Idag skal vi være skikkelige turister og har meldt oss på en utflukt med guide til saltgruvene i Wieliczka, ca 15 km utenfor krakow. Fascinerende sted og imponerende håndverk.
Vi startet med å gå 380 trappetrinn ned og havnet vel ca 90 m under bakken - og helt tilslutt ca 125 m under bakken. Gruva er 327 m under bakken på det meste. Klimaet her er veldig behagelig, konstant ca 14-16 gr. Passet oss bra etter som vi har gått rundt og frosset litt her i Krakow.
Vi var heldigvis ei nett lita gruppe på 6 stk og det ble derfor ikke noe køgåing/-ståing i trappa.
Forresten ganske spesielt å tenke på at alt nede i gruva er salt i forskjellige varianter. En del tre også selvsagt. Trestenderne/-veggene/-takene ble satt inn etterhvert som saltet ble tatt ut - det måtte jo kompensere for vekta som ble fjernet og slik at det skulle holde seg oppe. Ganske mye vekt som er lempet både opp og ned mao. Taket siger likevel ørlite granne - til tross for alle stenderne.
En av de første skulpturene i salt var av Kopernikus, han hadde vært på besøk en eller annen gang:
Dronning Kinga og en gruvearbeider (husker ikke storyen helt, men hun var ihvertfall en del av opprinnelsen til gruva):
Mye salt på treverket. I takene var det også salt"dråper", dvs de rant/vokste ca 1 cm pr mnd og måtte klippes innimellom slik at besøkende ikke skulle få dem i hodet. Her er annengenerasjons salt, altså litt ferskere enn det gråe saltet som for det meste var i gruva. Dette saltet var spisbart. Måtte selvsagt smake og det smakte egentlig veldig salt trolldeig:
For å frakte saltet opp av gruvene så ble det brukt menneske-pushet pendelheis, vi fikk prøve en:
Det fantes også større varianter som hester dro. Den som menneskene håndterte kunne man løfte ca 340 kg.
Her er det største rommet i gruva, St. Kingas Chappel. Ganske imponerende å tenke på at dette er håndutgravd. Lysekronene er også av salt:
Leonardo da Vincis bilde "siste måltid" i salt:
I sin tid arbeidet det 4 gruvearbeidere med kunstutformingen. De var amatører og selvutnevnte kunstnere, men må si de kunne sine saker når vi ser hva de har laget av saltet.
I gruva er det mange saltsjøer, spesielt langt nede (dvs lenger ned enn det vi var. Vi var på level 3, mens det går ned til level 9 - 327 m under bakken). Denne saltsjøen er 9 m dyp og inneholder 300 g salt pr liter.
Neppe av salt, men plutselig spottet jeg et dragehode:
Den største salt-lysekrona er 3 m i diameter:
Kanal i salt-paradis. Tidligere ble det arrangert "cruise" her, men det er ikke helt risikofritt og det har faktisk omkommet mennesker her (de drukna fordi de klarte ikke å komme seg ut av den veltede båten, men ble liggende fast under). Nå arrangeres det en sjelden gang for kongelige eller lignende. Kanalen er forøvrig bare ca 100 m lang (maks) så sååå imponerende kan det neppe være:
Turen vi gikk i saltgruva var ca 2 km lang. Gruvenettet er på totalt 300 km... Guiden fortalte om to franske idioter (han kalte dem ikke det da, men de var jo det) som hadde planlagt å stikke av fra sitt turistlag for å utforske litt på egenhånd. De klarte å lure seg unna gruppa og hadde tatt med lommelykter. Etter en stund sluknet lommelyktene og de så ingen ting. De ble funnet gråtende etter en del timer - og de fikk selvsagt en straff. Dustemikler....
Interessant og fascinerende arbeid i saltgruva. Ca hver 7-8 krakow-turist tar turen innom saltgruvene og ca 1,5 mill besøkende hvert år. Gruva ble nedlagt i 1996 og etter det er det bare turisme her.
