Hilde og jeg var gira på tur! Hilde var spesielt gira på en vår-fjellskitur til Neådalssnota, men etter som jeg var veldig usikker på hvor langt vi må bære skiene og om det er gjennomslagsføre så valgte vi (jeg) heller å gå for et kystnært fjell og til fots. Tustna er jo veldig kystnært - og instagrambilder fra forrige helg tyder på at det er snøfritt der. Den teknologien er fin å ha altså ;-)
Tustna er fascinerende: to små øyer med fjell som er over 900 moh. Innerbergssalen er faktisk det høyeste fjellet på en øy i sør-Norge.
 |
| Stabben, dvs Innerbergsalen t.v og selve Stabben t.h. Nonsknubben midt på. |
Vi ankom Innerberg (innerst inne på vestsiden av øya Stabblandet) og kjørte nesten så langt veien går, dvs Hilde så plutselig skiltet med "Innerbergsalen" (og jeg så deretter stolpe nr 29 - som var tipset om i en peakbook-beskrivelse) - så da var det bare å rygge noen meter tilbake og parkere på et godt egnet sted.
Kl 10.30 var vi klare for oppstigning - fra 60 moh og opp til 908 moh. Litt overskyet når vi starta, men det letna mer og mer.
 |
| Skiltet som viser starten på stien, ved stolpe nr 29 |
På vei opp inne i skogen fikk vi hele tiden glimtvis se litt av utsikten mot Halsa, Vinjefjorden og Halsafjorden. Herlig!
 |
| Hilde på vei opp - godt fornøyd md utsikten allerede |
For hver lille utsiktsplass inne i skogen var vi helt i ekstase over hvor fint det var. Det letna mer og mer, og helt vindstille i tillegg. For en dag det skal bli :-)
 |
| Vinjefjorden og inn i Skålvikfjorden |
Oppoverturen gikk greit og radig. Ingen store utfordringer, annet enn at det går opp, opp, opp. Etter hvert ler vi av oss selv som var så i ekstase over utsikten mens vi enda var inne i skogen - hva skal vi si når vi nærmer oss toppen da?? Mye bedre der, selvsagt!
 |
| Vinjefjorden og Skålvikfjorden - og langt i det fjerne er Trollheimen med Dronningkrona, Skarfjellet.... |
Etter to relativt rolige timer var vi på toppen - og for en utsikt. Helt lekkert, hele Trollheimen i sør, Kristiansund i vest og Smøla i nord.
 |
| Girlsa med "verden for våre føtter". |
 |
| Hilde ved varde nr 1, der hvor den beste utsikten er. |
 |
| ...og så på varde nr 2, på det høyeste punktet. Dette er meg, men begge måtte selvsagt oppå. Små barn, store gleder ;-) |
 |
| Storøra (905 moh), nabofjellet i øst på den andre siden av dalen. |
 |
| Skarven (896 moh) i vest, på naboøya Tustna. |
 |
| Hilde har starta vandringa på ryggen langs Stabben, dvs fra Innerbergsalen til selve Stabben (over Nonsknubben). Smøla er langt der bak. |
 |
| Lunsjpause på Nonsknubben. Her er det bare å ligge i lyngen og nyte - hvilket vi gjorde leeeeenge. |
En lang, komfortabel og avslappende lunsj i lyngen på Nonsknubben var bare helt magisk. Sola varma, og ikke så mye vind. Mens vi lå å slappa av kom to lithauere vandrende. Vi slo av en prat og de skulle forsere pinaklene og over til selve Stabben - hvilket vi allerede har besluttet å ikke ta sjansen på.
For å komme over til Stabben må det forseres noen kløfter og pinakler, som er for hardhauser.... Hr er det luftig opp og ned. Lithauerne passerte oss og vi rusla etter hvert etter til Søre Stabben. Der ble vi sittende å se på at de forserte to av pinaklene, men de snudde før siste kløft til Stabben.
 |
| Stabben (827 moh) og midtre Stabben (811 moh) sett fra søre Stabben (798 moh) |
 |
| Skarven, Jørgenvågssalen (bak) og Knubben helt til høyre - på Tustna. |
 |
| Sålåsundet rett ned, deretter Vinjefjorden og midt i Halsafjorden. |
 |
| Ryggen tilbake til Innerbergsalen (sett fra Søre Stabben) |
Jeg prvøde meg på første kløft og første pinakkel, men snudde etter noen meter på vei opp første pinakkel. Det får bli en annen tur, og kanskje med et betryggende tau??
 |
| Hilde |
 |
| Første kløft. |
 |
| Første og andre pinakkel. Det er ikke så bratt ut, men det er det altså.... |
 |
| Hilde utfordrer høydeskrekken, behersker det fint - og ikke rart hun veiver med flagget ;-) |
 |
| Her har vi "gullrekka" i Trollheimen: Skjerdingen, Storsalen, Snøfjell, Såtbakkollen (og Tårnfjell og Innderdalstårnet i front), Skarfjellet, Kongskrona og Dronningkrona |
Veien tilbake til varden på Innerbergsalen gikk radig.
 |
| Hilde har starta på veien ned fra Innerbergssalen |
Etter som det var så fint vær, vindstille og helt herlig utsikt så var det ingen som ville ned riktig enda. Vi satte oss ned i lyngen like nedenfor toppen og bare nøyt utsikten og solstrålene. Magisk dag!
 |
| Siste stopp før det ikke er noen bønn, og i må gå videre. Vi satt sikkert her en time. |
En helt fantastisk dag, uten stress og bare kos til fjells. Og ikke minst: kjempetrivelig turfølge. Kunne ikke fått en bedre dag enn dette, selv om det ikke ble vår-skitur.
Takk for turen, Hilde :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar