Høstværet har vært fint og stabilt i en lengre periode og fjellturer frister som alltid. Litt mye vind i det siste, og det skal også vedvare. Tar likevel sjansen på at en tur til topps skal gå bra og satser på le i fjellsidene.
Dagens turmål er Grøvelnebba, 1428 moh. En av de såkalte 5 store i Sunndalsfjellene på Trollheimen-sida. Alle med startpunkt i dalen som fører til Innerdalen. De 4 andre er Kongskrona (også bare kalt Kongen), Dronningkrona (Dronninga), Snøfjell og Viromkjerringa.
Jeg parkerer ved Sanden (samme p-plass som til Dronninga), men det er også mulig å gå opp fra Opdøl, men da blir det å gå i skygge hele veien opp. Frister lite.
 |
| Flott på fergeleiet Kvanne. Soloppang over Ytre Sula (Nordviksula). |
Starter med å gå over brua ved parkeringa. Jeg gikk rett frem etter dette og leita meg etterhvert frem til stien som går oppover inni skauen. Om man tar til høyre med en gang etter brua og går bort til jordekanten og følger denne oppover så kommer man rett på starten av stien (jeg kom ned her).
 |
| Brua ved parkeringa. Ta til høyre etter brua og gå til jordet. Følg jordekanten oppover og du treffer på stien opp. |
Oppstigninga inni skogen er relativt kjedelig, men enkel. Man forserer en del høydemeter her. Fra tregrensa og et godt stykke oppover er det ganske sugende terreng. Enten våt myr eller mye lyng og mose - som å gå på tjukkas. Her er det bare å gå jenvt og trutt og skrå såvidt vestover mot Mohaugen.
 |
| Opp lia mot Mohaugen. |
 |
| Fin utsikt ned mot Innerdalen. Ser såvidt Innerdalstårnet stikke opp bak Sandvikhaugen |
På vei oppover mot Mohaugen er det viktig å snu seg nyte utsikten innimellom (også for å få en pust i bakken). Toppen av Innerdalstårnet synes etter hvert bak Sandvikhaugen. Viromkjerringa er et flott skue i seg selv. Det ser veldig fint ut å gå langs ryggen på Viromkjerringa, opp på vestsiden og ned på østsiden - fikk lokalisert at det ser greit ut å gå ned langs strømlinja. Må ta den turen snart.
 |
| Viromkjerringa. Denne ryggen ser fin ut å gå :-) |
På vei opp mot Mohaugen kommer man til et djuv. Her går jeg opp på venstre (sør) side. Det er mulig å gå opp på høyresiden også, men det blir lengre. Kanskje jeg tar den ned.
 |
| Grøvelnebba er spissen som står opp. Dvs det er nordtoppen, vardetoppen ligger gjemt bak. |
 |
| Viromkjerringa og Snøfjell de store nærmest. Snota og Neådalssnota er også synlige der bak. |
 |
| Dronninga til venstre, Hovsnebba rett frem og Grøvelnebba t.h. |
Turen opp til platået er grei. Det er sugende opp det første stykket med tungt terreng, og deretter går det bare enda brattere oppover. Jeg jobber også ganske kraftig mot vinden. På vei opp eggen mot Mohaugen er det så kraftig vind at jeg nesten ikke kan stå oppreist. Dersom vinden fortsetter sånn på toppen er det ikke forsvarlig å gå opp. Jeg driver ikke å går langs smale egger og klyver vegger i sterk kastvind. Bestemmer meg for å i hvertfall gå opp på platået og vurdere videre der. Det er i hvertfall ingen fare å være oppå platået. Platået ligger på litt over 1300 moh og det meste av høydemetrene er dermed unnagjort når man har kommet dit.
 |
| Flatt og fint på platået bort til Grøvelnebba |
Oppe på platået er det lite vind, pussig nok. Dette har jeg opplevd før. Hører vinden uler nede i dalen og opp langs fjellveggen. Fin rusletur bort til selve Grøvelnebba.
 |
| Grøvelnebba, nordtoppen. Detta blir gøy :-D |
Fortsatt grei vind når jeg kommer til foten av toppen og det er ingen problemer med å klyve opp på nordtoppen. Morsom klyving.
Fra nordtoppen og til sørtoppen (der varden er) har jeg lest om den utfordrende passasjen ned - og at om man kommer ned, må man være sikker på at man klarer å komme seg opp også.... Jeg har funnet ut at om jeg ikke kommer ned her (ev kommer ned, men ikke opp) så kan jeg gå langs fjellsiden på vestsiden og opp/ned vestveggen. Jeg har "angremuligheter" i begge retninger om jeg kommer til kort på dette stedet.
