Hovsnebba - Sunndalsfjella, 30. september 2020

Impulstur midt i uka, og turen går til Hovsnebba, 1554 moh. Fjellet som går rett opp fra Sunndalsøra  - og da mener jeg rett opp.  Her skal vi opp ca 1552 høydemeter på ca 3-3,5 km. Altså, veldig bratt og uten hvilkeskjær. Både oppover- og nedovermusklene skal få kjørt seg hardt i dag - og det snevet av høydefrykten som lurer i bratta.

En snartur nedom Oppdølstranda for å skue utover Tussdalsnebba (den første spissen til venstre), Hovsnebba rett bak. Litlkalkinn og Storkalkinn ca midt i bildet.

Hanne og jeg parkerte ved Fjordparken like ved innkjøringa til den gamle tunnelen mot Oppdølsstranda. Her er det ca 50 m innmarsj til stistart ved foten av fjellet - tidenes korteste oppvarmings-strekke før tidenes bratteste bakke.

Parkeringa ved Fjordparken. Stistart er ca 50 m rett frem

Starten på stien - kan umulig bomme på den. Hanne er klar for start.

Når man først har funnet starten kan man umulig gå seg bort - det går bare en vei og det er bare ett valg. En sti - rett opp!

Etter ca 150 høydemetre opp kommer første ordenlige bratte klyving. Her henger det kjetting til hjelp.
Hanne på vei opp ved første "kjettingsted". Gode tak til armer og ben, men bratt.

Etter ca 100 høydemetre til kommer det enda et skikkelig bratt klyveparti. Her henger det også kjetting. Til info, det er ikke akkurat slakt terreng i mellom de bratte klyvepartiene, men det er ikke behov for kjetting i hvertfall.

Ved ca 4-450 moh kommer det et sti-skille. Vi fulgte merkinga til høyre, havna noe meter ned og 2-300 meter bort og vipps var vi på Flaggnuten (431 moh). Oppstyla flagg og førsteklasses utsikt ned til Sunndalsøra herifra.

På Flaggnuten, 431 moh. God utsikt ned til Sunndalsøra.

Vi hadde jo ikke akkurat planlagt turen om Flaggnuten, men er veldig glad vi havna der. Vel tilbake til stiskillet kom vi på rett kjøl opp mot Hovsnebba igjen.
Ikke rart vi fulgte merkinga til Flaggnuten:

Merking til Flaggnuten. Sti til Hovsnebba fortsetter litt mer anonymt opp til venstre (utenfor bildet)
.


Opp steinura

På ca 575 moh kommer vi til enda ett bratt klyveparti. Vi lurer litt på hvordan vi enklest kan angripe dette partiet. Det henger ett tau rett ned, men for min del er det helt uaktuelt å henge i det tauet og prøve å karre meg rett opp. (Vi hører jo skrekkhistorier om tau som henger og at de kan ha svakheter, men vi rykker hardt en del ganger og det virker greit - det samme gjelder forsåvidt kjettingene lenger ned.) 
Jeg finner heldigvis et sted litt lenger til høyre, tar med meg tauet bort og får kravla meg først opp mot høyre og deretter noen meter mot venstre før jeg kommer meg opp de siste metrene opp med tauet. På denne måten kunne jeg omgå de fleste metrene rett opp.
Hanne på vei opp de siste metrene på klyvepartiet på ca 575 moh. Her henger det også et tau ved behov.

Etter denne klyvinga kan jeg puste litt normalt igjen, det ble mye nervøs lyd (i form av både brumming og latter) opp den lia der gitt.

Litt over tregrensa kan vi omsider å stå nesten oppreist, etter å ha gått krumbøyd i bratta i lang tid. Godt å kunne strekke ut knehasene og ryggen og nesten stå helt plant.

Hanne, på antagelig det flateste partiet i dag, ca 750-800 moh. Utsikt utover Sunndalsfjorden.


....og så er det "flate partiet" over og vi skal jafse noe meter til. Dvs vi tar en lunsjpause like oppi lia der, før vi jafser de siste 5-600 høydemetrene opp

Hanne og jeg tok en lunsjpause på ca 900 moh. Da hadde vi gått i nesten 3 timer. Det går ikke akkurat fort opp der. Mye av det er selvsagt min skyld etter som jeg trenger sabla lang tid for å stålsette "høyde-nervene" før jeg setter i gang i de værste bratte partiene. Hanne jumper jo lett opp som bare det.

