Kråkvasstind/Sandåhøa i Trollheimen. 26.4.2015

Vårskitur med broder'n i Trollheimen. Turmål er Kråkvasstind, eller Sandåhø som det står på alle kartene. 1700 moh.
Været var meldt bra: solsky, men en del vind (6-9 m/s). 
Vi kjørte mot Bårdsgården i Storlidalen og parkerte på den lille parkeringen rett før Angårdsvatnet.
Snøen lå fortsatt så langt nede og vi kunne spenne på skiene med en gang. Vi fulgte veien mot Sandøysætra og fulgte deretter sommerstien opp langs elva Sandåa. Deretter skulle vi gå litt vestover for å gå opp ryggen til Svartdalskollen og så over til Kråkvasstind og ned i øst. En fin, lang rundtur.

Erik ved parkeringa på Angårdsvatnet

Erik på vei opp langs Sandåa
 Idyllisk i Sandådalen. Sikkert mange fine rasteplasser i solsteika på våren her. Blåste veldig her i dag, så det var uaktuelt og sette seg ned og nye sola. Skikkelig vindtunnel i dalen.
Sandåa, med sikt mot Svartdalskollen langt i det fjerne
  Vi fulgte elva helt opp til Sandåtjønna og brakk deretter rett vest langs. Turen fortsatte langs foten av Svartdalskollen og gikk deretter opp på vestsiden av Svartdalskollen.

På vei opp fra Sandåtjønna. Mye snøføyk langs bakken. Fascinerende, men surt.
 Herlig utsikt over Trollheimen jo høyere og høyere vi kom.
Utsikt nordover: Neådalssnota midt i bildet, Snota litt til høyre. Rognnebba helt til venstre.

Utsikt mot nordvest: nærmest Indre Grynningshøa, lenger bak: Ottdalskammen, Østre Somrungnebba og Stor-Salen (Storsomrungnebba)

Ingrid på toppen av Svartdalskollen (1615 moh) og Kråkvasstind i bakgrunnen
 Fra toppen av Svartdalskollen er det egentlig straka vegen langs eggen i nord og mot Kråkvasstind. Vi "valgte" derimot å gå langs eggen mot sør og ta nedkjøringa der. Valgte og valgte, fru blom. En gedigen tabbe av oss (for vi trodde at vi var på Kråkvasstind - skikkelig pinlig...) gjorde at vi tok den vegen. Kan ikke skylde på noe, vi var nok litt for nonchalante og kikka for lite på kartet underveis (og heller ikke pugga ruta til punkt og prikke på forhånd). I tillegg var det sterk vind, snøføyk og skavler langs kanten som gjorde at ikke turde å gå noe særlig på kanten og orientere oss - og ble litt blendet av å ha kommet til to varder (men hvorfor skulle vi sjekke mer når vi trodde vi var på rett sted ;-) ) Skikkelig klønete, urut og flaut i hvertfall. Pyttsan, vi kom oss i hvertfall ned fra Svartdalskollen på sørsiden og kryssa Svartdalen og gikk opp mot Kråkvasstind (men det visste vi ikke enda...)


Skikkelig hengeskavl på Svartdalskollen

Erik på vei ned fra Svartdalskollen. 

Erik i Svartdalen. Svartdalskollen t.v.
 Det var en del som ikke helt stemte, men vi ruslet avgårde og jo nærmere eggen vi kom jo mer nøye på kartet kikka vi og fant plutselig ut om fadesen. Ikke at det gjorde noe, turen ble bare litt lengre og noen ekstra høydemetre ;-)


Erik på vei opp Kråkvasstind, men Svartdalskollen i bakgrunn. Vi kunne holdt eggen langs høyre, men vi "valgte" å ta nedkjøringen på venstrasiden av fjellet, ned i dalen og deretter opp igjen...

Ingrid, endelig på toppen av Kråkvasstind :-)
 Vi ble ikke lenge på toppen. Kun noen bilder, av med fellene og deretter sette avgårde i blåsten.
Hold langs kanten mot øst (godt innpå riktignok) og skulle ta ned langs en egg. Her var det noe isete, hardt, smalt, litt skavlete og bratt - så jeg nekta... Hadde lite lyst til å passere det smale på det føret og i den vinden - uten ikke vite hvor bratt det var bortenfor. Jeg visste jo at det var noe slakere litt lenger sør så vi gikk litt tilbake og fant en mer levelig nedfart for pysa. Noe lengre ble det selvsagt...


Kråkvasstind sett fra øst. Her har vi kjørt ned langs eggen et stykke.
 Etter "strafferunden" pga min feighet (eller fornuftighet som jeg velger å kalle det) kom vi på nedsiden av eggen vi hadde tenkt å kjøre ned. Det viste seg at dersom vi hadde fortsatt 20 meter til så hadde vi sett at det ikke var så ille :-)

Erik og hele Kråkvasstind

Erik på vei ned i retning Sandåtjønna.

Litt stav-fiksing. Bra det var bare nedover igjen, for staven var nesten ubrukelig resten av turen

Erik

Erik tilbake til eva Sandåa. Kråkvasstind synes såvidt til venstre. Svartdalskollen rett frem 
Fin tur, med litt ekstra lengde, men det må vi tåle når vi er så amatørmessige å bare skumleser kart underveis og lar oss blende av en varde eller to. GPS'n til Erik viste tilslutt en tilbakelagt distanse på 35 km og 2000 høydemetre.
Slitsomt med så mye vind, relativt friskt i ansiktet - og overhodet ingen rasteplasser i le. Ble kun to kjappe matpauser.
Snøen var forsåvidt fin, men ikke så elegant nedkjøring når det er skarete, fokksnø og etterhvert litt fare for gjennomslag (nederste strekka mot Angårdsvatnet). Kan tenke meg det er en helt fantastisk nedkjøring når føret er som best. Kanskje prøve turen en gang i sånn føre også??

Kommentarer