Sjøvdøla, 1.5.2021

1. mai - arbeidernes dag. Vi skal markere dagen med å legge igjen et skikkelig stykke arbeid på topptur... Vi skal jobbe oss opp fra Eikesdalsvatnet på 22 moh til Sjøvdøla, 1719 moh. En lang tur med mye stigning. Med på turen er Hanne, Gisle, Jørn og Sturla.

Sjøvdøla har stått på ønskelista lenge og endelig er vi her!

Vi kjører til Eikesdalsvatnet og tar av til Meringdal. Parkering er rett etter brua.

Gjengen er klar for langtur: Hanne, Gisle, Ingrid, Jørn og Sturla

Vi starter med ski på sekken, men allerede etter 1 km og 100-150 høydemetre møter vi snøen og det er bare å parkere fjellskoene.

Vi følger DNT-merkinga opp - så godt det lar seg gjøre med ski på bena. 

Litt knølete å komme seg opp den bratte lia, med trær, røtter og "mikromyrskrenter".

Etter to timer med bal opp gjennom skogslia kom vi oss endelig ut av skogen. For å være ærlig var det et herk opp her med ski. Bratt, trangt, kvister, greiner, røtter..... Til neste gang blir det å ta turen senere på året og gå opp hele skogslia til fots - eller starte fra Grøvdal/Rabben ved Isfjorden (en det blir en mye lengre kjøretur fra Trondheim).

Endelig ut av skogen og finfin utsikt ned mot Eikesdalsvatnet og over til Goksøyra. Fv Jørn, Sturla, Hanne og Gisle.

Oppe på 800 moh ser vi starten av Nyheitind og breen mellom Nyheitind og Sjøvdøla (som vi skal gå på).

På denne lille toppen blir det en lunsjpause før vi sklir 40 høydemetre ned til Røndølskardvatnet. Vatnet er godt isdekt/snødekt og trygg å gå over. Senere på våren må man vurdere om det er tryggest på høyre eller venstre side av vannet med tanke på ras fra fjellene ved siden av.

Før nedkjøring til Røndølskardvatnet. Nebba opp til venstre. 

Over Rendølskardvatnet på 757 moh. Etter vatnet srår vi opp til venstre

Etter Rendølskardvatnet vrir vi til venstre og går opp den litt trange skaret mellom Nebba og ryggen opp mot breen Nyheitind. Her er det trangt - vær obs på utløpssone for ras/rasfelle. Snøen opp her er forresten ganske ekkel - typisk knekkebrødsnø. Ei skorpe på toppen som vi såvidt synker nedi og det blir dermed håpløst å svinge. Sola kommer frem og tiner opp skorpelaget til nedfarten.

Opp skaret fra Rendølskardvatnet og opp mot navnøløst vann på 1014 moh. Nebba til venstre.

Kjapp pust i bakken. Inntrykk av å stå midt i det massive fjellområdet må synke inn. Jørn, Sturla med liggeunderlaget, Hanne og Gisle. Navnløst vann rett frem og langt der oppe er Sjøvdøla-veggen. 

Vi kjører ikke ned til navnløst vann, men går rett opp til høyre og opp ryggen før vi møter breen.

På vei opp ryggen mot breen.

Oppe på ryggen og straks på breen. Nyheitind, 1598 moh, er spissen helt til venstre. Den ekle snøen er borte og her er det pudder, pudder, pudder....

Sjøvdøla og Nyheind - og breen mellom dem.

Jørn skuer bortover hele breen hvor vi skal gå - og opp snøsida på andre siden av breen. Fantastisk pudder på breen.

Opp lia fra breen og mot ryggen til selve Sjøvdøla. Her er det knekkebrødsnø igjen. Solpåvirket snø som har frosset såvidt igjen.

Tilbakeblikk på breen. Toppene er vest på Sjøvdøla og noen meter lavere en toppunktet på 1719 moh. Toppunktet er helt til venstre og like utenfor bildet.

Breen og Nyheitind, 1598 moh (spissen til venstre). Vestre Nyheitind, 1508 moh, lenger til høyre.

Hanne setter inn toppstøtet inn i skylaget. Tett og lavt skydekke på toppen av Sjøvdøla. Det kommer og går litt og vi satser på noen glipper på toppen :-)

Siste stykket opp er bratt. Vi skimter så vidt en person der oppe på toppen.

