Besseggen i Jotunheimen, 5.7.2015

Søndag 5. juli: Ny dag, ny tur :-)

Vi våknet til skyfri himmel på Memurubu - lekkert!

Litt mer behagelig frokost uten altfor mye trengsel - litt kø må man regne med, men ikke i nærheten av gårdagens frokost på Gjendesheim.

Vi var tidlig oppe og startet å gå allerede kl 8.45. Det er om å gjøre å passe inn avgangen i mellom båtankomstene så vi slipper de helt store saueflokkene med folk.

Anders klar for avgang på Memurubu

Folkevandring opp fra Memurubu - båten kom for litt siden...

Fint tilrettelagt opp lia med steintrapper.

Memurubu, Gjende og eggen vi gikk i går:Sjugurtinden

Anders, ferdig med den første kneika. Her på ca 1400 moh. Besshøe, 2258 moh i bakgrunnen t.v - og rett bak: stien vi skal gå

Surtningssue 2368 moh

Anders med selve Besseggen et stykke der bak.

Anders, Gjende og der vi kom i fra.

Selveste Besseggen, Bessvatnet og Gjende

Bessvatnet (1373 moh) fortsatt noe islagt, men ikke lenge før det er isfritt.

Anders på kanten av Bessvatnet. Stien til venstre bør ikke velges med mindre man vil ha en dukkert....

Utsikt mot eggen fra Bandet, ca 1360 moh, - dolpa der eggen starter og der det er som smalest mellom Bessvatnet og Gjende.

Utsikt over Gjende og mot Memurubu og Gjendebu fra Bandet

Ingrid og Anders med Gjende og Bessvatnet i bakgrunne. Ikke nok sol og nok isfritt Bessvatn til å få til det godt kjente postkortbildet av grønne Gjende og blå Bessvatnet

Ingrid, såvidt begynt på eggen.

Fortsatt overskyet og ikke noe postkortbilde nå heller.... Herlig utsikt likevel da.

Besseggen - med noen "maur" på vei opp

Eggen - noe klyving, men ikke noe skummelt eller vanskelig. Selv ikke på det smaleste (ca 2 m smalt)

Anders på vei opp bratta, men på langt nær så bratt som Bukkelægret

Å gå opp selve eggen var hverken vanskelig eller krevende. Noe bratt var det selvfølgelig, men på langt nær så bratt som opp Bukkelægret. Toppen av eggen ligger på 1638 moh og bandet på ca 1360 moh så det er bare i underkant av 300 høydemeter med egg. På toppen av eggen ventet en lang og kjedelig transportetappe på stein mot rutas høyeste punkt: Veslfjellet på 1743 moh.

Anders med rutas høyeste punkt, Veslfjellet, i bakgrunnen

På Veslfjellet var det en enorm steinhaug. På toppen av denne var det lagt ut et skilt med: NOrges største varde:

Ingrid på "norges største varde" på Veslfjellet

Videre transportetappe fra Veslfjellet og mot Gjendesheim - like kjedelig som forrige etappe

Anders med Valdresflya i bakgrunnen

Ingrid - luftig. Noe nervøs her ja....

Ingrid, siste etappe på snø?? (Nope, det skulle vise seg å komme mer...)

Anders på vei ned mot Gjendesosen og Gjendesheim

Trappelagt sti av steiner her også - ordentlig fjelltur sjø ;-)

Kjettinghjelp ved behov. Veldig kjekt på et litt glatt berg - og i hvertfall på våte dager.

Alt i alt en flott tur over Besseggen. Mye folk, men det gjorde ikke så mye underveis - vi passet på å ikke gå når de største flokkene gikk. Mange amerikanere og østblokkere.
Vi så alle slags turfolk i alle slags turklær (alt fra "vanlige turklær", kompresjonstights, jeans....) og med og uten sekk (litt dristig på en 7-timers fjelltur synes nå jeg da, men samtidig så er det jo en hel hærskare med andre som kan hjelpe om det skjer noe).

Vi tok oss god tid på turen og så ingen grunn til å stresse på for å komme tidlig til bila for å kjøre hjem i finværet.
Dagens kaldeste ble hurtigvasken/"dukkerten" i Sjoa/utløpet Gjende - her var det neppe mer enn 5 grader i snøsmeltevannet. Tok ikke lang tid før tærne ble numne... Forfristkende.

