Jippi, topptur med Kristine og Hanne!!!
Blånebba, 1422 moh, i Trollheimen er målet.
Kjører fra Sjetnemarka kl 7.30 og til Surnadaln. Noen har ikke tatt med regnjakke og vi må innom barndomshjemmet til Hanne for å låne dette. Værvarselet kvelden før tilsa bare bitte litt regn, men det ser ut som at det kan bli mer enn bare bitte litt...
Fra Surnadaln kjører vi litt videre mot Sunndalsøra. Tar av til Østbødalen og kjører inn Søyådalen så langt vi kan. Vi starter vel å gå ca kl 10.00 - i regnvær. Det er bare å ta på regntøy med en gang - for den som har...
Følger elva innover forbi noen sætre og følger stien videre til vi kommer til skiltet med "Blånebba". Her begynner oppstigningen opp lia. Ganske bratt og veldig bløtt. Dårlig med utsikt over de fine fjellene - ser ikke Trollhøtta på andre siden av dalen. Veldig lavt skydekke. Synd altså.
Vi tusler videre oppover og kommer endelig opp av myr og får mer fjell-terreng
Hanne og Kristine med Trollhøtta i bakgrunnen |
Dette er den kjappeste rasten vi noen gang har hatt. Vi rekker knapt nok å svelge ned maten før vi går igjen. Det var kaldt å sitte i ro - om å gjøre å få varmen i seg igjen.
Vi rusler videre opp, ser ingen topper og hærfører og kjentmann Hanne sier at nok er nok. Ikke trygt å gå lenger og ikke noen vits heller. Ser ikke hvor vi skal gå og det er ikke noe særlig etter som det venter oss noen lit lutige partier. Vi tar den kloke avgjørelsen og snur på ca 1000 moh. Vi har fått oss en fin fjelltur likevel da - ganske våt og kald, men dog ut på tur :-)
Ikke alle var kledd eller hadde pakket for været som kom - urut altså ;-) Man må jo alltid ha med regntøy og varme klær på fjellet - inkl lue og votter selv på sommeren. Trodde jeg var med fjellvante folk på tur jeg ;-)
Hanne ble søkkvåt på bena og tok brødposer nedi skoene for å holde varmen. Det fungerte bra helt til vi skulle gå ned bratta - da ble det bare skliing i skoene.
Vel nede i bilen, søkkvåt og kald, kjørte vi straka vegen til hjemplassen til Hanne. Der ventet varm dusj - herlig. Gisle og Sigurd hadde disket opp med hjemmelaget pizza - snakk om luksus. Vi vil ha flere slike turer, men med finvær sølvfølgelig....
Ingrid, Kristine og Hanne raster. Hanne er noe kamuflert blant steinene |
Vi rusler videre opp, ser ingen topper og hærfører og kjentmann Hanne sier at nok er nok. Ikke trygt å gå lenger og ikke noen vits heller. Ser ikke hvor vi skal gå og det er ikke noe særlig etter som det venter oss noen lit lutige partier. Vi tar den kloke avgjørelsen og snur på ca 1000 moh. Vi har fått oss en fin fjelltur likevel da - ganske våt og kald, men dog ut på tur :-)
Hit, men ikke lenger: Ingrid, Kristine og Hanne på "toppen" - i hvertfall så langt vi gikk før vi snudde |
Hanne ble søkkvåt på bena og tok brødposer nedi skoene for å holde varmen. Det fungerte bra helt til vi skulle gå ned bratta - da ble det bare skliing i skoene.
Hanne er søkkvåt og prøver å holde varmen med brødposer i skoene. |
Kommentarer
Legg inn en kommentar