Neådalssnota, 1621 moh. 25.5.12

Hanne, Ingrid I og Ingrid S. Jentene som vet å ordne seg i en regnværslunsj.
Neådalssnota, 1620 moh. Hanne og Ingrid S til topps!
Ingrid S på vei ned fra Neådalssnota i fin telemarksstil
Ingrid S og Ingrid I. med Inderdalstårnet bak til høyre.
Hanne med Neådalssnota i bakgrunnen
Fredagstur til Neådalssnota - søstrene sisters (Hanne og Ingrid S) og Ingrid I :)
Startet fra by'n kl 06.00 og kjørte til Storlidalen. Kl 8.30 var vi i gang med selve turen. Godt og varmt, ca 13 gr og overskyet - startet i shorts og t-skjorte, herlig :)

Gikk til fots det første stykket og smekket på fellene når vi nådde snøkanten. "Klatret" endel høydemeter opp, før det slaket ut og vi gikk over til universal-klister - må spare krefter der vi kan... Det blir en laaang tur og en laaang dag. Passerte vestre side av Storbekkhøa og kjørte deretter ned til Sprikltjønnin. Litt bratt og ekkel nedkjøring i blaut tung snø - festlig å ploge med litt ukontrollerte ski (greit å legge skylda på utstyret ;-) )

Dagens lunsjpause ble lagt like ved Sprikltjønnin slik at vi hadde flusst av energipåfyll før oppstigningen til Neådalssnota. Selvsagt begynte det å regne, men Ingrid S hadde med fjellduken og vi fikk satt den opp som tak og skydd - ja, det er jentutten som kan å ordne seg på tur ;)
Hanne måtte omorganisere innhodet i sekken slik at hun hadde det hun trengte til oppturen lett tilgjengelig i sekken. Denne omoranisereingen innebar at alt av snop, sjokolade, lefser og nøtter ble pakket ut og sortert i rekkefølgen hun ville spise det - tror aldri jeg har sett noen som har hatt med så mye snop på tur før.... Og jeg er selv en gedigen godtermons... Ingrid S derimot, hadde ikke fullt så mye snop, men kokt egg og stekt bacon - det hadde hun med seg på tur. Jeg er tydeligvis en ordentlig ferskis når det gjelder matpakke på tur...

Siste etappe til topps gjenstår, dvs ca 6-700 høydemeter opp. Veldig fuktig og litt tung snø. Litt bratt et lite stykke og Hanne og jeg var spent på nedkjøringen, men vi trasket videre opp. Når det gjensto ca 200 høydemeter ogg satte Hanne og jeg igjen skiene og gikk siste biten til fots. Ingrid S er litt tøffere og gikk til skis til topp.

Det fine med oppstigningen til Neådalssnota er at vi kunne se toppen nesten hele veien opp. Den forsvant et lite stykke på oppturen og når vi så den igjen så var vi der plutselig - easy :-)

Neådalssnota er en luftig topp og det går ganske så rett ned på nordsiden. På en strålende solskinnsdag har man full oversikt over bortimot hele Trollheimen derifra.
Snota lå dekt i et skylag, men vi hadde oversikt over Pekhøtta, Fruhøtta, Trollhetta, Hovmannshytten, Gjevilvasskamman, Blåhø, Okla, Inderdalstårnet... ja, det meste.
Litt sur vind på toppen, tidvis skodde og litt regn. Vi ble ikke der lenge... Tryggest å komme seg ned før det eventuelt kom mer skodde.
Det klarnet litt opp og ble vindstille litt lenger ned og vi stoppet for å nyte utsikten mot sør, øst og vest.

Nedfarten fra Neådalssnota gikk fint, visstnok er det mye finere noen uker tidligere når det er litt mer snø og tørr snø. Ingrid S fikk kjørt litt telemark, mens Hanne og jeg rutsjet på rompa - gøy det også :) Hanne og jeg fikk også tatt noen telemarksvinger når vi fikk på skiene igjen - så vi fikk da en liten smakebit på telemarksnedkjøringen.

En liten rast og litt omkledning måtte til før vi startet på oppturen mot Storbekkhø igjen - nye 300 høydemeter opp. Det kreves litt motivasjon for denne relativt bratte oppstigningen etter opp- og nedtur Neådalssnota. Fjellgeiter som vi er så taklet vi selvsagt det, selv om det var utrolig deilig å komme til toppen av passet og få av fellene igjen. Nedturen ned den siste lia gikk fint i litt slushy snø - og i noen etterhvert så fuktige skisko...
Egentlig var det en herlig retur hvor ettermiddagssolen dukket opp og fjellheimen ble bare helt amazing.

Vel tilbake til der vi satte igjen skoene, fant vi dem hengende i et tre knytet sammen og med litt mose i - Vi måtte bare le høyt, noen hadde fulgt sporene våre og hatt det litt gøy med oss :-D

Kl 18.10 var vi tilbake til bilen - og alt i alt brukte vi ca 9,5 t på turen. Ikke værst med alle stoppene våre pga av og på med klær, av og på med feller - og tross alt så var målet vårt å nyte naturen, turen og været (vi hadde jo bestilt strålende sol, men bestillingen gikk ikke helt igjennom kan man si) lengst mulig :)

Alt i alt en suveren tur, godt fornøyd og Hanne kunne bestemt proklamere at hun hadde blitt tynnere på turen ;)

Takk for turen jenter, blir gjerne med igjen - med nytt skiutsyr :)

Kommentarer

  1. Far din e mektig imponert Ingrid!!!!!!!

    SvarSlett
  2. Vi er godt fornøyde selv også, men håper å få til turen en gang til i bedre vær og bedre føre. Bli me??

    SvarSlett

Legg inn en kommentar