Tour de France ga mersmak og en ordentlig fjelletappe i Pyrineene var veldig forlokkende. Vi bestemte oss for å kjøre til Col de Tourmalet for å se syklistene opp fjellet. Col de Tourmalet har HC-kategori og er 2115 moh på det høyeste punktet.
Vi kjørte tirsdag kveld (17.7) og kjørte i 4 t før vi var fremme ved fjellet i stappmørket ca kl 02.00. Vi så ingenting og ante ikke hvordan det så ut rundt oss - og hvor i himmelens navn skulle vi sette fra oss bilen??? Vi fant en avstikker nesten på toppen med mange bobiler og parkerte vår "bobil" Peugeot 308 blant alle de store. Baksetene ble slått ned og redde opp til gutta der. Litt trangt, men egentlig ikke så aller værst - i hvertfall ikke sammenlignet med Anders og meg som skulle sove i forsetene. Ikke het optimalt, men natta gikk da på et vis. Ikke mye søvn akkurat...
 |
| Mathias og Sander tar kvelden i vår "store" Peugeot 308. |
Vi kom oss gjennom natten og du verden for et vakkert syn vi våknet til. Fullstendig klart, ikke en sky, mogentåke, dis eller noe. Knallvær og stigende temp (var nede i 10 gr på natten) og fantastisk fjellandskap. Vi har fine fjell i Norge, men det finnes jaggu fine fjell andre steder også.
 |
| Ingrid - nyoppstått! Vi våknet til et fantastisk syn - fjellandskapet ja, og ikke herren i sin gule morgenkåpe i bakgrunnen |
Gutta sov godt og måtte slite dem ut av "dobbeltsengen" og til frokost. Herlig piknikk-forkost ute i det fri midt i Pyrineene. Det gleder et fjell-hjerte :-)
 |
| Frokost i det fri: Mathias, Sander, Ingrid og Anders |
"Frokost-bordet" ble ryddet og vi ruslet de siste metrene til toppen for å finne oss noen gode plasser å se syklistene (vi hadde parkert på nedkjøringssiden av fjellet). Klokken var 9.30 og folk hadde allerede begynt å rigge seg til. Caravanen var ventet ca 13.30 og syklistene 15.00. Ca 200 m nedenfor toppen fant vi en fin plass og kunne se syklistene både langt nedi dalen, like nedenfor oss før de tok en hårnålssving og passerte oss.
 |
| Venting.... Mathias, Sander og Ingrid |
TdF består av mye venting, men med så herlig vær, så mye folk og dette fjell-landskapet så var det absolutt levelig. Stor stemning ved løypa og mange nordmenn. Så mange nordmenn og kun en norsk deltager (Edvald Boasson Hagen). Vi vet å stille opp i hvertfall.
Utrolig mange "privat"syklister som syklet opp fjellet stappfullt på toppen. Det er visst stas å sykle opp her. Litt ymse hvor langt nede i dalen de startet da - tror det var noen som startet bare like nedi der.
En norsk ung-gutt kom på rulleski (skøyting) opp bakken og fikk stor applaus fra alle. (Bare nordmenn som finner på sånt vettu). Politiet ga ham streng beskjed om å gå ned..
 |
| Utsikt over dalen - her kommer syklistene opp og vi kan se dem i ca 7-8 km |
 |
| Og her kommer syklistene - første feltet |
De første syklistene passerte oss ca kl 15.00 da hadde vi altså ventet i 5,5 t... Vi fikk sett dem i ca 7-8 km ned i dalen. Snedig å se "sirkuset" slik. Først hører vi helikopteret, deretter ser det og dermed vet vi at det er like før de kommer. Når syklistene kommer så er det først noen motorsykler foran, så syklistene og deretter en hel skog med følgebiler - for hvert felt.
Stor stemning når rytterne kommer, jubel og applaus. Relativt trang passasje til rytterne,men det går greit - ingen uhell. Etter at de er forbi så tetter det seg med folk bak dem - hvorav noen løper etter.
 |
| Sky-gutta forbi oss. "Noe" bratt og nesten på toppen |
Sky-gutta holder som alltid sammen og hjelperytterne, deriblant Edvald, Bradley Wiggins (lederen - og vinneren av gultrøya 2012) opp fjellet. For et lag og for en kapasitet.
Cavendish stakkar sleit i fjellet og kom leeeenge etter resten av laget sitt sammen med en hjelperytter.
Voekler vant forresten denne etappen.
Etter at sirkuset er over venter 4 timers biltur hjem igjen... Men både bilturen og overnattingen var absolutt verd denne opplevelsen :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar