Midtre Gjevillvasskam, 1627 moh, 30.9.2017

I dag skal det bli morsom ryggrangling opp til Midtre Gjevilvasskam. Kan hende vi har like flaks som jeg hadde i går til Grøvelnebba, og at deler av turen blir litt i le av fjellet.

Etter en god frokost på Skifer kjører vi mot Gjevillvasshytta og deretter så langt det er mulig, dvs forbi den vanlige parkeringa når man skal til f.eks Blåhø.

Hanne, portpiken, er klar for start

Vi fortsetter langs veien og innover til Håmmårsætra langs Gjeveilvatnet. Fra Håmmårsætra blir veien en fin og merket sti til Rensbekksætra. Vi går ca 5 km langsvannet før vi kommer til Rensbekksætra. Bruker ca 1 t og 10 min. Lettgått terreng.

Snydda/Okla og Gjevillvatnet. Utsikten fra stien mot Rensbekksætra - de få gangene det åpnet seg inni skauen.

Herlige høstfarger i fjellet. Her ser vi mot Vassendsætra, dvs innerst ved Gjevillvatnet. Langt der bak kan vi bl.a se Storsalen.

Ved Rensbekksætra krysser vi Rensbekken og brekker deretter av merkastien og oppover mot Midtre Gjevillvasskam. En tydelig sti går oppover langs Rensbekken.

Fortoppen til Midtre Gjevillvasskam, 1412 moh, til høyre ser vi ryggen mot selveste Midtre Gjevillvasskammen. T.v er Indre Gjevillvasskam

Oppe på flata fortsetter vi langs stien innover mot Rensbekktjønna. Ved ca midt på vannet starter vi å gå skråss oppover og treffer etterhvert på stien som kommer opp fra renna innerst i dalen.

Rensbekken ned til Rensbekktjønna. Her skal det være mulig å gå ned på venstre side av elva (vestsiden).

Det er relativt greit terreng oppover, men bratt, så det er bare å sette på lavgiret og tråkke jevnt og trutt oppover.

Hanne på vei opp, opp opp

Hemre Gjevillvasskam, med de "berømte", vanskelige sprekkene. Planen er å gå disse på returen - uvisst om vi klarer det.

Eggen opp til Midtre Gjevillvasskam. Varden står på den bakerste toppen. Morsom ryggrangling i vente.

Det går relativt greit oppover, og veldig greit når vi treffer på stien. Denne er delvis merket med noen små varder underveis - da har vi noe å feste blikket på oppover.... Hjelper litt på psyken opp lia det.

Vinden øker på jo høyere vi kommer. Like før fortoppen finner vi et noenlunde vindstille sted innimellom steinene/fjellet og tar en velfortjent matpause her. Det blir ikke lange pausen da det er noe hustrig. Temperaturen er nok ikke mye mer enn 5-6 grader oppi fjellet.

Utsikten ved første matpause: Hemre Gjevillvasskam med Blåhø der bak. Herlig skue!

Etter mat er det kort vei til fortoppen til Midtre Gjevillvasskam, 1412 moh. Vi har nå ferdig med alle slite-høydemetrene oppover, de siste 200 høydemetrene blir bare moro.

Vi kommer opp ca 100 m nord for fortoppen, men vi må selvsagt ta turen bortom. Vi skal ikke gå glipp av noen utsikt ;-)
Vinden er relativt sterk på fortoppen og vi mer eller mindre kryper ut mot varden for å se utover. Vi tar ingen sjanser på at det skal komme et skikkelig vindkast å blåse oss bortover.

Hanne skuer utover Gjevillvatnet, ved varden på fortoppen til Midtre Gjevillvasskam

Vassendsetra innerst ved Gjevillvatnet. Storlidalen lenger bak med bl.a Storsalen. Indre Gjevillvasskam helt til høyre.

Ryggen opp til Midtre Gjevillvasskam. Heftig og herlig :-D

Litt klyving venter...

