Festvågtinden og Presten - Lofoten, 25. juli 2020

 Festvågtinden, 541 moh. En veldig populær og lett tilgjengelig topp rett ved Henningsvær. Reinebringen, Ryten og Festvågtinden er blant de mest populære toppene i Lofoten - så det er bare å belage seg på at det er folksomt.

Det er flere alternativer til parkering, men jeg fikk parkert like før første bru over til Henningsvær. De ble noen hundre meter langs hovedveien tilbake til der hvor stien starter. Det er tydelig sti hele veien opp - og masse folk så det er egentlig aldri noen tvil om hvor man skal gå.

I startfasen på vei opp til Festvågtinden

Stien opp til Festvågtinden starter i buskaset rett der nede - i svingen til veien. Henningsvær i havgapet til venstre.

Heiavatnet på ca 190 moh. Her er det populært å ta seg en dukkert på vei ned.

Utsikt fra Heiavatnet og opp til Festvågtinden (t.v der oppe).

Heiavatnet nede til venstre, Henningsvær ute i havgapet, sti-start fra veien ved det irrgrønne havet.

På vei opp. Jordete sti - hele veien opp.

Veldig utgått/oppgått sleip sti - og enda slepiere når det er vått.

Toppen av Festvågtinden der borte. 541 moh.

Henningsvær

Fra toppen av Festvågtinden kunne man også gå ned til en fortopp ca 485 moh - enda bedre utsikt ned til Henningsvær derifra :-)

Henningsvær - utsikten fra fortoppen til Festvågtinden

Utsikt opp til Festvågtinden fra fortoppen.

Utsikt til Hoven, 367 moh,  på Gimsøya, den lille "pyramiden" midt i bildet. Populært turmål for barnefamilier og de som bare vil ha en kort-tur.

På vei over til Presten, med tilbakeblikk til Festvågtinden.

Turen opp til Festvågtinden tok rett over 1 time - og med greit vær er det ingen grunn til å skynde seg ned. Jeg fulgte dermed stien videre (nordover) til Presten. Her er det litt klyving opp og ned.

Presten, ca 530 moh, til venstre. Stien går delvis på eggen og delvis på siden av eggen.

For å komme over til Presten må men enten klyve ned en litt (for meg) bratt ekkel stein eller omgå denne med å gå litt lenger ned på høyre side for så å klyve opp på eggen igjen. Etter noen forsøk på sistnevnte (førstnevnte droppa jeg med en gang) feiga jeg ut og fortsatte i stedet mot øst og Budalstinden, dvs mot første topp på vei til Budalstinden. Her var det også en del klyving, men overkommelig klyving for min del.

Småklyving på vei opp til "førtoppen" til Budalstinden. Stien går litt til høyre oppover.

Festvågtind bak til venstre og Presten til høyre.

På "fortoppen" til Budalstinden. Ca 580 moh.

Altså, det er fortsatt et stykke bort til Budalstinden (663 moh) og det var aldri aktuelt å gå dit. Det hadde sikkert vært mulig, men det så ut til å bli for heftig klyving for meg - og etter som klokka begynte å bli en del så brydde jeg meg ikke om å sjekke ut en gang.  Jeg irriterte meg fortsatt over å ikke å ha kommet over til Presten, og tenker å gjøre et nytt forsøk på vei tilbake. Det ryktes at det skal være en "trolltunga-variant" på baksiden av Presten. Har spotta den fra min "Budalstind-topp" og hadde vært gøy å gått bort dit.

Budalstinden den litt flate til venstre, Vågakallen den lille spissen bakerst midt i bildet, Kvanndalstinden den høyeste (litt til høyre for Vågakallen). Vågakallen er turmålet  i morgen :-)

Presten er toppen til venstre. Trolltunga-variant ca midt i bildet.

Etter å turen over mot Budalstinden gikk jeg tilbake mot Presten for å gjøre et nytt forsøk. Veivalget hadde modnet litt etter sist forsøk og nå gikk det greiere - jeg klarte det i hvertfall. Jeg tok ikke turen ned den bratte steinen og over ryggen, men gikk "omveien" på høyre side og opp ei renne. Herifra var det grei klyving videre bort til "trolltunga". Måtte jo prøve selvutløseren på kameraet på "trolltunga", ikke like vellykket kan man si. Med litt gammeldags teknologi (dvs uten fjernkontroll) har man 10 sek på å komme seg fra kamera og bort til steinen. Første forsøk ble bare bein....

"Trolltunga" bak Presten. Første forsøk på selvutløser ga kun bilde av bein :-D

På neste forsøk rakk jeg å sette meg ned :-D

Og her er den "berømte" Lofotens svar på Trolltunga - kunne likegjerne være "Trollpikken".

Etter "fotosession" med selvutløser på Trolltunga gikk jeg videre mo vest og vendte deretter opp mot sørøst og på toppen av Presten. Deretter gikk stien videre sørøst og jeg kom ned til den bratte steinen jeg ikke turde å forsere på vei over til Presten. Det gikk bedre på vei tilbake etter som det var på vei opp. Allid enklere på vei opp enn ned.

Presten - med en person på toppen.

Stien på vei tilbake fra Presten. Klyving på høyre side, og deretter går stien litt over mot venstre for så å opp den bratte "steinen" - mitt snupunkt på vei ned i sted. Bedre å gå opp.

Vestover mot Stamsund og Vestvågøya

Party på Festvågtind. Det small stadig i champis-flasker - og noen hadde faktisk tatt seg bryet med å bære opp en gedigen høytaler og hadde disco for alle og enhver :-D

Regn i anmarsj

Med regn i anmarsj gjorde jeg kjapp vendereis for å komme lengst mulig ned på jord-stien før det ble for vått. Dette blir en glatt og sleip nedovertur.  Det kan bli en morsom og skitten tur for den champagne- og øldrikkende gjengen når de skal ned.

Nedover i gjørma

Siste bit ned til Heiavatnet - og fortsatt fin utsikt utover Henningsvær.

Det ble en forfriskende dukkert i Heiavatnet før siste nedstigning til veien. Og deretter ble det en tur innom Henningsvær. Koselig sted.

Utsikt til Festvågtinden til venstre og Vågakallen den store helt til høyre.

Festvågtinden er en fin topp og helt magisk utsikt utover Henningsvær derifra. Stien på vei opp bærer preg av at denne toppen er mye besøkt. Rart om ikke det kommer trapp her også etterhvert for å bevare naturen.