Mens vi raster møter vi ei dame på vei ned fra toppen - som har vært helt på toppen (vi så navnet i toppboka når vi kom opp). Det crazye er at hun var på samme Kvanne-Rykkjem-ferge som oss tidligere i dag. Vi var målløse. Så her sitter vi, 2/3-vei opp, mens hun har løpet helt opp og så 1/3 ned igjen på samme tid. Fy fasan, det er rått! 

Ny klyving


Nesten på toppen, dvs her er vi på "fortoppen" på ca 1500 moh.


God oversikt over hele Sunndalsøra herifra :-)

Fra fortoppen måtte vi litt ned igjen for å komme tilbake på stien mot hovedtoppen. Noen hadde tydeligvis klart å jumpe ned fra fortoppen og innpå stien igjen, men det ble for brat, heftig og utrygt for meg så vi kravla oss noen meter ned igjen istedet. Safty first.

Siste strekke mot Hovsnebba. Stien går litt nedi til høyre før man klyver seg opp til selve toppen borterst.


Snart til topps. Kun siste klyving opp. Varden er så vidt synlig der oppe. (Vi skal heldigvis ikke videre bortover).

Hanne på skråtaket. Greit å være sikker på fotfestet og fingerfestet her.


Hanne til topps!



Yess, we made it! Superfornøyd altså.

Det var jaggu ikke store topp-platået, men vi fant en liten plass og sitte for å nyte utsikten og noe godt. Fantastisk følelse å bare sitte å glo utover og kunne snu seg 180 grader på sitteplata for så å se motsatt vei. Dig!
Dronningkrona og Kongskrona. Mulig det er Store Trolla vi ser spissen på til høyre for Kongen.

Sunndalfsjorden, Tussdalsnebba der nede til høyre, Grøvelnebba enda litt lenger til høyre.

Og så har returen startet. Stien går først til høyre (ned skråtaket) og deretter over til venstre.



Hanne ned skråtaket

...og så meg. Bra det ikke er stilpoeng i fjellet :-D

Den smale sti

Den luftige sti

Enda mer luftig sti

Fantastisk utsikt på vei ned da - hele veien liksom

Turen ned fra Hovsnebba går greit. Det er jo bratt så vi må jo være konsentrert hele veien. Når vi kommer til 575 moh, til tauet, har Hanne kommet på den "smarte ideen" med å bare slenge seg ned det tauet som Tarzan (eller som ned tauet i gymmen for 30 år siden). Første biten så slenger hun faktisk - det siste stykket firer hun seg rett ned (der hvor jeg for alt i verden ikke ville gå opp, men fant en liten omkrok til sides på vei opp).
For å si det sånn, det var uaktuelt for meg å gjøre samme stunt. Jeg tok den litt mer trygge veien som jeg tok opp.

Tarzan-Hanne ned tau-partiet




Og her kommer jeg. Tarzan-Hanne firte seg rett ned, mens jeg kravler meg først til høyre noen meter og deretter siger jeg ned i buskaset.

Etter jeg kom opp tau-partiet på vei opp har jeg grudd meg hele veien til jeg skulle ned her igjen. Det ble like mye nervøs lyd på vei ned også. Nå er det bare to grue-parti igjen - det er selvsagt kjetting-partiene.

Fortsatt Tarzan på tur, eller Julius? Det har vel vært for lite klyving og bratt i dag - for noen.



På vei ned  - og nå endelig snart ned

Yess, ned igjen - stor fornøyd over turen


Hovsnebba altså. For en tur! Luftig, bratt og krevende (både fysisk og høyde-psykisk). Tidvis mye innslag av adrenalin og nervøs latter, brumming og bannskap i bratta (av meg), men vi kom oss både opp og ned - hengende i både kjetting, tau og trær.
En ting er i hvertfall bra sikkert: vi bomma bra med tidsestimatet på turen og brukte mye lenger tid enn vi trodde.Vi burde startet tidligere, men trodde ikke det var behov for det. På vei ned begynte vi å bli redd for om vi rakk å komme ned før det ble mørkt, men det rakk vi akkurat. Vi starta kl 11 og var ned rett før kl 19. Totalt brukte vi 8 timer. 4,5 timer opp (inkl pause) og litt under 3 timer ned.

Takk for nok en super tur Hanne, her hadde jeg aldri kommet meg opp uten deg :-)



Kommentarer

Legg inn en kommentar