Gjevillvatnet og fortoppen til Midtre t.h. Steinura på siste halvdel oppmot fortoppen er "renna" vi gikk opp.

Toppvarden er såvidt synlig som en liten klump, ca midt på eggen ovenfor det mørke partiet i midten.

Her klyves det. Gøy :-D

Meg. Oppe på en nabb.

Messinglav på fjellet. Er jo med en biolog på tur, så det var klar beskjed om å ta med det fine oransje lavet på bildet - og så lærte jeg noe nytt også da (har aldri hørt om messinglav) ;-)

Turen videre oppover går fint. Vinden er overkommelig og skaper ikke trøbbel opp ryggen. Enda. Vi krongler oss oppover et skar med mye laus sand/grus og kommer opp på eggen - og her gyver det jaggu laus med sterk vind. Vi krummer ryggen og kommer oss i le bak kanten på motsatt side. En liten pustepause her før vi fortsetter bortover.

Hanne, en pust i bakken i le av vinden som uler kraftig bak oss. Utsikt over vannet på 1229 moh, Hemre Gjevillvasskam og Blåhø. Trollhøtta i Jøldalen ruver langt der bak t.v.

Tilbakelagt rygg - det ser ganske flatt ut, men det har faktisk vært noe klyving - dog for det meste enkelt :-)

Hanne i ly for vinden. Det blåser kraftig på venstre side av ryggen. Toppvarden ser ut som en brystvorte der oppe på toppen.

Stien fortsetter nesten på toppen av ryggen, men vi holder oss litt lenger ned på siden for å være mest mulig i le. Det er sterk vind, med enda sterkere kastvinder på toppen av eggen - altså ikke noe å utsette seg for.

Siste del av ryggen. Toppvarden ser fortsatt ut som en brystvorte der oppe.

Før den siste oppstigninga dreier stien ned mot vest. Første del er grei for vi får vinden rett i mot og blåser dermed bare hardt inn i den brede veggen. Stien fortsetter deretter litt mer ut på kanten og vi snor oss bortover. Jeg går først, det begynner å bli bratt nedenfor og jeg sier til Hanne "nå begynner jeg å bli skeptisk".... Vinden tatt i betraktning. Jeg runder "hjørnet" for å se fortsettelsen og om det er bredt og fint rundt hjørnet, men synet som dukker opp er ikke særlig betryggende. Stien går på en smal, smal kant litt nedover og er lite lysten på å gå ditover i denne vinden. "Jeg tror vi stopper her, men se du også". Hanne lurkikker rundt "hjørnet" og drar samme konklusjon: hit, men ikke lenger...
Så nære toppen (ca 20-40 høydemetre?), dog likevel så fjernt å komme dit opp i dag.

Hit, men ikke lenger. Dvs vi rundet stien ut på pynten der og stoppet ved neste "runding" - der var det enda heftigere vind.

Vi tråkla oss tilbake til andre siden av eggen og fikk litt mer ly, før vi la videre slagplan. Skal vi returnere samme vei eller skal vi komme oss ned til vannet på 1229 moh mellom Midtre og Hemre Gjevillvasskam.
Vi endte opp med å gå ned til vannet. Noe bratt, og mye laus stein nedover - og også store partier med hard snø/bre. Vi unngikk den harde snøen. Ingen var lysten på en ufrivvillig rutsjetur nedover der i bratta og ende opp nederst i steinura godt forslått. Vi er gode på å velge det trygge, heldigvis.

Vi er rutinerte og går siksak nedover for å ikke løse ut steinras på den som går foran. De flate steinene kan få god fart nedover.

Hanne på vei ned laus-steinura.

Snart nede på vannet på 1229.

Langt der oppe var vi - like ved siste nabb.