Vi startet med å gå 380 trappetrinn ned og havnet vel ca 90 m under bakken - og helt tilslutt ca 125 m under bakken. Gruva er 327 m under bakken på det meste. Klimaet her er veldig behagelig, konstant ca 14-16 gr. Passet oss bra etter som vi har gått rundt og frosset litt her i Krakow.
 |
| Trappehullet sett ovenfra og ned |
 |
| Trappehullet sett nedenfra og opp |
Vi var heldigvis ei nett lita gruppe på 6 stk og det ble derfor ikke noe køgåing/-ståing i trappa.
Forresten ganske spesielt å tenke på at alt nede i gruva er salt i forskjellige varianter. En del tre også selvsagt. Trestenderne/-veggene/-takene ble satt inn etterhvert som saltet ble tatt ut - det måtte jo kompensere for vekta som ble fjernet og slik at det skulle holde seg oppe. Ganske mye vekt som er lempet både opp og ned mao. Taket siger likevel ørlite granne - til tross for alle stenderne.
En av de første skulpturene i salt var av Kopernikus, han hadde vært på besøk en eller annen gang:
 |
| Kopernikus |
Dronning Kinga og en gruvearbeider (husker ikke storyen helt, men hun var ihvertfall en del av opprinnelsen til gruva):
Mye salt på treverket. I takene var det også salt"dråper", dvs de rant/vokste ca 1 cm pr mnd og måtte klippes innimellom slik at besøkende ikke skulle få dem i hodet. Her er annengenerasjons salt, altså litt ferskere enn det gråe saltet som for det meste var i gruva. Dette saltet var spisbart. Måtte selvsagt smake og det smakte egentlig veldig salt trolldeig:
 |
| Salt |
For å frakte saltet opp av gruvene så ble det brukt menneske-pushet pendelheis, vi fikk prøve en:
Det fantes også større varianter som hester dro. Den som menneskene håndterte kunne man løfte ca 340 kg.
Her er det største rommet i gruva, St. Kingas Chappel. Ganske imponerende å tenke på at dette er håndutgravd. Lysekronene er også av salt:
Leonardo da Vincis bilde "siste måltid" i salt:
I sin tid arbeidet det 4 gruvearbeidere med kunstutformingen. De var amatører og selvutnevnte kunstnere, men må si de kunne sine saker når vi ser hva de har laget av saltet.
I gruva er det mange saltsjøer, spesielt langt nede (dvs lenger ned enn det vi var. Vi var på level 3, mens det går ned til level 9 - 327 m under bakken). Denne saltsjøen er 9 m dyp og inneholder 300 g salt pr liter.
Neppe av salt, men plutselig spottet jeg et dragehode:
Den største salt-lysekrona er 3 m i diameter:
Kanal i salt-paradis. Tidligere ble det arrangert "cruise" her, men det er ikke helt risikofritt og det har faktisk omkommet mennesker her (de drukna fordi de klarte ikke å komme seg ut av den veltede båten, men ble liggende fast under). Nå arrangeres det en sjelden gang for kongelige eller lignende. Kanalen er forøvrig bare ca 100 m lang (maks) så sååå imponerende kan det neppe være:
Turen vi gikk i saltgruva var ca 2 km lang. Gruvenettet er på totalt 300 km... Guiden fortalte om to franske idioter (han kalte dem ikke det da, men de var jo det) som hadde planlagt å stikke av fra sitt turistlag for å utforske litt på egenhånd. De klarte å lure seg unna gruppa og hadde tatt med lommelykter. Etter en stund sluknet lommelyktene og de så ingen ting. De ble funnet gråtende etter en del timer - og de fikk selvsagt en straff. Dustemikler....
Interessant og fascinerende arbeid i saltgruva. Ca hver 7-8 krakow-turist tar turen innom saltgruvene og ca 1,5 mill besøkende hvert år. Gruva ble nedlagt i 1996 og etter det er det bare turisme her.
Kommentarer
Legg inn en kommentar