Ja, dette må bli årests tur: Trollhøtta-traversen. Eggen langs Trollhøtta (ved Surnadalen) er kjent for å være både luftig og smal. Ikke for pyser med andre ord - så jeg har innfunnet meg for lenge siden om at "det ikke er noen skam og snu" om det blir for ille for meg.
Anders og jeg kjørte fra by'n i forholdsvis strålende vær. Mye sol, lite tynt slør med skyer og ca 12-13 gr. Vi plukket opp Hanne i Surnadalen og kjørte deretter inn Øvstbødalen og videre inn til Søyådalen. T-skjorte og shortsvær til fjells i september er virkelig hærlig - man får det som man fortjener bruker jeg å si :-)
Vi startet kl 10.00 fra bilen og gikk inn til Mellingsætra og videre til Vassendsætra før stien brakk opp til høyre ved Vassendsetra og opp lia. Et lite skilt på et tre viser veien opp.
 |
| Lite skilt som viser at her går vi opp til Trollhøtta |
 |
| Hanne på vei opp, opp, opp lia. Fin og tydelig sti. |
 |
| Hanne og Anders nærmer seg tregrensa og utsikten blir bare bedre og bedre - hærlig |
...og her ser vi herligheten vi skal forsere. Lengst til venstre er Trollhøttas høyeste topp på 1328 moh, totalt er det 4 varder på eggen. Den første (nordligste) toppen på 1291 moh ser vi som en liten vorte helt til høyre i bildet.
 |
| Søyådalen og Trollhetta-traversen |
På Seterknubben fikk vi et fantastisk blikk over Indre (1325 moh) og Ytre Sula (1318 moh)
 |
| Indre og Ytre Sula - rett vest |
 |
| To solstråler på tur med Blånebba (1422 moh) i bakgrunnen |
Trollhøtta topp 1 (1291 moh) og topp 2 (1299 moh). Den første toppen er den vorta til høyre i bildet, topp 2 lenger til venstre. Etter å ha studert en youtube-video (veldig viktig for de slitt småsvimle å psykisk forberede seg til galskapen...) så ser det ut til at det værste og mest skumle stykket er mellom topp 1 og 2.... Det grugledes...
 |
| Trollhøttas topp 1 og 2 |
 |
| Snart til topps på topp 1. Hanne og Anders på vei opp bratta. |
 |
| Anders på topp 1 med Blånebba i bakgrunnen. |
...og så starter norges smaleste sti....
 |
| Anders på den smale sti |
 |
| ...og Hanne på den smale sti - godt synlig hva vi har i vente... |
 |
| Ingrid og Hanne - der har vi gått |
 |
| Ingrid og Hanne - dit skal vi. Smalt ja!! |
 |
| Ingrid. Jadda, vi har faktisk gått hele eggen der... |
På den smale stil på vei til topp 2 er det i tillegg en hammer som må forseres. Her er det hengt opp et patentbånd til hjelp til oppstigningen. Vel, Hanne prøvde, men med et stup på begge sider og litt lite å holde i så føltes det ikke helt trygt....
 |
| Hanne prøver å klatre ved hjelp av patentbåndet - det fantes heldigvis en omvei |
...vi droppet den klatringa og fant heldigvis en liten omvei ved å gå et par meter ned til høyre og fant deretter en kamin på baksiden vi kunne klatre opp - puh, hvis ikke hadde jeg helt sikkert snudd....
