Dronninga, 9.mai 2015

Endelig skal det bli tur til Dronninga, 1816 moh, en svært ønsket tur i lang tid. Takk til Gisle og Hanne som inviterte oss med - hvis ikke hadde vi havnet på Grinaren i Todal'n (sitat Hanne: "det fillefjellet gidder jeg ikke")...

Anders, Jørn og jeg starta tidlig fra by'n (kl 07.00) og skulle møte Hanne og Gisle på ferja Kvanne - Rykkjem kl 09.00. Vi rakk det med glans - ingen trafikk så tidlig en lørdags morgen.

Fantastisk vær, fin temp, lite vind og hyggelig selskap - alt lå til rette for en strålende dag til fjells.

Fjolls til fjells vil mange si når vi spenner på skiene langt uti mai. Den herligste tia for skitur i fjellet vil nå jeg si :-)

Anders, Gisle, Jørn og Hanne venter på ferja på Kvanne - eller Kvenna som Hanne sier.

Vi parkerte på Dalsbøen i Viromdalen (inn mot Innerdalen). Pakket opp sekkene med ski og skisko (dvs rando-sko og telemarksko).
For første gang skal jeg gå med telemark-utstyret på fjelltur. Det grugledes - jeg er ikke akkurat vant til å gå med blylodd rundt anklene. Første utfordring blir fellene. Jeg har bare feller for fjellski. De er altså alt for smale for telemarkskiene og festemekanismen passer ikke helt kan man si. Det blir improvisert med litt Petter Smart-løsning og de tapes fast. Går nok bra :-)

Jørn, Hanne, Anders og Gisle er ferdig opp-pakket og tusler ut fra parkeringsplassen og over brua.

Ut i fra parkeringsplassen går vi over brua og tar til venstre. Vi har lest at dersom det er bart skal vi gå stien som ligger til venstre for elva (som går opp til dalen). Det var ganske mange vannrenner/bekker og det var litt vanskelig å se hvor vi skulle gå. Fant ikke akkurat noen sti. Pytt sann vi traska nå oppover - bratt oppover - i tett skog, kratt,myr, bekker i bratta. Ble litt blaut kan man si.

Ganske stor kontrast å gå opp blant hvitveis og spenne på skiene like etterpå :-)

Gisle og Hanne på vei opp lia

Etter ca 400 høydemeter opp kunne vi spenne på skiene. Sekken ble betraktelig lettere, men vekta rundt beina ble en helt annen også.

Jørn, Gisle, Anders og Hanne straks klar for skietappen. Utsikt ned til Viromdalen og Dalsbøen

Endelig kommet over tregrensa. Anders, Gisle Hanne og Jørn. Snøfjell bak til høyre.

Anders

Etter en rast i foten av den såkalte 1000-metersbakken starter "alvoret". Usikker på hvorfor den kalles 1000-metersbakken for det er da ikke "mer enn" 6-700 meters stigning der. Uansett bratt og lang er den. Kanskje den er 1000 meter lang?? Sier i såfall litt om hvor bratt den er ;-)

Ingrid "klar for" 1000-meterbakken

Fantastisk utsikt på vei opp 1000-metersbakken. Kjekt å ha en unnskyldning til å ta pause: ta bilde

Panoramabilde mot Sunndalsfjella

Hanne, Jørn og Gisle ca halvveis i bakken. Grøvelnebba/Fulånebba i bakgrunnen. Anders kom litt etter, og snudde her.

Må jo bare innrømme at 1000-metersbakken var et slit. Fjellski-fellene funka ikke helt optimalt akkurat. Det ble mye bar ski og dermed ganske glatt på de bratteste partiene. Ble ganske mange glepptak på skara, ski som sklei tilsides og måtte bruke armene mye - litt lang i armene etterhvert kanskje... Skal aldri mer bruke for smale feller på skiene, spesielt ikke i så bratte bakker. Kan trygt si at jeg ble hengende ganske langt etter de andre, men opp skulle jeg. Koste hva det koste ville. ...og ja, f-ordet og h-ordet det ble sagt ganske mange ganger inni meg på vei opp... Det var en skikkelig mental tålmodighetsprøve å gå med de fellene på de skiene oppover bratta på skara. But I did it - og godt fornøyd med det :-)


Endelig flatet det ut litt og vi dreide til høyre (rett sør). Vi fikk nå Vinnubreen ned på venstre side og utsikt over Sunndalsfjorden på høyre side. Vinnubreen så jeg forsåvidt ikke noe særlig - tok jo ikke sjansen på å gå så langt utpå kanten.

