Syltraversen, 23.8.2015

Syltraversen! En av turene jeg har sett veldig frem til - og endelig er det vær og tid til turen.

Turen er over 3 mil og er vel estimert til ca 12 timer. Start ved Nedalshytta, inn Ekorrdøra til nødbua, opp eggen mot Storsola (1728 moh), og deretter eggen til Storsylen (1762 moh), Lillesylen (1702 moh) og Nordsylen (1523 moh) før vi går ned fra fjellet og møter stien fra Storerikvollen.

Anders og jeg overnattet på hytta til svigerfar i Stugudal'n slik at vi kunne starte tidlig å gå søndag morgen (uten å kjøre gryyytidlig fra by'n først). Startet vel å gå ca kl 8.15. Skyfritt og god gåtemperatur (altså ikke alt for varmt).

Anders klar for start. Nesjøen i bakgrunnen.

Enormt med mygg ved Nedalshytta og så lenge vi gikk blant trærne - altså ikke så lenge, heldigvis.
Det var bare å gå på for å slippe dem surrende og bitende rundt oss.

Fra Nedalshytta er det en lang, flat transportetappe inn til Ekorrdøra. Her er det bare å gå og gå.

Anders på vei inn mot Ekorrdøra. Storsola rett frem.

Det er ca 5 km inn til svenskegrensa og deretter er det 5 ny km inn til nødbua i Ekordøra.

Ingrid på vei over til Sverige - utenlandstur ;-)
Nesjøen i det fjerne

Storsola-massivet, selv om selve storsola-toppen ikke vises. Den ligger litt bak midt på.

Etter en mils marsj kom vi frem til nødbua i Ekorrdøra og vi tok en liten matbit før oppstigninga starter.

Nødbua i Ekorrdøra med Ekorrhammaren i bak.

Utsikten videre inn i Sverige

Første stykket på vei opp fra Ekorrdøra er det relativt lett terreng å gå, men etter ca 200 høydemeter blir det bare stein, stein og atter stein. Store stein - som vakler. Litt krevende å gå på.

På vei opp mot Storsola (fortsatt usynlig). Stein, stein og atter stein.

Når vi kommer oss opp på første platået så blir det litt mindre stein og enkelt å gå igjen. Og vi får en herlig utsikt sørover og dalen/flata vi kom gående innover fra Nedalshytta.

Anders med Storsola i bakgrunnen

Det enkle partiet varer ikke så lenge da. Steinblokkene kommer igjen når vi starter på oppstigningen til selve Storsola. Dog ikke så ekkelt å gå på som den første oppstigninga.

Anders har startet på ryggen til Storsola

Ingrid, stadig nærmere Storsola

Anders, med utsikt over der vi kom i fra.

Straks oppe på Storsola

Litt snedig med Storsola, riksrøys 155 A og Templet. På vårt kart (Tydal og Sylan fra 1999) er Storsola 1728 moh, riksrøys 155A på 1722 moh og Templet litt ubestemt hvor det hører hjemme. Ser på Turistforeningens nye nettsider at Storsola er på riksrøys 155A på 1711 moh og Tempelet på 1728 moh, mens på en gammel nettside så er Storsola på 1728 moh. Tydelig at de holder på å gjøre om et eller annet her.

Anders ved varden på Storsola - eller er det Templet??? Ihvertfall på 1728 moh.

Fantastisk utsikt over mot Storsylen fra Storsola.

Storsylen og hele traversen vi skal gå

Eggen mot riksrøys 155A. Det var smalt noen plasser der også...

Ingrid ved riksrøys 155A, 1722 moh i følge vårt kart, men 1711 moh i følge turistforeningens nettsider

Klart vann midt i mellom Storsola og Styrsylen - ca 600 høydemeter ned.

Syltraversen fra Storsola til Storsylen - og videre til Nordsylen langt i det fjerne. Selve eggen er vel 1 mil.

Enda mer stein. Anders på vei ned fra Storsola og mot Storsylen.

Egg. Storsylen

Mer egg og Storsylen

Syltjønna. Nordsylen til høyre.

Anders har startet på siste oppstigning mot Storsylen

Storsola der bak til venstre

Ingrid på vei opp i steinura

Syltjønna. Nesjøen/Essandsjøen i det fjerne. Og langt der bak er Fongen.

...og der er Storsylen. Må skrives at det er vel 600 høydemeter rett ned til venstre for meg. Luftig.

...og den berømte hammeren vi må opp. Turens spenningsmoment. Tør jeg klatre opp eller ei???

Anders nærmer seg hammeren

Turens spenningsmoment er opp den siste bratte hammeren til selve Storsylen. Her er det en bratt og man må tilnærmet klatre. Har grudd meg til denne hele turen og er ganske så spent på om jeg tør klatre den. Om jeg ikke tørr så er det relativt laaaangt tilbake....
Uansett vi nærmet oss veggen og lurte på hvor i all verden vi skulle opp.

Anders, straks på hammeren. Relativt bratt.

