Søk i denne bloggen

torsdag 21. februar 2019

Tydalsnebba, 20.2.2019

Vinterferieuke, meldt greit vær og attpåtil litt snøfall kvelden før - ja, da blir det spontan fridag og topptur. Hanne og Rakel er med. Har hørt mye fint om Tydalsnebba (1274 moh) som randofjell. Lia ned mot Kårvatn omtales ofte som "Norges beste li". Her har det vært norgescuprenn i randonee, og skal faktisk være til helga også (23-24. februar): http://todalen.no/randonee/

Vi starter turen fra Kårvatn  og det første vi ser er en laus alpakka (som vi først trodde var lama, men det var den nok for liten til) - og noen sauer, men det er mer vanlig. Været er greit, men noe flatt lys. Ca 0 gr.

Vi følger veien fra Kårvatn p-plass, over ett par bruer og deretter opp lia. Kursen på "løypa" er egentlig rett frem og opp på bildet. Låven med Kårvatn Fjellutstyr til høyre.

Idet vi passerer første bru "tikkes" vi inn, dvs der er det satt opp skredsøker-"varsel". Vi lyser grønt og skredsøkerne er på. Dette er sikkert noe de har satt opp ifbm norgescupen - eller kanskje bare fordi det er så mange rando-folk som går her.

Vi følger altså veien forbi låven med Kårvatn Fjellutstyr (her må vi innom etterpå), over to bruer og deretter på med skiene. Vi går rett nordover og følger det som er en traktorvei på sommeren helt til  den slutter. Deretter går vi skrått oppover til høyre (nordøst) og til høyre (øst for) det store svaet (altså Storsvaetm på kartet). Her er det viktig å holde seg unna på vei ned - da det trenger ikke å være så lett å se det i skråningen nedover.
Hanne og Rakel på vei opp lia.

Hanne og Rakel snart opp den første sia. I bakgrunnen har vi Gammelsæterdalen - og Oppdalskammen den spissen i midten der bak.
Føret er fint. Det er hardt, men med 5-10 cm nysnø oppå. Lyset er veldig flatt og håper det letner litt til vi skal ned.

Vi brukte i underkant av to timer opp den første lia. Da var vi på ca 880-890 moh og skal såvidt noen meter ned til Kvernåbotnvatna. Det er helt vindstille og vi tar lunsj  deilg å bare sete seg ned uten å lete etter ly.

Tydalsnebba, 1274 moh, til høyre. Vi skal på "toppen" rett frem i bildet, 1169 moh.
For å komme til topps på Tydalnebba er det enten litt klyving opp steinur eller med stegjern og øks opp skaret. Begge deler er uaktuelt for oss og vi legger dermed kursen til "toppen" på ryggen mot selve Tydalsnebba. Her ser det ut som ei fon li både opp og ned - og god utsikt til Trollheimen :-)

Rakel og Hanne på vei opp siste lia
Føret opp er fortsatt veldig fint, hardt men med 5-10 sm styresnø oppå. Nysnøen fra i går gjør underverker etter mildværet og deretter frosten. Det er helt vindstille og nysnøen har dermed ikke blåst bort heller - snakk om perfekt :-) Mangler bare litt bedre lysforhold nå...

Fantastisk utsikt mot Skjerdingfjellet, Snøfjellet og Sunndalsfjella


Endelig til topps (vår topp), og vil brukte nøyaktig 3 timer opp, inkludert en lunsjpause. Nå gledes det bare til turen ned.

Tydalsnebba - nært nok. Vi kunne alltids gått ryggen bort, men fant ut at nedkjøringen var like så fin her - og større sjanse for å klare og kjøre lengst mulig opp den lille kneika opp på andre siden av vannet.
Mens vi står på toppen, knipser bilder, skifter, tar av feller osv så sr vi sola komme nærmere og nærmere, Det er skyfritt i Sunndalsfjellene og vi krysser fingre for at det skal komme litt mer lys til oss også.
Mektige Neådalssnota midt i bildet - og midt i Trollheimen
Sola kommer mer og mer og vi er klar for nedkjøring. Juhuiiii!!!

Hanne og Rakel klar for nedkjøring. 
Fantastisk nedkjøring i litt styresnø - og ikke så veldig bratt for de som ikke vil ha de bratte sidene. Lia som er litt nærmere selve Tydalsnebbatoppen er det nok litt brattere - for den som vil det. Men da får de litt lenger skli/gåparti mot Kvernåbotnvatna.

Grinaren, Skjerdingfjellet og Snøfjell. Skarfjellet ee som en liten kloss i mellom Skjedingen og Snøfjell.

Her nyter vi synet av fjellsida vi kjørte ned. Nice!



Nedådalssnota og den fantastiske og litt eksponerte vestryggen. En skikkelig lang sommertur, men anbefales om man tåler litt høyde og kvass rygg.



Nedkjøringen fra fjellet og ned til skoggrensa på ca 6-700 moh var helt suverent. I skogen var det litt mer hardt og sporete etter skikjørere tidligere i uka - og i tillegg har sola begynt å ta litt enkelte plasser også. Ikke så lekkert her, men greit nok. Jeg skjønner det er populært her etter stort nysnøfall. Det er ei skogsli, men det er forholdsvis åpent likevel - og akkurat passe bratt. Skikkelig påskestemning og vi har egentlig ikke lyst til å dra ned i skyggedalen.


Siste lia i skogen. Kårvtatn ligger der nede i skyggenes dal.
Super tur, trivelig selskap og perfekt vær og føre når vi kjørte ned fra fjellet. Vi brukte 3 t opp og kanskje 40-45 min ned. Sprek ungdom på tur - og så Hanne og meg da ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar