Grinaren og Slanglifjellet, 3. oktober 2020

 Nok en finværsdag er meldt, dog litt mye vind, men det får gå. Det er ingen utsatt tur vi skal på i dag så da tåles det en del vind. Hanne og jeg tar turen til Kårvatn for å gå opp på Grinaren (1528 moh) og Slanglifjellet (1486 moh). Vi parkerer like før Kårvatn og går stien opp til Storfjellet. Her stiger vi litt over 600 høydemetre på ganske kort distanse - det går altså ganske bra oppover de første par kilometrene.

Starter på brei sti fra veien. Vi møtte tilfeldigvis ett par som tenkte å gå samme runden som oss - og da blir det som alltid at man passerer hverandre på skift :-)

Mange kreative fuglekasser var hengt opp langs stien opp til Storfjellet. Her er en av dem.

Utsikt mot Neådalssnota ("piggen" bak til høyre)

Jo høyere vi kom jo mer disig ble det - det var da ikke meldt slik?? Det ble en relativt slørete sikt - ikke plagsomt med tanke på sikt for å gå og holde seg orientert, men det ble ingen fin utsikt til de flotte fjellene rundt omkring. Etter turens slutt fant vi ut at det var luftforurensninger fra øst som gjorde dagen veldig disig og slørete. En kombinasjon av store skogbranner i Ukraina og en kraftig støvstorm i Russland førte til høy luftforurensing flere steder i Norge i dag. Utrolig hvor langt avgårde vinden kan blåse støv og små partikler altså.

Hanne på vei opp mot Storfjellet. Stien går langs "elva" Myrøkja.

Ved foten av Storfjellet ligger en liten hytte. Denne ser ut til å være flittig i bruk. Spreke hytteeiere - det er litt av en vei opp til hytta. Og for en utsikt de har.
Like ved hytta ligger en liten kjøkkenhagen. Sesongen var tydelig over nå, eller så har de ikke dyrket så mye her i år.

Kjøkkenhage ved foten av Storfjellet.

Hytta ved foten av Storfjellet.

Ytre og Indre Sula, eller Nordviksula som Ytre Sula også kalles. Ganske gjenkjennende hai-finne på Indre Sula.

Hytta, med utsikt til Skjerdingen med alle sine tagger.

Og langt der bak ligger Grinaren ("spissen" midt i bildet)

Fra hytta fulgte vi stien til Grinarvatnet. Her var det klart for vannpåfyll.

Vi hadde lest at stien gikk til venstre (øst) for vannet, altså rundt vannet. Det samme gjorde vi, men konkluderte etterpå at vi heller skulle gått til høyre for vannet - ingen grunn til å gå rundt vannet egentlig. 

Vannpåfyll i Granarvatnet. "Stien" til Grinaren går opp skaret på andre siden av vannet, eller opp ryggen til høyre for skaret og videre ryggen opp.

Hanne på vei opp ryggen langs skaret.

Utsikt over hele vestryggen og vesteggen til Neådalssnota - i disen. Grinarvatnet rett ned.

Øvre Grinarvatna og Slanglifjellet lenger bort.

Hanne på vei opp mot Grinaren nord (1486-toppen). Bak til venstre er hovedtoppen på 1428 moh.

Det var relativt sterk vind i dag, men vi fant en litt lun plass i blokkmarka på vei opp til første Grinar-toppen. Her ble det en rask lunsj. 

Grinarens1486-topp har panoramautsikt til Skjerdingfjellet og alle dens 22 spektakulære tagger.

Hanne og meg på Grinaren 1486-toppen - med Skjerdingen i bakgrunnen (og Snøfjellet bak der igjen)

Hanne på Kårvatn Skyrun, i hvertfall rester etter Kårvatn Skyrun. Skjerdingen der bak.

Hanne på vei til Grinarens hovedtopp på 1528 moh. Slanglifjellet bak til venstre.

Hanne og varden på Grinaren 1528 moh. Stusselig varde her da, mye større den på 1486-toppen. Her kunne vi hatt en superduper utsikt til Neådalssnota, Snota mm.

Fra Grinaren fortsetter turen videre sørøstover mot Slanglifjellet. Lettgått terreng.

Hanne på vei mot Slanglifjellet - langt der bak til venstre.

Navardalsnebba, Tåga, Tårnfjell, Innerdalstårnet, Trolla og Skarfjellet. Renndalskammen ligger på tvers rett foran.

Et blaff av nesten litt klar sikt - mot Neådalssnota (midt i hjertet av Trollheimen).

Langvatnet og Kringlehøa

Mellom Grinaren og Slanglifjellet kommer vi over flere rester etter fangstgraver - for fangst av villrein. 

Hanne står i ei eldgammel fangstgrav av stein - ikke lett å se på bildet i steinmassivet.

Grinaren - sett fra Slanglifjellet

Hanne står i le av varden på Slanglifjellet

Kringlehøa i front. Bak til venstre er Østre Somrungnebba (trekanten) Storsomrungnebba/Storsalen, Lille Somrungnebba (den ene spissen/haifinnen) og Navardalsnebba til høyre.

Fra Slanglifjellet gikk vi rett nordover, eggen ned. Her gikk vi rett frem, men det var visstnok enda enklere å holde litt til venstre (vest). Ikke at vi sleit nedover, men det var enda enklere ned litt mot vest.

Hele Grinaren

Ned nordryggen av Slanglifjellet. Her fulgte vi bare eggen bortover og holdt høyden på ca 1000 moh for å slippe å gå bekkedalene.

Steinura opp/ned nordryggen til Slanglifjellet. Her er det enklest å gå siden til høyre i bildet.

Hele ryggen mot Slanglifjellet

Vi holdt til venstre når vi kom ned og kryssa den store snøflekken før vi gikk ryggen ned langs Grinarvatnet og retning Storfjellet.

Tilbake ved Grinarvatnet. Karakteristiske Ytre og Indre Sula bak til venstre.

Hanne skuer ned mot Todalen og Ytre og Indre Sula.

Vannfallet Myrøkja

Kun to km ned til dalen.

"Slalom-sti" på vei ned fra Storfjellet.

Det ble en lang, vindfull og disig tur, men ikke altfor strabasiøs. Vi brukte ca 8,5 t på runden og ble i grunnen mest sliten av den kraftige vinden og det konstante suset rundt ørene. En tur som absolutt er å anbefale - og skal ikke se bort i fra at den gås igjen i ordentlig klarvær. Utsikten på turen er jo upåklagelig - man ser store deler av Trollheimen på store deler av turen.

Takk for turen, Hanne, for nok en trivelig fjelltur :-)