 |
| På toppen av nordtoppen - og ser mot sørtoppen. Her kommer det berømte hakket jeg må klare å komme meg ned (og opp). |
 |
| Utsikt ned mot Sunndalsfjorden. Hvite topper på sjøen = mye vind. Helt til venstre ser vi vestveggen opp til Grøvelnebba. |
 |
| Ned her.... (Dvs jeg unngikk å gå ned der, og kom opp moserenna til høyre der nede, ca 5-10 m opp). |
 |
| I denne veggen fikk jeg klatret sidelengs bortover. Gode tak til hendene og greit med plass å stå på. |
Skal man ned "hakket" er det en fordel å være litt lang. En del bruker også tau til hjelp. Det var litt langt ned og selv om det er ett godt festegrep for hånda i ei sprekk på toppen så er det ikke mye å holde, stå på. Litt av utfordringen er også at man må lande på en liten plate, men det er veldig bratt rundt den plata. Altså ikke noe rom for feiltråkk. Det ser ikke så fristende ut å gå ned her.
 |
| Her er fjellveggen man må forsere seg ned og opp. Ca 2 meter høy. |
Til høyre (vest) for hakket ser det ut til at noen har gått litt nedover. Her er det en bratt skråning ned og det ser ut til at det er mulig å komme seg litt ned og krysse seg bort til den andre siden av veggen. Deretter er det mulig å komme seg opp renna og til endepunktet der man ev har "hoppet"/sklidd ned fra hakket. Etter som jeg ikke er spesielt glade i slike forseringer er jeg litt spent. Min klatrende bror hadde tatt den der skråklivingen uten å tenke seg om. Uansett, jeg gir det en sjanse og klarer å forsere meg bortover den loddrette veggen med gode grep og greie steder å sette bena. Det er ikke om å gjøre å skli her - da bærs det 2-3 meter rett ned. Jeg bruker selvsagt lang tid, men når jeg omsider har klart de 2-3 metrene bortover er jeg storfornøyd med meg selv. Adrenalinpumpa går på høygir. Herifra er det lett å klive opp igjen - og "vipps" har jeg omgått "hakket". Jeg tester om jeg ev klarer hakket opp, men er halvhjerta og konkluderer kjapt med at jeg tar vestveggen ned. Har hverken lyst å prøve hakket opp, eller gå ned å forsere den loddrette veggen bort igjen. Jeg hadde sikkert klart det igjen, men en gang er nok for i dag.
 |
| Her er kanten man må ned (midt i bildet) - den jeg omgikk.... |
 |
| Toppvarden |
 |
| Obligatorisk å skrive seg inn i boka. Herlig utsikt ned til Sunndalsøra i bakgrunnen |
 |
| Sunndalsøra |
 |
| Dronninga ved snøflekken t.v. Hovsnebba ved snøflekken t.h. |
 |
| Øksendalen bak t.v, med Fløtatind, Skjorta, Litjskjorta, Ryssdalsnebba. Trolltind og Åbittinden er ved snøflekkene t.h. |
Storslagen utsikt fra Gørvelnebba!!
 |
| Panoramabilde med Dronnnga, Hovsnabba, Litjkalkinn, Storkalkinn og Sunndalsøra. |
 |
| Vestveggen - uproblematisk klyving ned her |
 |
| Deler av vestveggen sett nedenfra |
 |
| Greit å gå bortover her (dvs nedenfor fjell-/mosepartiet). Noe lausgrus og veldig skrått, men ok. |
 |
| Enkelt platå å gå på. Lettgått bort til Mohaugen, 1372 moh. |
Ettersom jeg har god tid går jeg turen hjemover bortom selve Mohaugen og ikke ned ryggen jeg kom opp. Mohaugen er relativt flat, men har en stor varde (med postkasse) og god utsikt ned mot Ålvundeid, Ålvundfjorden og Stangvikfjorden
 |
| Varden på Mohaugen |
Fin tur ned fra Mohaugen langs nordryggen også. Ganske bratt og blir sliten i tærne, men det hører med på topptur. Utsikten ned her er formidabel. Hele Innerdalen poserer med sine spektakulære fjell rundt: Innerdalstårnet, Tårnfjell, Skarfjellet, Renndalskamman og Kringlehøa - for å nevne noen.
 |
| Snøfjell. Snota helt til venstre, og Neådalssnota som en kloss like bak Snøfjell. |
På vei ned fra Mohaugen er det om å gjøre å ikke brekke over til venstre for kjapt. Det er best å holde koken mest mulig rett øst (mot Sandvikfjellet) et god stykke før man bikker nordover. Det er mye enklere å gå ned her. (Og alt for tidlig mot nord så er det veeeldig bratt).
Jeg klarer i sikte meg inn sånn ca på stien der jeg gikk opp - og treffer på den etter hvert som jeg kommer ned i skogen (jeg visste stien krysset et par bekker og om jeg holdt meg mellom disse bekkene så måtte jeg møte på den).
 |
| Langt der nede er parkeringa, ved veien akkurat der sol/skygge-stripa går. |
 |
| Enden av jordet - og stien opp starter rett frem. |
 |
| Vakkert, blir aldri lei av Innerdalstårnet. |
Fin tur, til tross for litt slit med vind. Heldigvis overkommelig vind på toppen. Tok meg god tid, og godt med pauser. Brukte ca 7 timer.
Nå bærs det til Skifer hotel på Oppdal og skal treffe Hanne. I morgen venter Midtre Gjevilvasskam :-D
Kommentarer
Legg inn en kommentar