 |
| Ingrid opp kaminen. Her var det godt med tak og helt greit å klatre. Føles likevel litt heftig ut når man kommer til topps og henger med hopet over stupet for å velte seg opp på eggen.... |
 |
| Ingrid på videre på vei opp mot topp 2 - her får jeg virkelig testa psyken og høyde"styrken" |
På stiens smaleste utøver Hanne elegant balansekunst. Stien er her kun en stein på ca 20-30 cm bred. Til venstre er det noen og hundre meter lodrett ned, noe slakere til høyre, men mange hundre meter ned der også. Jeg for min del forserer steinen med både hender og føtter i bakken - ikke fullt så elegant kan man si, men jeg kom meg frem ;-P
 |
| Elegant balensekunst av Hanne |
 |
| Jadda, jeg henger fortsatt med bortover eggen, men nå er forsåvidt det værste snart over. |
 |
| Anders er også meg på eggen, han fikk fotografrollen på eggen - ettersom jeg har nok med meg selv |
 |
| Her begynner det å bli lettgått. |
 |
| Og så omsider en "autostrada". Anders og Hanne er her på vei mot den siste og høyeste toppen |
 |
| På vei opp siste bakken. Hanne og Anders |
 |
| Panorama bilde av Pekhøtta (1396 moh), Snota (1669 moh), Rognnebba (1497 moh) og Neådalssnota (1621 moh) som en liten dert der bak |
 |
| Litt mer zoomet: Snota, Rognnebba og Neådalssnota |
Hanne sa klart og tydelig på vei opp til Trollhøttas 4. topp at dette er dagens siste oppoverbakke. I skaret mellom Trollhøtta og Pekhøtta skal vi egentlig ta veien rett ned mot Søyådalen, men Hanne gløtter litt opp mot Pekhøtta - det er nære da!!! Skal - skal ikke??
 |
| Hanne (med Trollhøttas topp nr 4, 2 og 1 i bakgrunnen) myser opp mot Pekhøtta. Skal - skal ikke opp dit også?? |
Etter kort betenkninstid er Hanne og jeg på vei opp mot Pekhøtta (1496 moh). Anders sliter med et kne (og er tom for vann - ingen påfyllingsmuligheter på eggen) og fortsetter nedover.
Det er om å gjøre å svette minst mulig siden jeg er tom for vann og Hanne har igjen en sup eller to. Vi fant noe krekling i starten og knaste ut litt saft fra dem. Hannes gjetning om 10 min opp, ble kjapt gjort om til 30 min - vi var oppe på 25 min.
 |
| Hanne på vei opp mot Pekhøtta. |
 |
| Hanne på vei opp til Pekhøtta. Trollhetta i bakgrunnen . |
 |
| Hanne med hele Trollhøtta-traversen i ryggen. Fabelaktig :-) |
 |
| Ingrid på toppen av Pekhøtta - peker på Snota. Fruhøtta til venstre og Rognnebba til høyre. |
Nedstigningen fra Pekhøtta tar vi ned i retning mot Blånebba. Mye lausstein her og ekkelt og gå. Det viser seg at vi faktisk bruker lenger tid ned enn opp. Vi burde tatt litt mer til høyre og mot skaret mot Blånebba.
 |
| Hanne på vei ned mot Botnvatnet og etterhvert Søyådalen. |
Her skal det bades....
 |
| Hanne - klar, ferdig.... kjapt av med sekk og klær og rett uti |
Badebildene senureres for offentligheten, men det var helt fantastisk å få seg en dukkert i et fristk fjellvann etter en lang marsj i sol og varme.
Hjemturen ned mot Søyådalen og hele Søydalen var dryg. Denne dalen er faktisk overraskende lang. Litt kratt, men etter å ha passert elva og gikk til venstre for den så fant vi en rødmerket fin sti (ca 50 m opp for elva). Deilig å komme på en lettgått sti de siste kilometrene.....
Hanne og jeg var tilbake til bilen 20.30 - Anders 1 time før. Da hadde vi vært ute på tur og bare kost oss i det fine været i 10,5 t. Fantastisk dag må sies.
Ja, dette ble nok årets tur - en skikkelig høydare. Luftig og smal travers - virkelig spennende, til tider veldig spennende, men klarte meg faktisk gjennom hele. Ikke noe problem for geitene Hanne og Anders så klart, men skal innrømme at jeg var noe skeptisk på meg selv før start med tanke på luftigheten og smalheten. En skikkelig boost å klare det :-)
Hanne kunne forresten meddele at dette var den artigste stien hun noen sinne har gått - og hun virkelig storkoste seg i de værste partiene - galing....
Hvilken tur skal vi ta nå for å overgå dette???
Her har jeg forøvrig "stjålet" en video fra youtube fra
Trollhøtta-traversen (den videoen jeg hadde "studert" på forhånd for å psykisk forberede meg til turen. Den kan kun ses på PC/mac - ikke mob/nettbrett). Filmen gir et fabelaktig inntrykk av luftigheten og smalheten av stien.
Takk for en fantastisk tur Anders og Hanne - gjentas gjerne :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar