner nok utover dagen

 Jeg har lest at det egentlig anbefales å gå opp skitrekket i Børsetlia og deretter opp til Børsetkjerringa og så videre til Viromkjerringa. Jeg har god tro på at dette er en finere oppstigning enn opp denne lia. I følge kartet skal det gå en sti her, men det så ikke veldig slik ut. Godt gjengrodd i såfall. Men pytt, jeg tok ikke sjansen på å sykle helt til Børsetlia i tilfelle jeg ikke kom meg over traversen og må snu. Det frister lite å sykle helt fra Børsetlia og tilbake til bila igjen. Da er det bedre med bare 5 km.

I følge kartet skal det gå en sti her. Ikke veldig gått i såfall.

Etter hvert som høydemetrene forseres kommer Innerdalen og Innerdalstårnet mer og mer til syne.

Moden blåbær - tror aldri jeg har spist moden blåbær til fjells så tidlig før

Det tar tid gå opp lia med så mye modne blåbær - blir mye spising.... Jeg ser fortsatt ingenting til den såkalte stien og trasker oppover i lårhøye bløte bregner - altså jeg er ganske så søkkvåt fra låra og ned.

Etter trasking oppover kommer jeg på traktorveien som går sikk-sakk oppover. Jeg følger denne et stykke for stien S K A L krysse denne et sted. Etter hvert finner jeg rødmerking. Lite visste jeg at "stien" jeg lette etter var merket. Jeg fant i hvertfall ikke den nede ved Virom gård. Det er en veldig utydelig og lite gått sti, men rødmerkingen er gull verd oppe i alle bregnene.

Rødmerket "sti"

Etter ca 5-600 høydemeter oppover kommer jeg ut av bregne-h....... og begynner å få mer utsikt - og det er håp om at kanskje buksa tørker.

Viromkjerringa - fortsatt i en skydott

Endelig opp på første flata. Her kommer Litlråkvatnet og ligger på ca 850 moh. Etter å ha passert dette vatnet går det merket sti opp til høyre (vest) og til Børsetkjerringa. Østover er det bare å gyve løs på bakken opp til Viromkjerringa. Herifra er det bare 500 høydemetre opp til toppen.

Litlråkvatnet

Opp mot Viromkjerringa

Utsikt mot Kjerringvatnet, Rennsetvatnet og til høyre Ålvundfjorden. Helt t.v er Børsetkjerringa

Siste steinur oppover

Nærmer meg skylaget

....og toppen

Varden på Viromkjerringa. Skylaget kommer og går - her et lite glimt av Innerdalen langt der bak

"De 5 store": Viromkjerringa - også kalt Kjrringhjåen. Jeg ser også fjellet omtalt som Øyakerringa, men lurer på om det er toppen lenger bort (mot øst).

Turen går deretter videre øst. Foreløpig flatt....

....men så kommer den smale og taggete traversen...

...opp og ned.... Dette er sett mot øst.

Traversen fra varden på Viromkjerringa og østover er ganske smal og ganske "taggete", dvs det er litt opp og ned. På et sted velger jeg å gå nedenfor, i stedet for over, men erfarer etterhvert at det er nesten enklere å gå over i stedet for nedi lausura. På ett sted går jeg nedenfor da det er et stort parti med sva. Tar ikke sjansen på det når det er litt fuktig.

...og her er deler av eggen tilbakelagt.

..og fremover

Og her er vel mer eller mindre hele eggen tilbakelagt.

Utsikt over Viromdalen og ut mot Sunndalsfjorden

Etter den vasse eggen kommer autostradaen.

Artig hvordan de plasserer varden helt utpå tuppen - og med et stup på 1000 m. Grøvelnebba vises som en liten pigg i bakgunnen t.v for varden.

Etter å ha gått autostraden veldig enkelt kommer jeg til en bratt del av "løypa". Backup-planen er å gå tilbake og ned en slakere egg mot nord, men da blir turen ganske mye lengre.
Jeg møter på en stor/bred, men ikke så høy, varde. Rett nedenfor denne går det ganske så bratt ned. Her må man holde bittelitt til høyre (sør) før man går rett ned. Da møter man på en loddrett vegg (ned) på en del meter - umulig å gå ned. Her ble det litt leting etter beste sted å komme ned (og om det er mulig). Ved å holde litt til høyre for dette stupet så finner man en grei nok rute ned. Blir litt aking på rumpa for den som er litt forsiktig (eller egentlig feig).

Rett ned her kommer "stupet". Hold høyre (sør)

Her har jeg kommet ned. Veggen vises midt i bildet. Jeg kom ned til venstre for veggen.

Trygt nede - både fra egg og "stup". Den lille, brede varden vises som en liten vorte. Skaret jeg kom ned er altså rett nedenfor denne, dvs litt til venstre (men ikke mye) for selve skaret.

Som antydet ville det letne utover dagen, og etter alle strabasene over egg og ned skar så kan man nyte den fantastiske utsikten utover Innerdalen - i sol.

Snøfjell rett frem, Innerdalen, Innerdalstårnet, Skarfjell t.h.

Tilbakelagt fjellside

Siste bit ned fra fjellet følger jeg dyretråkk et godt stykke. Når jeg nærmer meg kraftledningen skrår jeg nedover mot denne. Her er det i hvertfall rydda for buskas og trær.

Følger kraftlinja nedover

Og det stemmer en stund, det er greit å følge kraftlinja. Men etterhvert blir det mer og mer kratt, store steiner, gjenogrodde steiner og stubber og blir ganske håpløst å gå. Jeg trekker dermed inn i skogen, og det er kanskje litt bedre, men relativt ekkelt her også. Men ned skal jeg.... Og ned kommer jeg :-)

Heldigvis står bilen parkert rett ved elva - og får dermed bada av meg litt fjellvarme og rene klær. Friskt bad...

Viromkjerringa

Og så er det bare å kjøre å plukke opp sykkelen og komme seg av gårde til Vinddøla for overnatting i turistforeningshytta Vindølbu.
Totalt brukte jeg ca 8 timer på hele turen, og da har jeg gått relativt rolig. Og så bruker jeg ganske lang tid bortover eggen, og ned skaret.(feig vettu).

En liten rast på utsiktspunktet i Surnadalen. Idyllisk i Surnadalen, i hvertfall i strålende sol og over 20 gr.

Surnadal

Vindøldalen er noe for seg selv. Veldig idyllisk med stille elv, og Fruhøtta i det fjerne.

Vinddøla og Fruhøtta

Jeg parkerer ved bommen, sykler 2,5 km og går ca 1 km oppover (mot øst) og kommer dermed til Vinddølbu. Dette er en helt kurant hytte - og hadde den helt for meg selv.

En natt har og så er det en ny spennende tur, med spenningsmomentet om jeg kommer opp på Snota fra sørvest.