Ruten, 12. mai 2020

Hanne meldte om pudderalarm - og da passet det perfekt å avspasere en time fra jobb og ta en ettermiddagstur til Ruten.

Vi starte i sol, og kunne til og med smekke på skiene nesten med en gang. Det hadde vi aldri trodd - vi snakker tross alt 12 mai og det er bare 200 moh havet her. Det er nok takket være de siste dagers snøfall.

Hanne på første myra, litt fuktig, men mer enn nok snø til å gå på ski.

Heldigvis er det ett par andre som har gått før oss og tråkka løype. Kjekt å slippe den jobben selv - i hvertfall for et stykke :-)

Her gidder vi ikke ta av ski, men forserer brua med skiene :-D

Etter en stund lå det an til væromslag. Vi så tydelig uværet komme og sola ble kjapt skifta ut med snøstorm.

Væromslag i vente....

Heldigvis er det markert med stokker opp til toppen av Ruten. Vi fulgte disse - trygt. Ved"strømhuset" på ca 750 moh måtte vi ha en kjapp omkledning i ly av hytta. Her møtte vi en av de som hadde starta før oss. Han droppa å gå videre etter som han var alene - tryggest å kjøre ned. Fellene var allerede tatt av så det frista nok ikke å ta på disse igjen og henge på oss (dvs han måtte nok ha tråkka løypa videre for oss ;-) )

Vi fikk på litt bedre stormklær og googles og tråkka videre løype selv. Dvs jeg hadde allerede tråkka løype en stund - sporene før oss var jo snødd ned og blåst bort for lengst.

Hanne jobber mot snøstormen

Sikt fra stokk til stokk

Vi fulgte stokkene så langt vi så dem. Plutselig så vi ingen lenger, de var nok snødd ned. Da var det ingen vits i å gå lenger - vi så jo ingenting og hadde ikke så lyst å komme på avveie.

Godt inntulla og nedsnødd-/blåst, men ut på tur skal vi 

Vi fikk klumpet oss langs bakken og fikk manøvrert fellene av i snøstormen - og hjelm på, men det obligatoriske klesskiftet utgikk. Klesskift får bli der det er litt mer ly.
Vi fikk smekka på skiene og et kjapt gløtt opp viste at det var en tendens til en lyseblå flekk på himmelen - og i det vi staket av gårde skinte det opp på to sekunder. Snakk om å ha flaks med væromslaget. Fra snøstorm til strålende sol på to sekunder har jeg aldri opplevd før.

Vi vurderte jo om vi måtte kjøre langs stokkene ned, men nå var det bare å kjøre ned mot gryta (nord for "strømhytta") og utnytte denne til det fulle i sol og pudder.

Hanne i farta langt der nede i gryta - eller kvælva som hun kaller det.

Epic :-D

...det var visst uaktuelt å gå opp en tur til og satse på at været holdt seg....

Og innen vi kom til bila hadde det begynt å snø igjen...

Hanne er straks på parkeringa - og det har begynt å snø igjen

Tror aldri jeg har vært så heldig med en nedkjøring noen sinne - både med tanke på væromslaget og pudderet (ihvertfall når man tenker på at det er 12. mai).

Takk for invitasjon til puddertur, Hanne, - veldig hyggelig som alltid :-)