Klar for ny fjelltur til Neådalssnota med søstrene Sæther. Sist gang i 2012... Denne gang er jentegruppa infiltrert med en ung mann: Mads. Kollega av Ingrid S. Heldig han som får være med jentene på tur. Han er blitt innprenta med at det er forbudt med sutring ;-)
Været er meldt litt begge deler, men håper på god sikt - selv om det ikke er sol.
|
Mads, Ingrid S og Hanne - klar for start |
|
Storlidalen og Ångardsvatnet |
|
Retning Storsalen |
|
På vei opp mot "skaret" på vestsiden av Storbekkhøa. Det tetner til... |
Like før første "topp" (skaret ved Storbekkhø), altså der vi skal brekke over og deretter komme oss ned til Sprikltjønnin) er det tett tåke/lavt skydekke. Vi setter oss i le ved en stor stein, raster litt og venter til det skal sprekke opp (for det hadde vi sett på yr at det skulle gjøre om en stund....)
|
Hanne, Mads og Ingrid S. Venter på "sol". |
Vel, tiden går og det blir fort kaldt å sitte i ro. Vi beslutter å rusle litt. Følger ett spor - så vi kan følge det tilbake igjen ;-)
|
Inn i tåkehavet - lang lang rekke |
Tja, vi følger nå det sporet, men aner at de som har gått her ikke skulle til Neådalssnota. Det var liksom noe som ikke stemte - selv inni tåkehavet. Etter en stund snur vi og følger sporet tilbake og begynner å tenke alternativ tur til annen plass. Og vipps, så har vi sikt igjen :-)
Klokka er ikke så mye og vi vender nesen mot Neådalssnota på nytt igjen. Nå ser vi jo hvor vi skal ;-)
|
Mot Neådalen (vest for Neådalssnota) |
|
Hanne, Ingrid S og Mads med Neådalssnota i bagrunnen (og Sprikltjønnin der nede) |
|
Bratt (og forsiktig) nedkjøring mot Sprikltjønnin. Mye plog og side-skliing på skara'n (med litt nysnø oppå) |
|
Lunsj ved Sprikltjønnin |
Selve toppen på Neådalssnota er innkledd i skyer. Vi finner ut at vi går mot toppen og ser om det letner eller ei. Om det ikke letner så snur vi når vi møter skyene. Ingen vits i å gå opp uten sikt.
|
Mads på vei inn i tåkehavet på Neådalssnota. Neådalspiken på venstre side. |
|
I ensom majestet. Neådalspiken i bakgrunnen. |
Når vi kommer til breen og det siste juvet før siste oppstining (300 høydemetre igjen før toppen) møter vi skyene. Her snur vi.
|
Hit, men ikke lenger... |
|
Neådalspiken t.v. Neådalen der bak |
|
På vei opp fra Sprikltjønnin Neådalssnota der bak - fortsatt inntullet i skyer |
|
Nedkjøring mot Lontjønna og Høa |
Selv om været ikke var det beste og toppen ble nådd, så var vi godt fornøyde med å være på tur. Litt kjipern å få høre at det hadde vært strålende i byen (og møtte klarværet på Berkåk). Vi trøstet oss med at hadde vi vært hjemme så hadde vi bare sittet inne på jobb (god til å trøste oss selv når været ble som det ble og vi ikke kom til topps ;-) )
Fint på tur uansett :-)
Takk for turen - og nå må den jo gjentas enda en gang. Må jo til toppen i strålende sol også :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar