Søndagstur med bror Erik på Dovrefjell. Bestigning av Storstygge Svånåtind, 2209 moh, er planlagt.
Navnet på toppen beskriver vel egentlig bestigningen veldig godt - i hvertfall for meg - stor og stygg... Skal innrømme at jeg ved start ikke er særlig sikker på at jeg klarer å komme opp. Ikke pga strabasene med opp, opp og opp, men fordi det er bratt, bratt og bratt - og kanskje litt for luftig for meg...
Startet turen kl 9.45 på Hjerkinn. Syklet innover Snøheimveien og til Maribu, ca 16 km. Jevn stigning i sterk sidevind (føltes i hvertfall sterk...). Ca 13 gr og lettskyet - fint turvær.
 |
| Erik på vei inn Snøheimveien. I det fjerne ses Snøhetta. |
Like før Maribu passerte vi en moskus rett ved veikanten. Dvs jeg så den ikke, men Erik så den liggende i buskaset ca 15 m fra veien rett før han passerte den - jeg hadde passert. Heldigvis hadde vi nedoverbakke og forholdsvis god fart.
Vel inn til Maribu var planen å sykle litt videre og over "Maribru" - altså brua. Den gang ei. Flere moskus ganske nært veien. Vi har lite lyst til å terge på oss moskus og trakk oss stille tilbake - og det var da enda bra. Moskusen nærmest veien hadde en kalv rett ved seg. Heldigvis begynte "moskusmor" å spasere bort fra oss og mot resten av moskusgjengen. Morsomt å følge med mor og barn som skulle passere elva. Barnet var noe forsiktig og brukte tiden sin over. Stakkar liten, den så jo så liten ut i forhold til den svææære mora.
 |
Erik ved Maribu - følger med moskusen. Ses som en brun prikk like etter "veikrysset". Det er myyye nærmere enn det ser ut for på bildet altså - føltes i hvertfall sånn ;-P
Flathøi rett frem og til høyre for den ligger Storstygge svånåtind. |
 |
| Moskusgjengen |
 |
| Mosuksmor og barn skal over til resten av gjengen - heldigvis for oss. |
Vi fikk tilslutt parkert syklene ved Maribu og satset på at moskusen ikke var særlig interessert i å gå nærme hytta som sikkert lukter mennesker.
Pussig hva som dukker opp midt innpå fjellet: ei lita nedgravd bu.... Låst selvsagt, akkurat som det er så fryktelig mange som ferdes her som kunne tenke seg å gå inn der ;-P
 |
Erik.
Storstygge svånåtind i bakgrunnen |
 |
| Lunsjpause - og selvutløserfunksjonen er alltid like gøy. |
Elva fra Fisketjønna må krysses på vei til foten av fjellet. Vi gikk oppover og fikk krysset den på toppen ved tjønna, men fant fort ut at på hjemveien krysser vi den helt nederst like før den menger seg med Svånåelva.
 |
| Erik |
 |
| Bruri til venstre, Store Langvasstind, Larstind og Snøhetta. |
 |
| Ingrid på vei opp steinura - myyyy stein |
 |
| Erik på vei opp |
 |
| Luftig..... Snøhetta i bakgrunnen |
 |
| Jadda, her har vi faktisk gått opp. |
 |
Til topps :-)
Litt antiklimaks å klyve opp store deler og deretter komme til en paddeflat hellelagt topp. |
 |
| Ingrid |
 |
Erik.
...og her skal vi ned ett sted... |
 |
| Akrobaten |
...og vel ned fra Storstygge Svånåtind så kan jeg ikke gjøre annet enn å snu meg igjen og igjen: Ja, jeg har faktisk vært opp der og gått opp den eggen der... Godt fornøyd med meg selv ja :-)
 |
| Storstygge Svånåtind og Bruri |
Vi fulgte nøye med moskusen ved Maribu på vei ned. Heldigvis var de på motsatt side av elva i forhold til Maribu - og de la heller ingen sperringer for oss ved brua. Gikk god liten halvsirkel rundt dem likevel før vi tuslet til Maribu, plukket opp syklene og rullet ned til Hjerkinn.
Det ble en lang dag med start kl 9.45 på Hjerkinn og tilbake til bilen kl 21.30. Heldig med været, mye sol, litt kald vind (men heldigvis i le på vei opp bratta) og noen regndråper på tampen.
En topp dag i fjellet :-)
Kommentarer
Legg inn en kommentar