Skarfjellet via Snøskar og Trollporten, 1.9.2019

Tilbake til Skarfjellet. Etter fjorårets tur til Skarfjellet trodde jeg aldri at jeg skulle ta turen dit igjen. Ikke fordi det skjedde noe spesielt, men all den lausgrusen og de store steinblokkene frista overhodet ikke igjen. Utsikten mot Innerdalen og Innerdalstårnet var helt magisk, men det friste dog ikke å gå selve ura igjen. Men så var det jo den der Trollporten da som jeg ikke kom meg ned til. Så vipps, her er jeg igjen. Denne gangen går jeg turen motsatt vei. Opp til Viromsætra, inn Grasdalen, opp til Snøskar og eggen bort til Trollporten og deretter Skarfjellet.

Været var meldt sånn passe, men med litt regn fra morran og utpå ettermiddagen. Blir det får vått er det bare å snu. Jeg går ikke disse fjellsidene når det er vått. Våte, store, glatte, moselagte steiner er ikke tingen.

Det regna i det jeg starta, men det slutta heldigvis ganske raskt - og deretter ble været bare bedre og bedre. En del vind oppover, men det stilna litt - eller ble i hvertfall liggende i le.

Parkerer på parkeringsplassen på Nerdalen, der alle parkerer når de skal til Innerdalshytta. Følger grusveien forbi gården og tar deretter veien til høyre, mens alle til Innerdalen går rett frem. 

Øyastuo like ved parkeringen - Skarfjellet i bakgrunnen - og Nebba og Tunga t.h.

Deretter er det bare å følge veien langs jordet, over brua, langs stien opp til Viromsætra. Ganske grei trase, ca 400 høydemetre opp hit.

Skarfjellet - og sola

Viromsætra. Nebba t.v, Tunga midt i bildet, ser så vidt Kongskrona der bak og Dronningkrona t.h.

Viromsætra med utsikt til Snøfjell og Skjerdingen.

Fra Viromsætra er det bare å følge stien inn til Grasdalen og Grønmyra.

Stien inn til Grasdalen. Nebba rett frem, Tunga t.h.

Stien inn Grasdalen og Grønmyra. Her er det godt med vannpåfyll i bekken/elva.

Skarfjellet, med pinaklene til venstre. Massivt fjellparti.

Jeg gikk inn til Grønmyra før jeg begynte å skrå oppover mot Snøskar. Etter det jeg har lest er Snøskar det laveste punktet mellom Trolla og Skarfjellet, og ligger på ca 1600 moh.

Det var ganske greit å følge gressbakken oppover og deretter gå etasjevis oppover på skråss mot Snøskar. Alternativt kan man gå helt innerst i Grasdalen og gå hele Snøskar oppover. Jeg vet ikke hvordan det er å gå hele Snøskar opp, men det var i hvertfall veldig greit og variert å gå "etasjene" oppover. Litt gress, litt klyving - og kan klyve mye mer og heftig om man vil. Grasdalen ligger på ca 750-800 moh, og skal altså opp ca 800 høydemetre til Snøskar. Det var veldig greie 800 høydemetre etter som det var så variert - og hele tiden skrådde en del bortover.

Jeg gikk opp gress-sletta t.v og skrådde meg etasjevis bortover mot Snøskar. Snøskar er ca midt i bildet (ved den lille piggen)

Herilg utsikt utover Grasdalen, Nebba, Kongskrona, Dronningkrona og Tunga - og Vinnubreen da.

Her er den ene gress-etasjen bortover

Her kommer jeg innpå Snøskar

Siste stykket av Snøskar oppover. Her gikk jeg i renna.

Nesten på toppen av Snøskar

Jeg gikk helt opp til Snøskar - kun fordi jeg ville se hvordan det var på andre siden av Snøskar. Det er sikkert mulig å klyve opp på eggen på venstre side av Snøskar litt lenger ned, men jeg skulle altså helt opp.

Snøskar

Herilg utsikt mot Innerdalstårnet fra Snøskar

Utsikten over til Innerdalstårnet fra Snøskar var storslagen.

For å komme opp på eggen vurderte jeg å gå ned samme vei som jeg kom opp, eller å gå ned på motsatt side av Snøskar og opp på baksiden (altså fra Giklingdalsiden). Jeg valgte det siste og "akte" meg ned skaret mot øst og fulgte fine partier nordover før jeg kløyv opp på eggen. Gikk ca 50-75 m bortover og fant der en enkel plass å klyve opp (det var sikkert mulig tidligere også altså).

På øtsiden av Snøskar. Gikk litt nordover før jeg kløyv opp på eggen

Må ta med et bilde til av Innerdalstårnet, Tårnfjell og Tåga - det er jo bare så lekkert

Eggen mot Store Trolla

Storkalkinn på andre siden av Sunndalen

Eggen mot Trollporten og Skarfjell. Kjempefin egg å gå både litt klyving og "flatt", dvs flatt fjell.

Eggen fra Snøskar og bort til Trollporten er artig og har noe klyving, men ikke utsatt klyving (med mindre man er klønete...). Trollporten er et fascinerende naturfenomen :-)

Trollporten - med Innerdalstårnet

Trollporten

...og Trollporten med meg for å synliggjøre størrelsen (på meg - eller Tollporten ;-) )

På forrige tur greide jeg aldri å komme ned i skaret til Trollporten fra Skarfjellet så jeg var litt spent på om jeg fant ruta opp. Normalt sett er det mye enklere å komme seg opp så jeg hadde trua. Jeg var jo nesten ned sist, og var egentlig overbevist om at jeg prøvde meg ned på rett plass, men feiga ut de siste metrene ned.

Fra Trollporten må man gå ca 20-30 m nedover skaret (ta det med en klype salt for jeg er elendig på å estimere avstander). Der finner man ei skråning man kan "krafse" seg opp.