Utsikt mot Kongen - og den siste motbakken til Dronninga (som nesten ikke kan kalles motbakke etter 1000-metersbakken)

Fjellgeita Hanne med utsikt over Sunndalsfjellene og Sunndalsfjorden. Fantastisk!

Det hjemmesnekra fellesystemet fungerte ikke helt. Tapen løsna etterhvert, heldigvis på slutten av 1000-metersbakken. Første krisehjelp var å knyte fellene i teipinga på tuppen. Det fungerte en liten stund, men så var det slutt og fellene løsna helt. Ettersom jeg var tom for tape improviserte jeg med noe festestropper og skifester. Feller glir jo dårlig fra før av, men med dette måtte jeg regelrett gå på skiene som om jeg gikk med sko. Festet fungerte greit for ei stund, men så løsna hele greia på nytt og fellene hang som en ball midt under skia. Da var det godt å høre at Hanne ropte: "Ingrid, bare 10 meter igjen til toppen" (hun løy litt, for det var hvertfall 50 m ;-) )

Nødhjelp til fellenefestene

Da fikk bare hele fellesystemet ligge som en ball midt under skia og jeg trampet fornøyd over "kulen" og fikk se toppen :-) Juhuii - we made it!!

Toppen :-)

Som alltid er det en helt storslått utsikt på toppen av et fjell - også denne gang. Dette er virkelig premien og verd alt strevet i bakkene. Fjellheimen rundt oss er bare helt fantastisk, det fine været gjør jo sitt også selvfølgelig.

Dronningkrona, 1816 moh - "de fem store"

Panoramabilde med bl.a Kongen t.v.

Helt supert på toppen. Lite vind faktisk - litt pussig for det blåste en del langs ryggen mot Dronninga. Ikke alltid man kan sette seg ned på toppen uten å bli skikkelig frossen av sur vind. Herlig å sette seg ned og nyte utsikten - og samle krefter til nedturen.....

Jørn, Hanne og Gisle - fornøyd gjeng

Kongen ligger bare et langt steinkast unna, men for å komme dit fra Dronninga må det rappelleres ned til breen. Tenker vi tar den på en egen tur....

Vi så endel skientusiaster på Kongen også. De var noe mer heldig med første nedrenn - pudder!! Herlige spor ned derifra.

Kongen/Kongskrona, 1818 moh. 

Sunndalsfjellene

Utsikt mot bl.a Trolltind (der vi var forrige helg)

I'm on the top of the world!!! Føles hvertfall sånn

Jørn - til topps

Og endelig starter nedfarten (blir feil å si nedtur, for det er jo skikkelig opptur å kjøre ned ;-) )
Jeg tjuvstarta litt med mine slappe og rustne telemarksferdigheter (sjeldent brukt utstyr...). Rando-gjengen henter meg lett inn.

Første bakke på vei ned fra Dronninga. Herlig å se hele ryggen bortover før vi brekker ned 1000-metersbakken

Norge i et nøtteskall: fjord og fjell i skjønn forening

Rando-ekspertene: Hanne og Jørn.

Nedkjøringen var gøy. Litt ekkelt med både hard skara og litt laus-snø innimellom, spesielt for litt ustødige telemarkinger, men kom meg greit ned (dog uten særlig eleganse, men det gjør ikke noe - ingen delte ut stilpoeng likevel). Litt mer eleganse på rando-gjengen da, herlig å se - svisj svisj.
Angrer overhodet ikke på at jeg tok telemarks-utstyret. Dog mye tyngre opp, et

Halvveis ned i 1000-metersbakken ble snøen litt mykere. Sola hadde tatt litt og det ble enklere å kjøre. Splendid!

De siste 100 høydemetrene ned til bua hvor vi hadde lagt igjen skoene våre var det ganske så slushy. Vanskelig å svinge med telemarkskiene, tror det gikk greiere for rando-gjengen med brei-planker (så hvertfall sånn ut). Jeg snylta på dem og kjørte i deres oppkjørte spor - hvis ikke hadde jeg slitt bigtime med å svinge i slushen....

Kontrast å komme ned fra snøkledt fjell til hvitveisen i lia igjen:

Siste gå-etappe ned lia, blant hvitveisen

Takk for en super tur alle sammen - det var helt herlig!! (Har allerede glemt det hersens strevet opp 1000-metersbakken)