Skyfritt fra morgenen, men det kom en del skyer etterhvert. Supert turvær likevel - jeg kunne jo tross alt gå i shorts og t-skjorte....


Vi startet på bilturen hjem ca kl 16 og hadde god tid til ymse stopper underveis.
Første stopp var ved Ridderspranget i Valdresflya. Ridderspranget er et dypt og vel 2 meter bredt juv i Sjoa. Her presses vannet mellom steile bergvegger.

Ingrid ved RidderparangetSjoa

Juvet har fått navnet Ridderspranget etter ridderen Sigvat av Leirholar som levde i Vang i Valdres på 1300-tallet. Sagnet sier at Sigvat var på bruderov i Vågå, og røvet den vakre "Skårvangsola" fra ridder Ivar Gejslinge etter å ha svidd av hele gården. Sigvat ble naturlig nok forfulgt, og under flukten skal han ha hoppet over juvet med jenta i armene, og støtte den første av Ivars menn rett i fossen.

Ridderspranget og Sjoa

Etter Ridderspranget var det på tide med en is-stopp. Vi stoppet ved Lemonsjøen hvor de reklamerte for "Urban kafe i fjellet" og har en egne barista (Kalven sæter). Bare så synd at de nettopp hadde stengt når vi kom

Portgutten Anders ved inngangen til Kalven sæter

Kalven Sæter var også en liten aktivitetspark for barn (og andre lekne) med hesteridning, stylter, kulespill og diverse andre aktiviteter.

Ingrid på stylter - gamle barnekunstner hentes frem :-D

Ved Lemonsjøen og kaffebaren var det en såkalt Skulpturstopp.  Ettersom jeg var i siget med severdigheter så måtte vi se på dette også. Her står det en skulptur av Dan Graham som heter Paviljong. Kunstverket er av tre og speil og speiler naturen rundt (og oss som går rundt).
Snedig greie :-)

Skulpturstopp ved Lemonsjøen. Her speiles både naturen og oss.

Neste severdighetsstopp ble Snøhetta utsiktspunkt på Hjerkinn. Dette utsiktspunktet åpnet i 2011 og morsomt nok er det arkitektkontoret Snøhetta som har tegnet det.

"Moskus" ved starten av stien til utsiktspunktet.

Vi ble noe overrasket over at det var 1,5 km å gå til utsiktspunktet fra parkeringsplassen. Ikke at det er så langt, men vi trodde man omtrent kjørte helt frem. Fin og gruslagt sti helt opp gjør at alle kan ta turen opp - også rullestolbrukere.

Ingrid sittende på Mosuks

Anders foran inngangen til utsiktspunktet

Inni "buret". Stilig laget - og med ovn for kalde dager. I dag var det badstue her pga sola.

I front er det selvsagt glassvegg slik at folk kan nyte fjellutsikten inne i  god og varm "stue". Det er ikke hver dag det er så fint vær som dette.

Utsikten mot Storstygge Svånåtind (helt t.v), 2209 moh, og Snøhetta, 2286 moh, t.h.

Aller siste severdighet jeg skulle ha med meg på returen var Magalaupet (eller Måggålaupe som oppdalingen Therese sier). Magalapuet er et ca 100 m langt sikksakkformet gjel i elva Driva i Drivdalen like sør for Oppdal. På det smaleste er det 1,5 m. Gjelet består av en rekke store sammenlenkede jettegryter som Driva har gravd ut siden siste istid. Elva graver seg ned ca 1 mm pr år.

Anders ved Magalaupet

Skikkelig pensjonisttur på returen fra Jotunheimen, men pytt san vi hadde god tid og det var godt vær. På det varmeste var det faktisk 29 grader i Gudbrandsdalen - sjelden kost. Det må vel også sies at Anders ikke var like ivrig som meg på disse severdighetsstoppene ;-)

Flott helg, flott tur og herlige friluftsopplevelser i fjellet - dog, jeg skal ikke gå Besseggen igjen samma hvor flott den enn var. Too much people og nesten for kommerst....