Yess, til topps på Sjøvdøla - og såvidt litt sol.

Toppen - utsikt rett øst. Fløtatind til venstre og Vikesoksa til høyra.

Utsikt ned flanken vi skal kjøre før vi vrir til venstre til breen. Eikesdalsvatnet, Eresfjorden, Goksøyra og Skjorta i sikte.

Eikesdalsvatnet i retning sørøst. Hoemtinden helt til høyre.

Et glippe i skylaget - klar for nedkjøring.

Dig - pudder! Toppen der oppe.

Herlig nedkjøring i pudder fra toppflanken. Solsiden ned til breen var ikke bra - soltint og deretter småfrosset igjen. Her ble det skråkjøring for å komme seg ned - og deretter smekke på fellene for å gå opp på Nyheitinden. Juhuiii, vi kan ikke la den herlige puddersnøen på breen ligge ukjørt på en sånn dag som denne. Kun 300 høydemetre opp - det tåler vi med et sånt føre.

På vei opp til Nyheitind

Siste stykket opp til Nyheitind

Nesten oppe. Her setter vi igjen skiene og noen av oss kliver opp til topps - absolutt verd å ta de siste metrene opp altså.

Gjuratind fra Nyheitind - sørover/sørvest

På Nyheitind - med Isfjorden til venstre og Kjøvsgartinden og Kyrkjetaket ratt bak hodet mitt.

Herlig pudder ned fra Nyheitind. Her var det bare å finne seg ei urørt linje og kjøre :-)

Etter nedkjøringen på breen fra Nyheitind fortsetter vi ned brearma og ned skaret til navnløst vann på 1014 moh. Heldigvis fortsatt greit føre ned her også selv om det lå i skyggen.

På vei ned brearma og skaret ned til navnløst vann.

Ned mot navnløst vann.

Vi fryktet partiet ned fra navnløst vann og ned til Røndølskardvatnet pga solpåvirket og deretter halvfrosset snø, men heldigvis har vi holdt på så lenge på Sjøvdøla og Nyheitind at sola har komme rundt og tint opp skorpa litt. Puhh, thanx :-)

På vei ned mot Røndølskardvatnet. Styggeværshaugen og Kvitfjell rett bak.

På Røndølskardvatnet la vi på fellene igjen for å komme oss opp de 40 høydemetrene før vi skulle ned igjen. Til en senere gang tror jeg vi dropper fellene og staker oss til elveutløpet øst for vatnet (med forbehold om at elva og vatnet ikke er åpent selvsagt). Vi så lenger ned i lia at noen hadde kommet denne veien.

Føret på vei ned fra 800 moh var forresten helt forferdelig. Her var det halvfrosset skorpelag som er håpløst å svinge i for amatører som meg. Det ble slettes ikke noe bedre når vi kom ned i den trange og bratte skogen.

På vei ned fra 800moh-høyden og ned mot skogen. Eikesdalsvatnet og Gøksøyra i sikte.

Lite (eller ingen) elegant kjøring ned her. Her var det kun om å gjøre å skli ned mellom trær, kvister, skrenter mm.

Skogslia ned var like forferdelig som fryktet - altså like forferdelig både opp og ned På slutten måtte vi ta av skiene for å ikke ødelegge dem ned over stammer og skrenter. De siste høydemetrene ned til skoene ble altså i vassing i snø. Nok var nok av trasig skogsløype. Som tidligere nevnt: neste gang skal denne turen gås når det er bart opp skogslia og kan ta skiene på sekken.

Til tross for skogslia var det en helt super tur - og som alltid med et supert turfølge. Herlig med en turgjeng hvor alt går av seg selv uten for mye mikkmakk :-) 

Sjøvdøla er en lang tur og med mange høydemetre, men absolutt verd hver en høydemeter (ikke helt fornøyd med høydemetrene i skogslia da men). Pudderet på breen var ubeskrivelig herlig og veldig glad vi fikk benyttet denne ned fra Nyheitind også.

Totalt brukte vi 10 timer. Noe ekstra tid gikk med knoting både opp og ned skogslia. Visstnok var turen rundt 20 km og litt over 2000 høydemetre.

Takk for turen folkens :-)

Nebba og Sjøvdøla i kveldssol :-)