Anders prøvde på det mest "naturlige" stedet, men så er det en fyr som er ca 100 m bak oss og roper at vi er heeeeelt feil og skal myyyye lenger til venstre. Vel, vi blir jo litt usikre da, og kikker litt rundt, men det er jo ikke så mange alternative steder å gå.
Mens vi glor litt rundt oss kommer en unggutt (i 20-åra) traskende og prøver seg der Anders prøvde først. Unggutten får beskjed fra sitt følge om at han er heeeeelt riktig. Jadda, bra vi får veiledning av en som ikke har helt peiling... Ihvertfall, unggutten kommer seg forholdsvis greit opp, må bare finne den rette benstillingen og grepene til hendene. Det er alltid litt guffent å klatre litt uten å vite hva som kommer lenger opp. Er det bedre? Værre? Vil jo nødig klatre ned igjen - eller i værste fall bli stående...
Godt å se at unggutten kom seg opp - da er det straks mye lettere for oss å prøve igjen. Jeg sendte likesågodt sekken min opp til ham :-)

Anders har starta på klatreetappen. Where to go?? Here?

Joda, det var riktig plass. Her er han på vei opp. Relativt luftig der bak.

"Skritt for skritt", tak for tak.

Klamres bra ja...

...og vips: oppe :-)

and me too!!! Superfornøyd - klarte det! Templet, Storsola, riksrøysa og hele løypa i bakgrunnen

Kom vel til topps på Storsylen ca 16.30, ca 8 timers gange (inkl 2 pauser) - og fortsatt har vi ett godt stykke igjen...

Finner mye rart på varden på Storsylen: svenskeflagg og en stor jernplakett med Storsylen. Turister.....

Turens høyste punkt er altså Storsylen med sine 1762 moh. Herlig utsikt over det hele og ser nå godt resten av traversen vi skal gå. Passerte også riksrøys 155B noen hundre meter fra toppen.

Anders på vei ned fra Storsylen mot Lillesylen (helt t.v)

Eggen opp til Storsylen. Storsola i bakgrunnen.

Storsylglacieren. Storsolakjeden bakerst og Storsylen bak t.h.

Turen ned fra Storsylen gikk greit. Mye stein da.
Ble ganske overrasket over hvor bratt og smalt det var opp til Lillesylen. Trodde liksom vi var ferdige med bratte oppstigninger og luftige partier. Ikke at det var så ille, men var egentlig innstilt på at klivinga var over.

Anders på vei opp mot Lillesylen, 1702 moh.

Utsikt fra Lillesylen mot sylmassivet rundt Bandaklompen. Sylporten såvidt innerst til venstre.

Ingrid med Nordsylen langt der bak. Essandsjøen enda lenger bak - og Fogen enda lenger bak der igjen.

Smalt enkelte steder fra Lillesylen til Nordsylen også.

Tilbakeblikk på eggen/traversen fra Storsylen mot Nordsylen via Lillesylen. Ser ut som en hanekam.

Hele traversen fra Storsola til Nordsylen.

Nedstigninga fra Nordsylen var egentlig ganske ekkel. Mye stor stein som vakler. Ikke akkurat det beste å gå på når man begynner å bli mentalt ferdig med turen. Heldigvis ca bare 200 høydemeter.

Anders på vei ned steinura fra Nordsylen. Essandsjøen der nede.

...endelig gress - ferdig med ura

Storsylen, Sylporten og Syltjønna

Storsylen, Sylporten og Syltjønna

Endelig nede til elva og vi får vannpåfyll igjen for første gang siden Ekorrdøra. Vi hadde nok vann til å drikke, men tenkte å "lage"middag, dvs RealTurmat, og måtte ha vannsupplering til det. Vi begynte å bli relativt sultne og måtte ha en kjapp pitstop ved elva. Enorme mengder mygg gjorde at den matpausen ble til det minimumme. Tror vi knaste litt uferdig ris i turmaten - klarte ikke vente lenger pga myggen.

Anders godt innpakket mot myggen. Myggmiddel hjalp ikke så mye.

Traseen fra elva og der vi kom innpå stien fra Storerikvollen var relativt lettgått. Mange planker/klopper var lagt ut i myrene. Nå var myrene relativt tørre, men på fuktige dager er disse kloppene gull verd. Sist vi gikk her var det på langt nær så mange klopper. Det er gjort stor forbedring her altså og gjorde den siste transportetappen vår riktig så enkel (så enkel den kan bli med flere mil i bena, masse steintraving og x antall høydemetre).

Anders på plankevandring

Massa, masse myrull - i solskinn

Vi ankom Nedalshytta ca kl 21 og hadde da brukt nesten 13 timer på turen. En lang dags mars altså. Suverent vær, god utsikt utover sylområdet (selv om jeg må innrømme at sylområdet er relativt goldt, stort og flatt med noen fjell hist og pist - ikke så mange trollske fjell her, bortsett fra det vi gikk på).

Syltraversen sto absolutt til forventingene og er godt fornøyd med å klare å komme opp den beryktede hammeren. Man må selvfølgelig være veldig glad i stein, mye stein, for å gå her.... Må innrømme at det er ikke noe must å gå traversen igjen.