Neste slagplan å legge: skal vi gå ned langs elva og ned til Renbekktjønna (der vi starta oppturen) eller skal vi gå rundt Hemre Gjevillvasskam og til Kamtjønning og på merket TT-sti tilbake.
Vi var noe usikre på nedstigninga til Renbekktjønna, men jeg hadde lest om folk som har gått der i bratta på gress (sleip gress om bløtt). Et kjapt tidsestimat av Hanne tilsa at vi kom til å bruke ca 3,5 t den veien (og er ved bila ca kl 17) - mot kanskje 2,5 t ved å gå ned til Gjevillvatnet og følge den kjedelige stien tilbake. Etter som vi var noe utrygge på denne valgte vi igjen det trygge (har blitt så fornuftig på gammeldagan vettu) og gikk om Kamtjønnin.
Planen om å gå over Hemre har vi slått fra oss for lenge siden. Hakkene kommer til å være som en skikkelig vindtunnel og sette skikkelig fart i åpningene. Ingen grunn til å henge på kantene i disse vindtunnelene.

Midtre Gjevillvasskam. Det ser ikke helt overkommelig ut å gå ned der vi gjorde det.... Vi kom oss ned like til venstre for den store snøflekken helt t.v. Og vi snudde ved siste nabb opp - rett ovenfor midten på den store snøflekken nr 2. 

Vi fikk kryssa elva ved sørmunningen av vannet. Enkelt å krysse her - ihvertfall så sent på høsten.
Dalen gikk vi relativt raskt. Enkelt terreng, men for å si det sånn: alt var enkelt etter vindturen på eggen der vi stoppet og nedsstigningen fra eggen i lausura.

Hanne, med lørdagsgodtposen sin i handa :-D Utsikt mot Riaren rett bak.

Ny matpause ble tatt i skaret før vi runder Hemre. Her dukket det plutselig en vindstille sitteplass. Vi fikk også selskap av en røyskatt - eller var det snømus?? Vanskelig å si... Fikk ikke sett halen - røyskattas hale er lengre og har en svart dusk på enden. Den var i hvertfall nysgjerrig og holdt oss under oppsikt.

Kamtjønnn, dvs den lengst nord. Hemre Gjevillvasskam t.h.

Ved Kamtjønnin kom vi inn på den merkede TT-stien som går mellom Trollheimshytta og Gjevillvasshytta. Herifra er det ca 10 km til bila. Vinden er fortsatt kraftig - i mot - og begynner å bli ganske susa i øra og i hodet. Det skal bli godt å komme ned i skogen og få litt mer stillhet og ro rundt øra.

Hemre Gjevillvasskam - med de berømte, utfordrende hakkene. (Resten av kammen tror jeg er relativt lite spennende). Vi er fortsatt uvitende om vi hadde tatt sjansen på å forsere disse. Må bli neste gang.

Kryssingen av Gravbekken går uproblematisk, det er jo laget så fin steinpassasje over. Det vanskeligste er faktisk å holde balansen på steinene pga vinden...

Blåhø, 1671 moh, Trollheimens høyeste fjell (når man ser bort i fra Sunndalsfjellene i Trollheimen). Gravbekken er forsert.

Det er lettgått å gå langs merka-stien, men dog drygt og spesielt drygt i den sterke motvinden. Gleden er derfor stor når vi omsider har kryssa elva (Gravbekken) og etterhver endelig begynner å helle nedover lia. Ikke minst fordi vinden roer seg litt her.

Gjevillvatnet

Det ble en lang tur i dag, og føltes nok litt lenger pga vinden som vi måtte kjempe så innmari i mot tidvis. Vi fikk dog en fin tur ut i det fri, og fikk gått morsom ryggrangling (til det ikke ble så morsomt lenger) - og vi fikk også bekreftet overfor oss selv at vi tar til vettet og er fornuftige når det trengs.

Selv om vi ikke nådde toppen helt så ble ikke turen noe særlig kortere. Vi var jo tross alt nesten oppe og resten av ruta var ganske lik. Totalt ble det nok ca 25 km og vi var tilbake til bila kl 17.05 - 5 min etter Hannes skjema (veldig så godkjent). Vi brukte litt over 8 t på turen.

Takk for en fin tur, tross alt, Hanne. Denne må selvsagt gjentas i bedre vindforhold ;-)