Neådalssnota, 1621 moh, i Trollheimen. 15.8.15.

Vesteggen til Neådalssnota har lenge vært en drøm og nå skulle den endelig testes ut. Og som alltid på litt utfordrende fjellturer så er jeg på defensiven og aldri helt sikker på at jeg tør å gjennomføre de skumle partiene. Velvel, jeg finner jo det aldri ut om jeg ikke prøver....

Ruta er Kårvatn, inn mot Naustådalen, forbi Kvennjulfjellet og opp lia til Kvennjulfjellvatnet og deretter rett opp for å starte på eggen - som etter hvert blir veeeeeldig smal. Det sies at eggen er så smal at man holder fingrene på den ene siden og tomlene på den andre.... Iiiiik.

Returen fra Neådalssnota går "normalveien" langs øst, ned til Snotvatnet og deretter ned til Øvre Salsvatnet og inn på merket TT-sti (Trollheimshytta - Kårvatn). En lang tur på ca 3 mil og 1500 høydemetre.

Etter som Anders og Kari sykler pilgrimsrittet, og stakk av med bilen til Kari og Jørn, slo Jørn og jeg oss sammen på fjelltur. Jørn er en like glad fjellvandrer som meg. Det er så greit med Jørn, han er bare glad for å være på tur og det er ikke så nøye hvor det er, hvor langt, hvor høyt....

Ihvertfall, været er meldt knall, men en del vind - opp til 10-12 m/s på toppene ut på dagen. Ikke noe å trakte etter så sterk vind mens vi er på den smale eggen, men vi prøver så får vi vurdere underveis.

Tidlig start fra byen, kl 7.00, og vi var klare til å gå fra Kårvatn kl 9.30. Godt og varmt (20 gr) og utrolig mye klegg - så her var det bare å gå på...

Jørn på Kårvatn - klar til start

For å holde unna kleggen i skogen ble det en hard start opp de første 300 høydemetrene til Naustådalssetra. Den setra ligger jaggu utrolig fint til med utsikt utover Kårvatn og fjellheimen.

Skjerdingen - også et drømmefjell/-egg. Utsikt fra Naustådalssetra

Etter oppstigningen til setra var det relativt lettgått bortover dalen, forbi Kvennjulfjellet, før vi tok av stien og skulle opp mot Kvennjulfjellvatnet.

Viromkjerringa i det fjerne

Vi holdt oss på østsiden av bekken oppover mot Kvennjulfjellvatnet - i bregnehelvete (det var neppe bedre på den andre siden). Her var det bratt og masse bregner. Litt ekkelt å gå ettersom man ikke ser hva som er under bregnene: mose, stein, røtter, hull mellom steiner?? Men men, vi kom oss opp, Jlrn kosa seg: tur i hans ånd - utafor sti og alfarvei ;-)

Jørn i, det jeg omtaler som, bregne-helvete

Opp fra bregnene og vi kunne endelig starte på selve fjellet. Kvennjulfjellvatnet er siste vannoppfyllingplass før vi kommer ned til Snotvatnet på andre siden av Neådalssnota. Vi hadde nok vann og droppa turen nedom. Vi holdt høyden i stedet.

Jørn med utsikt ned mot dalen vi kom i fra.

...og her ligger starten av eggen/traversen. Kvennjulfjellvatnet nede til høyre.

Utsikten over fjellheimen blir mer og mer storslagen jo høyere vi kommer.

Pyramiden er Østre somrungnebba og til høyre for den er Storsalen eller Storsomrungnebba som den også heter.

Lunsjpause før alvoret begynner. Her på ca 1200 moh. Lua er ikke for kulden, men pga vind og hår som fyker i fjeset....

Lunsjen er over og da er det bare å ta fatt på fjellet. Jørn planlegger oppturen.

...og utsikten blir fortsatt mer og mer formidabel...

Snota - sett fra sør

...og her ser vi selve dronninga i Trollheimen: Neådalssnota, 1621 moh. Midt i hjertet av herlige Trollheimen:

Neådalsnota. Flott og ruvende. Vi går eggen og opp på høyre side av fjellet

Vi næmer oss....

Turen bortover traversen var fin og enkel. Litt større steiner og blokker etterhvert, og mer bratt på sidene, men ikke noe problem. Vinden var under kontroll og foreløpig heller ikke noe problem. Ei stor sky hadde lagt sin elsk på sola og forsvant ikke og det var relativt mye overskyet hos oss. Kanskje likeså greit at sola ikke steika som værst - det hadde blitt varmt....

Og endelig skulle moroa begynne - eller det fryktinngytende: partiet jeg var aller mest spent på om jeg klarte.
Vinden var der og Jørn var noe skeptisk når han så den smale eggen og kjente på vinden. Vinden var stø og ikke noe kastevind. Vi ga det ett forsøk og når vi kom i gang var den ikke noe problem eller farefull (vi lå jo nesten i ett med eggen en stund ;-) ).

Jørn er i gang med moroa. Smalt. Det skulle vise seg at det skulle bli enda smalere.