Hold langs kanten her - og deretter opp gress-skråningen

Opp her. Og når man er oppe her er det noen enkle høydemetere opp til eggen igjen (20?)

Eggen bort til Skarfjellet. 

Blir aldri lei Innerdalstårnet, Tårnfjell og Tåga.

Vinnufjellet med Vinnubreen og Kongskrona og Dronningkrona prydende bakerst

Siste stigning opp til Skarfjell

Hele eggen fra Skarfjell til Trolla

Skarfjellet - flat som en pannekake. Tatt fra topp-varden på 1790 moh.

Varden på 1770 moh, nordøst på Skarfjellet med utsikt ned til Innerdalen

Innerdalen, Innerdalsvatna, Snøfjell, Skjerdingen

Luftig rasteplass, med knall utsikt :-)

Viromkjerringa midt i bildet - og fjorden der bak. På nordsiden av jordet der nede ligger parkeringen.

Å gå ned "normalveien" fra Skafjellet er ikke noe jeg har sett frem til. Det var mye lausur i bratt terreng på nordsiden av fjellet, og deretter store steinblokker. Så i fjor ble jeg stiv i armene pga all nedsenkingen fra de store steinene. Men nå har jo hele turen helt hit vært helt tipptopp så da er det bare å stålsette seg for det siste stykket :-)

På vei ned fra Skarfjell. Mye stein som vakler og er laus. Mange er flate og fungerer som ukontrollerte surfbrett.

Helt nederst på "autostrada-brede" fjellsiden (ved ca 1300-1400 moh) dukker det opp noe varding. Jeg syns å huske denne fra i fjor også, men da fortsatt jeg samme vei som jeg kom opp (mot nord og deretter mot øst og ned lausur-renna). Nå så jeg flere vardinger på vei ned og begynte å følge disse.

Såvidt jeg kan huske har jeg aldri sett noe gps-track eller beskrivelse som ledet til denne "stien". Men det skal sies at jeg har ikke studert alternative nedfarter så mye denne gang etter som jeg hadde gått her før.

Vardingen sett nedenfra

Jeg fulgte vardingen til "kanten" og så at det var tydelige fotspor her og flere små varder. Jeg fortsatte dermed å følge vardingen, men lurte litt på hvor stien kom til å gå. I første omgang trodde jeg den skulle lede til ei renne lenger sør for der jeg gikk i fjor (det så ut som det var mulig når jeg gikk i Grasdalen).

Litt løst ned her, men det var så kort at det gikk greit.

Følg vardingen. Man må lete litt etter den innimellom, men den er der.

Først gikk man altså ned mot sør, og deretter vrei man mot nord og krysser flere små renner.

Ikke like lett å se varding hele veien, men her er det antydning til sti

Stien går rett frem, dvs i samme høydemetre.

Rett fre her også - og det står en liten varde i enden rett der fremme.

Jeg krysset altså flere renner bortover og havnet til slutt ovenfor ved Pinaklene. Det var altså bare en måte å unngå den grusomme bratte lausura jeg gikk i fjor. Litt laust og litt bratt her også, men alt i at mye bedre når man kjenner stien.

Pinaklene.

Ved pinaklene er det de store blokk-steinene ligger. Det er mulig å holde et stykke til venstre på vei ned for å unngå dem noe, ev kanskje mulig å krysse mot pinaklene på et tidspunkt og holde høyre side ned.

Det må sies at dersom man skal komme inn på denne stien når man er på vei opp så må man vite om den. Den første varden var realtivt usynlig og jeg tror de fleste holder seg nærmere pinaklene på vei opp og omtrent passerer dem før de vender opp mot skaret med den lause ras-grusen.

Når man kommer mot pinaklene sikter man seg inn på den borteste renna. Der er sekskant-steinen.

Sekskant-steinen midt i bildet

Når jeg gikk forbi Viromsætra på vei opp studerte jeg nederste den av fjellsiden og lurte på om jeg kunne unngå alle steinene på vei ned og bjørkekrattet ned mot sætra. Jeg fant ut at dersom jeg hold høyre like etter sekskant-steinen kunne jeg gå ganske mye på gress og lyng og deretter litt bjørkeskog mot stien.

Jeg hold høyre etter sekskant-steinen og kom inn på gress-/lyngpartiet (etter å ha passert noen store blokk-steiner). Gress-siden går skråss og er synlig midt i bildet.

Det viste seg å være et smart valg å gå gress-/lyngsiden nedover. Mye mer behagelig enn de lause store steinene. Det er ikke sikkert det er lettere oppover da det er ganske tungt å gå oppover i lyngen.

På skrå ned her og sikter meg inn på "eggen" ned mot bekken.

Plutselig ble det tett oppe i fjellet. Kjekt å være på vei ned

Her ser man forsåvidt gress/lyng-skråningen jeg gikk ned. På skrå langs steinura fra ca midt på fjellet.

....og vipps ned på stien fra Viromsætra og deretter ned til Øyastuo. Nasjonalromantisk motiv:

Øyastuo

Turen i dag ble helt super. Selv turen ned fra Skarfjellet ble ganske så grei. I fjor skulle jeg aldri gå her mer, men nå frister det å ta denne ruta på nytt igjen. Eggen fra Snøskar og til Skarfjellet er bare så fin.

Det er en ganske lang tur (kanskje 2 mil) og ganske så mange høydemetere (ca 1600-1700), og etter som jeg bruker like så lang tid ned som opp så tar det sin tid... Brukte ca 10,5 t, men da hadde jeg en god pause på toppen og noen småpauser underveis. Det tar jo sin tid å ta litt bilder også. Og som alltid, det er ikke akkurat kappgang-tempo jeg har...