Neådalssnota, 1621 moh. 13.4.2016

Klar for ny fjelltur til Neådalssnota med søstrene Sæther. Sist gang i 2012... Denne gang er jentegruppa infiltrert med en ung mann: Mads. Kollega av Ingrid S. Heldig han som får være med jentene på tur. Han er blitt innprenta med at det er forbudt med sutring ;-)

Været er meldt litt begge deler, men håper på god sikt - selv om det ikke er sol.
Mads, Ingrid S og Hanne - klar for start

Storlidalen og Ångardsvatnet

Retning Storsalen

På vei opp mot "skaret" på vestsiden av Storbekkhøa. Det tetner til...
 Like før første "topp" (skaret ved Storbekkhø), altså der vi skal brekke over og deretter komme oss ned til Sprikltjønnin) er det tett tåke/lavt skydekke. Vi setter oss i le ved en stor stein, raster litt og venter til det skal sprekke opp (for det hadde vi sett på yr at det skulle gjøre om en stund....)


Hanne, Mads og Ingrid S. Venter på "sol".

Vel, tiden går og det blir fort kaldt å sitte i ro. Vi beslutter å rusle litt. Følger ett spor - så vi kan følge det tilbake igjen ;-)

Inn i tåkehavet - lang lang rekke
Tja, vi følger nå det sporet, men aner at de som har gått her ikke skulle til Neådalssnota. Det var liksom noe som ikke stemte - selv inni tåkehavet. Etter en stund snur vi og følger sporet tilbake og begynner å tenke alternativ tur til annen plass. Og vipps, så har vi sikt igjen :-)
Klokka er ikke så mye og vi vender nesen mot Neådalssnota på nytt igjen. Nå ser vi jo hvor vi skal ;-)


Mot Neådalen (vest for Neådalssnota)

Hanne, Ingrid S og Mads med Neådalssnota i bagrunnen (og Sprikltjønnin der nede)

Bratt (og forsiktig) nedkjøring mot Sprikltjønnin. Mye plog og side-skliing på skara'n (med litt nysnø oppå)

Lunsj ved Sprikltjønnin
 Selve toppen på Neådalssnota er innkledd i skyer. Vi finner ut at vi går mot toppen og ser om det letner eller ei. Om det ikke letner så snur vi når vi møter skyene. Ingen vits i å gå opp uten sikt.

Mads på vei inn i tåkehavet på Neådalssnota. Neådalspiken på venstre side.


I ensom majestet. Neådalspiken i bakgrunnen.

 Når vi kommer til breen og det siste juvet før siste oppstining (300 høydemetre igjen før toppen) møter vi skyene. Her snur vi.
Hit, men ikke lenger...


Neådalspiken t.v. Neådalen der bak

På vei opp fra Sprikltjønnin Neådalssnota der bak - fortsatt inntullet i skyer

Nedkjøring mot Lontjønna og Høa
Selv om været ikke var det beste og toppen ble nådd, så var vi godt fornøyde med å være på tur. Litt kjipern å få høre at det hadde vært strålende i byen (og møtte klarværet på Berkåk). Vi trøstet oss med at hadde vi vært hjemme så hadde vi bare sittet inne på jobb (god til å trøste oss selv når været ble som det ble og vi ikke kom til topps ;-) )

Fint på tur uansett :-)
Takk for turen - og nå må den jo gjentas enda en gang. Må jo til toppen i strålende sol også :-)

Kommentarer