Det vises ikke på bildene, men det er 600 høydemetere rett ned på sørsiden (t.h) og 200 høydemetere ned på nordsiden (t.v) av eggen. Relativt luftig med andre ord.

Ingen av oss er linedansere og dermed ingen grunn til å balansere på den smale eggen.

Jørn forserer seg bortover - og fortsatt skal det bli smalere...

Jørn kravler seg sidelengs langs eggen

...mens jeg tør ikke det og sitter overskrevs og kryper bortover. Det ser faktisk værre ut enn det føltes. Jeg hadde to partier på ca 5-7 m med denne forseringen av eggen.

Denne eggen er det kvasseste og smaleste jeg noen gang har "gått". Heftig, men det føltes helt greit. Antagelig fordi jeg var så fokusert på å komme over og enset ikke høyden rundt meg. For å si det sånn, jeg stoppa ikke halvveis "sittende" overskrevs  (kunne jo ikke sitte nedpå, det ble vondt) på den kvasse eggen å nøyt utsikten rundt meg. Det fikk vente til etterpå....

Trygt over og godt fornøyd - og litt lenger opp i høyden kunne vi beundre den skarpe eggen

Eggen/traversen. Neådalsvatent ned t.v.

Etter den kvasse eggen dro vi litt inn. Mulig vi skulle holdt mer på eggen. Det var mye stein og store steiner som beveget seg litt. Vi gikk side om side i tilfelle noen skulle løsne.

Toppen i sikte.

Juhuii, varden!!!

We did it!!

På toppen, med Snota i bakgrunnen.

Kongen og Dronninga langt der bak med Vinnubreen i mellom

Bakerst er Trolla og Skarfjellet, midt på ses det flate Tårnfjellet og t.h for Tårnfjellet ser vi så vidt Innerdalstårnet.

Pyramiden t.v er Østre Somrungnebba, deretter Storsalen.

Snø på vei ned fra Neådalssnota. Lettgått fremfor steinura :-)

Neådalssnota og østveggen

Utsikt ned til Snotvatnet.
Jørn sjekker snarveier, eller andre veier (han er glade i dem), og forslo å gå ned der. Jeg nekta og ville gå den veien som er anbefalt. Vet jo ikke hva vi møter på litt lenger nedi der. Når vi kom ned til Snotvatnet viste det seg at vi kunne tatt den snarveien ned...

Jupp, der oppe var vi!

Jørn ved Snotvatnet og Østryggen til Neådalssnota i bakgrunn.

Nedturen fra Snotvatnet og ned til Øvre Salsvatn føltes uendelig lang. Mulig fordi vi begynte å bli sultne og hadde bestemt oss for en middagspause ved Salsvatnet. Det var mange små skråninger/hauger å gå ned på veien til Salsvatnet og det føltes som det aldri ble slutt. Vi var definitivt glade for at vi ikke gikk både opp og ned den ruta.

Kl 17.30 og en god middagsstopp ved Øvre Salsvatn med Real Turmat. Jørn spanderte og disket opp med middag - er det noe sak :-) Det var vi og myggen ved Salsvatnet - mye mygg.

Turen fra Øvre Salsvatnet og tilbake til Kårvatn blir plankekjøring, dvs det er ca ei mil, men lett terreng og sti.

Naustådalsvatnet

Ved Naustådalsvatnet ligger ei lita overlevelsesbu. Tre senger, ovn og bord. Den ligger veldig fint til ved Naustådalsvatnet.

Naustådalsvatnet og et glimt av Neådalssnota der bak.

Fascinerende kløft til elva. Kjekt med bru. Nastådalen.

Flusst med multer i Naustådalen. Har aldri sett så mye på en gang. Ikke alt som er ferdig enda da.

Naustådalen gikk radig. Det var tydelig at vi begynte å bli sliten på slutten for vi begynte å stusse på stien - selv om den var merket.... Når vi nærmet oss Naustådalssetra skulle vi over ei bru, men ingen av oss husket at vi hadde gått over den lille trebrua på tur opp. Vi hadde vel jabba for mye da og ikke fulgt med. Det var i hvertfall ingen annen vei å gå ;-P

Juhuii, Kårvatn. Kun 300 høydemetere igjen.

Vel fremme på Kårvatn og blomster-Finn "steller" med blomstene på blomsterbrua.

Den siste nedstigninga ble for min del tøff til tærne. Mye stanging i skoene og de ble ganske så ømme. Men man skal jo kjenne at man har gått over 3 mil i fjellet og vært på tur i nesten 12 t.... Vi kom til bilen ca 21.15 - og så var det bare å hive seg i bilen for å rekke å kjøpe noe lørdagssnop i Surnadalen. Må jo ha litt godis i bilen på vei hjem ;-)

Vi hadde en super tur og de skumle partiene gikk over alt forventning. Ingen sjanser ble tatt og vi var klar på at vi snur om det skulle bli for ille, men det ble et ikke :-)

Takk for superflott tur og hyggelig turfølge - koselig at "sykkelenka og -enkemannen" kan slå følge til fjells mens ektefellene sykler ritt :-)