Innerdalstårnet, 9.7.2017

Finvær og fri - ja da er det på sin plass med en fjelltur. Anders er borte, men det stopper ikke meg - jeg tar turen like godt alene. 9-ferga fra Kvanne, og da er jeg på sykkelen kl 10 fra parkeringa. Kjekt å sykle t/r Innerdalshytta. Sparer litt tid på det. Dog hadde jeg glemt hvor i h...... bratt det var fra parkeringa og mot Innerdalshytta. Sure lår innen 1 km er ikke bra. Måtte selvsagt gå de to siste bratteste - hadde ikke lett nok gir og klarte ikke å lene meg nok forover. Og for svake muskler ;-)

Det er "kodak-moment" når Innerdalstårnet plutselig pryder i sin fulle prakt etter bratte bakker inni skogen.

Bilde sier mer enn tusen ord.....

 Turen inn til Innerdalshytta gikk ganske radig, til tross for litt gåing i bratta. Det er 4 km fra parkeringsplassen og inn til hytta og sparte nok en del tid.

Skarfjellet. Elva Fluo renner ned til Innerdalsvatna. Stien går langs Fluo, på venstre side. 

 Det er lett å se hvor man skal gå fra Innerdalshytta og til Innerdalstårnet. Det er mange som tar turen - og skjønner det godt. Det er et ganske spesielt fjell og man undres på hvordan man skal komme seg opp dit.

Sola og tårnet - og bjørkskogen...

 Fra innerdalsvatna og opp skogen langs elva er transportetappe - oppover. Ca 300 høydemetre opp. Flott utsikt utover dalen.

Utsikt ned mot Renndølssætra, Innerdalshytta og Innerdalsvatna. Snøfjell t.v og Skjerdingen t.h der bak.

  

Lille Innerdalstårnet, Innerdalstårnet og Tårnfjell. Stien går opp mot skaret mellom Innerdalstårnet og Tårnfjell.

Her bærs det oppover.

Trolla og Skarfjellet. Storvatnet.

...og her kommer stien opp. Enten venstre side (når snøen har smelta), rett over eller til høyre for utstikkern. Jeg valgte til høyre.

Bratt opp!! Når man kommer til skaret brekker man til venstre og følger tråkket. Det er lett å se hvor folk har gått.

Vakre Innerdalen. Kringlehøa langt der fremme til venstre, Storsalen til høyre (og midt i mellom dem: Innerdalsporten). Nærmest t.h er Tårnfjell.

...og mer klyving mot toppen.

Klyvepartiene syns jeg var værre denne gang en forrige gang. Kanskje fordi jeg blir litt pysete når jeg går alene. Ikke for det, men er aldri alene på Innerdalstårnet. Her er det alltid noen på tur, i hvertfall i finvær. Traff faktisk på en gjeng som brukte tau på litt utfordrende steder. Men trygt å gå uten også, i hvertfall når det er tørt.

Selfie til topps :-)

Nedover mot Viromdalen.

Snøfjell og Skjerdingen - og Renndalskamman aller nærmest

Innerdalen og Innerdalsporten (mellom Kringlehøa og Storsalen)

Her skal går det nedover. Smått der nede er det noen på vei opp.

 Turen ned går radig, til tross for at jeg er elendig til å gå nedover. Livredd for å vrikke ankler, ramle og å sparke ut stein. Vel, bedre å være forsiktig og komme ned hel, enn å tryne i ura...

Innerdalshytta

Renndølssætra

Deg var godt å finne igjen sykkelen i buskaset ved Innerdalhytta. Returen derifra gikk unna på et "blunk". Enormt mange fotturister som hadde vært på Innerdalshytta i dag. Nesten 17.mai-tog derifra og til parkeringa. Skjønner det godt da, Innerdalen er virkelig idyllisk - og en super søndagstur :-)