Røros, 22-26. juli 2019

Ei lita ferieuke på hytta på Røros - med både rolige og "urolige" innslag. Alt fra sykkeltur på Rørosvidda, til stiløping på vidda, bading i elva Høsa (iskaldt), fjelltur til Sølen, soling ved Nordre Dalstjønna ved Mølmannsdalen og en rolig hyttedag med kun litt plenklipping.

Sykkeltur på Rørosvidda, mandag 22. juli:
Det ble en langtur (for meg) på sti - og det kjentes relativt godt i baken den siste mila. Ikke akkurat herdet for slike turer kan man trygt si.
Turen gikk fra hytta til Sjøbakken og vanntårnet, deretter på sti til Fjellkyrkja på Enarsvola. Her ble det en times stopp, vaffel, saft og slarv med betjeningen (presten på Røros for 12 år siden og hans kone - og etterhvert et nederlandsk par - ikke akkurat fullt her altså). 
Fjellkyrkja i det fjerne
Tørre og fine stier hele veien - og traktorveier. Fra Fjellkyrkja ble det grusvei på Erlirunden (ned mot Mølmannsløkkja/Glåmosområdet og deretter opp igjen mot Enarsvollen). Herifra ble det grovsteinet og delvis ødelagt traktorvei - noe utfordrende på enkelte steder for en ukyndig offroadsyklist - opp til Storwartz.
Storwartz gruve
Fra Storwartz gruver gikk turen rundt Klettjønna, delvis på grusvei og deretter på sti opp til Qvintushøgda og ned til Olavsgruva.
Klettjønna sett fra Qvintushøgda (911 moh)

Fra Qvintushøgda var det god utsikt til Vigelfjellene mot svenskegrensa. Den lille pyramiden til venstre er Vigelpiken.

Gammel "vareheis" fra Olavsgruva til Gamle Storwartz gruve.
Fra Olavsgruva ble det asfaltvei ned til RV31. Deretter noen hundre meter mot Sverige og tok veien inn mot Pantslåtten. Jeg syklet ikke til Pantslåtten, men tok av grusveien opp mot Holstvollen. Fra Holstvollen ble det sti til Stikkildalen. Grusvei fra Stikkildalsvollan og deretter til Skakåsvollan. Fra Skakåsvollan ble det sti mot Pinsti - og grusvei/asfalt til Røros og tilbake til hytta.
Røros kirke.
De siste kilometrene føltes uendelig lange og vonde. Det ble mye stå-sykling på slutten. Turen ble ca 5 mil og det meste offroad eller på humpete grus - og det er tøft for en "asfalt-jobb-syklist" som er vant til max 1 mil i slengen....

Tirsdag 23. juli: rollig dag på hytta. Herde sår bak.... Lesing av bok og klipping av plen med bensindrevet kantklipper.

Onsdag 24. juli: Stiløping fra hytta opp skogsløypa, til fonna, opp Ormagrashøgda, ned på motsatt side og deretter krysse vidda. Kryssing av vidda ble et langvarig prosjekt etter som det bare var kratt og kjerr der - og stien som var inntegnet på kartet eksisterte ikke noe særlig i real life. Hadde nesten vært kjappere å løpe til Kvernskaret og Gråhøgda for deretter å komme innpå stien. Men men, skulle spare tid, tenkte jeg, etter som Mathias skulle komme å dagsbesøk med MC´n. Kom omsider inn på stien  fra Gråhøgda og deretter ble det fin sti tilbake til hytta.
Mathias og jeg tok turen til elva Høsa i løpet av dagen og tok en dukkert - iskaldt....

Torsdag 25 juli: Fjelltur til Sølen. Rendalen kommunes høyeste topp (Midtre Sølen, 1755 moh).
Søre Sølen (1688 moh), Midtre Sølen (1755 moh) og Nordre Sølen (1699 moh).
Kjørte via Os/Narbuvollen (RV28), Tufsingdalen, og til Grøndalen. Parkerte på parkeringa inn til Sandbu.
Fortoppen til Midtre Sølen. Selve toppen ligger bak til høyre. Stien går langs høyre side og er synlig som en rødlig sikksakksti. 

Lettgått fra parkeringen og inn til Skardstjønna. Her startet stigninga og "steinhelvete". Ikke fullt så ille oppover, men veldig ekkelt nedover. Steinene er småstein som er lett å skli på. (Alt i alt er det ca 1000 høydemetre opp fra parkeringa og til Midtre Sølen).

Det er to varianter å gå fra Sandbu til Midtre Sølen. Ved stikrysset like etter Sandbu/Sandtjønna gikk jeg til høyre i stedet for rett frem. Her gikk stien slakt og jenvnt oppover, men om man hadde gått rett frem er stien mer kupert og flere høydemetre opp (og må litt ned til Skardstjønna før oppstigning til Midtre Sølen). 

Stien oppover. Ser kanskje ikke så ille ut. Var ikke så ille oppover, men veldig glatt og bevegelig småstein på vei ned. Lett å skli.

Utsikt nordvestover ned i Sølenhølet og mot Elgpiggen og Hommelfjell

Utsikt nordøstover mot Sølensjøen, Femunden og Vigelfjella
På toppen av Midtre Sølen fant jeg en godt gjemt "bok-kasse". Boka var gjennomvåt, men boksen var noe spesiell og hadde inskripsjon: Sølen 1919, Ing. Edvin Ruud, Pittsburgh USA. På kanten var det skrevet inn: Denne kasse maa ikke fjærnes. Den er kun til folks brug foræret "Sølen".

Jeg måtte jo selvsagt google Ing Edvin Ruud og han var en norsk maskiningeniør (fra Askim, Østfold) som utvandret til USA. Han tok patent på en gassvarmtvannsbereder hvor det var gassbrenner i bunnen og en temperaturkontrollert gassventil. Han hadde ikke noe tilknytning til dette området annet enn at han var en ivrig fisker og fisket i Femunden hver sommer.
Bok-skrinet på toppen av Midtre Sølen - gitt av Ingeniør Edvin Ruud i 1919.

Utsikt sørover mot Søre Sølen. Den rosa stien er godt synlig nedover.

Skardstjønna
Vel nede ved Skardstjønna gikk jeg stien rett frem og tok den mer kuperte varianten tilbake - da ble det en liten rundtur.
Jeg vurderte å gå oppom Søre Sølen og innom 1470-toppen sør for Søre Sølen, men droppet det etter som klokka var blitt så mange. På 1470-toppen ligger det et flyvrak fra 2. verdenskrig.

Sandtjønna ved Sandu med utskt mot Sølen-fjellene.
Fredag 26. juli:
Rolig sykkeltur på eskerne inn til Nordre Dalstjønna ved Rismosjøen (mot Mølmannsdalen). Her ble det solings på sandstrand. Droppa dukkerten selv om det virket som en grei temperatur ut ifra de som lå der å plaska.

Nordre Dalstjønna ved Rismosjøen inn mot Mølmansndalen
Yrende folkeliv ved og i Nordre Dalstjønna - overraskende mange faktisk. Rolig solings og bokbad på meg - ikke vannbad ;-)

Kommentarer