Fløtatind - Sunndalsfjella 27. juni 2020

27. juni og fortsatt mye snø i fjellet - til tross for temperaturer (på havnivå) på opp i mot 30 grader i flere dager nå. Fløtatind, 1711 moh, står for tur. Ca 25 gr på parkeringa - og pussig nok er min bil den eneste der....

Fløtatind troner fint der rett frem :-)
Fra parkeringa på Brandstad er det bare å følge traktorveien mot Brandstadbu. Rett etter brua like ved Brandstadbu er det minnesmerker etter de omkomne i snøras (4 stk, 2014) og skavlbrudd (1 stk, 2017) i området og det gir alltid litt ettertanke. Ingen vits i å ta sjanser.

Traktorveien går forbi Brandstadbu og det er bare å følge denne. Etter et lite stykke går det av en sti/traktorvei til høyre - her skal man fortsatt rett frem.

Ei elv og en bekk skal passeres. Det er relativt mye vann i både elva og bekken (som nå egentlig er en elv) og det skal godt gjøres å komme helt tørrskodd over her nå. Deretter er det bare å følge rødmerket sti (turistforeninga) opp i retning Brandstadskaret til man møter snø.
Mye vann i elva
Like før foten av Henrikbotnnebba (ca 720  moh) møter jeg snø og kan omsider ta på skia.

Her kan jeg omsider ta på skia. Fint snøbelte å gå på vei oppover

Øksendalen
Opp mot Saufjellet er det greit med snø. Jeg velger feltet der det er mest snø og havner litt på toppen av Saufjellet. Det ble altså litt for langt til høyre i forhold til ryggen mot Fløtatind og må noen høydemetre ned - og så opp igjen. Snakk om bortkasta "klatring" av høydemetre ;-)

Ryggen opp mot Fløtatind ser bar ut, men det er nok snø på venstre side av ryggen. 

Fløtatind

Snøbeltet på østsiden av ryggen opp mot foten av Fløtatind.

Fascinerende oppkomme av blått isvann

"Tannranna" på toppen av Fløtatind
Når man kommer til "tannranna" på Fløtatind er det alltid et spenningsmoment om man kommer opp på selve Fløtatind eller ikke. Jeg prøvde "normalveien", men måtte gi opp. Brekanten langs fjellet har en glippe til fjellet og enkelte steder er det litt bratt ned - og det er ikke særlig fristende å bli sittende fast nedi ei av disse sprekkene (eller i værste fall skli ned under breen).



Dersom man ikke kommer opp på selve toppen av Fløtatind er det faktisk en ganske stor nedtur. Utsikten som brer seg utover Eikesdalen, og fjellene mot Åndalsnes er helt fantastisk - og har absolutt ikke lyst å gå glipp av dette.

Jeg kjørte langs tannrekka for å se om det var tryggere plasser å komme opp på selve fjellet. Ganske langt nord fant jeg en trygg plass å gå fra snø/bre til fjell - og ikke for bratt opp på fjellet. Det ble riktignok et godt stykke å gå i steinur på randosko til 1711-varden, men det er det verd :-)

Her kom jeg over fra bre til fjell - nesten ved 1650-varden lengst nord på Fløtatind.
Det ble ca 4-500 meter bort til 1711-varden. Utsikten er jo me den samme, men man må jo til toppvarden :-)

Utsikt fra toppvarden (1711-toppen) ned pt Eikesdalsvatnet og over til Sjøvdøla (retning sørvest)

Eikesdalsvatnet - retning nord-vest

Breitelnebba og Vikesoksa. Godt med snø i fjellet enda.

Øksendalen. I front (litt til høyre) er nedkjøringa fra Fløtatind. Holder til øst for den bare ryggen.

Skjorta, Litjskjorta, Ryssdalsnebba og Øksendalen

Topp-bilde :-)

Varden på 1711-toppen på Fløtatind

Her prøvde jeg å komme opp, men ga opp. Sikkerheten først. Ser kanskje ikke så ille ut, men jeg tok ingen sjanser i hvertfall. Gudene veit om den "snø-soppen" hadde holdt. Rennene på sidene er brattere og glattere en det ser ut som.
Jeg satt på toppen en times tid og bare nøyt det herlige været og utsikten. Deretter måtte jeg gå hele ryggen bort mot nord-varden igjen. Fordelen med et er at jeg fikk bortom nordtoppen (16.50 moh) - her har jeg aldri vært før.

På vei tilbake på ryggen mot 1650-toppen i nord

Varden på 1650-toppen

Super utsikt ned til Eikesdalsvatnet. Det er antagelig Kvitfjellet helt til venstre.

Sia ned fra Fløtatind - denne ble mye mer skråkjørt nå enn normalt, men helt fint.
Nedkjøringa fra nordtoppen gjorde at første bit ble mye mer skråkjørt enn normalt. Holdt mest mulig rett mot høyre slik at jeg fikk mest mulig nedkjøring "normalveien".

Fløtatind 
Ryggen ned gikk helt greit å kjøre, men måtte holde veldig langt inn mot søkanten for å ikke havnet utpå flanken til søkket til øst. Det så ikke ut til å være skavler der, men det var noen sprekker som ikke var så fristende.
Tynn snøstripe langs ryggen - den ble bredere da.

Siste stykket ned mot snøgrensa.

Hit, men ikke lenger på ski. Da ble det skobytte igjen.

Skiføret er overraskende bra til å være så sent på året og så varmt. Gikk i bare shorts og topp. Forholdsvis fast snø, og ikke supersugende føre som det kan være.

Etter skobytte er det bare å ta fatt på stien ned igjen i skogen - og krysse de to elvene.

Bra vannføring i bekken  - som nå er som ei elv
Fløtatindturen i dag tok ganske lang tid, både på grunn av liten bomtur oppom Saufjellet og pga strafferunden helt mot 1650-toppen for å i det hele tatt komme opp på Fløtatind. Brukte totalt 9 timer, men det inkluderer også en times pause på toppen.

Etter Fløtatind ble det biltur mot Molde for overnatting. Trollkyrkja til fots i morgen.


Fin tusikt mot Skjorta på veien til Molde
Campet under åpen himmel ved Vågøy - dvs i Langøya naturreservat. Vakker solnedang og god temperatur hele natta - og veldig masse knott. En minus20-sovepose ble i varmeste laget i 20 pluss når man ikke kan åpne den pga all knotten. Fant til slutt frem lakenposen og lå innballet i denne i åpe sovepose. Det ble ikke stort med søvn etter som det 200 m lenger borte var noen partyglade mennesker - men fint å høre liv å røre (synd de ikke skrete bort knotten :-) )

Vakker solnedgang ved Vågøya

Campet under åpen himmel i vakre omgivelser (....all knotten vises ikke på bildet)



Kommentarer