Snøhetta, 6.6.2022

Det er jaggu ikke enkelt å få til en skitur til Snøhetta, 2286 moh, lenger. Det er kun lov å sykle Snøheimveien fra 1. juni til 15. juli, og bussen starter ikke å gå før skoleferien starter (ca 24. juni). 

Endelig passet det med vær, kalender, snø....

Parkerte ved bommen på Hjerkinn og sykla derifra med fullt opp-pakka sekk med ski, sko og staver. Fikk manøvrert meg på sykkelen med skiene hengende ned på hver side av sykkelen. Relativt uvant å sitte så tungt nedpå sykkelsetet - angret på at sykkelshorts med padding ikke var med.
Sykla Snøheimveien raka veien inn til Snøheim - ble kun forhindret av 1 moskus på veien. Den gikk derimot å gnafsa langs veikanten og da var det bare å gå av sykkelen og gå rolig bak (på betryggende lang avstand).

Jeg hadde grudd meg til sykkelturen - og det med det rette. 14 km og ca 500 høydemetre på grusvei, med full opp-pakning. Jeg er bare vant til asfaltsykling t/r jobb.... Det ble en tung tur og brukte 2 timer opp til Snøheim.


Snøheimveien og Snøhetta sett fra Hjerkinn. Langt innover....
....men den e no fin da, Snøhetta

Ikke lett å se, men midt i bildet på veien går det en moskus. Her ble de rolig gange etter moskusen. Heldigvis forsvant den utpå vidda etter ei stund.


Moskusen gikk samme vei som meg langs veien og da var det bare å luffe i sakte tempo etter. Uheldigvis kom det en bakketopp og jeg mistet den av synet. Litt ubehagelig at jeg ikke så moskusen når jeg kom til bakketoppen, men visste at den var der et sted. Etter å ha forsikret meg om at den ikke var gjemt i kratt li grøfta langs veien sykla jeg rolig videre. Heldigvis fikk jeg øye på den utpå vidda ca 100 m bak meg.

Moskus. Svært dyr altså, selv om den ser ut som en prikk her.

Etter en dryg sykkeltur var jeg relativt glad for å se Snøheim. Øde og forlatt. Her ble det lunsjpause i "bakgården" - fant le der. Etter lunsjpausen observerte jeg en til på avstand som hadde sykla opp og nå skulle til topps. Han valgte Vesttoppen - jeg hadde bestemt meg for Stortoppen.

Snøheim, 1474 moh.

Snøhetta, Vesttoppen (2249 moh) til venstre og Stortoppen (2286 moh) til høyre

Min trasé til Stortoppen er ganske rett mot gamle Reinheim og til "bua" bak Gamle Reinheim. Det som ser ut som rett trasé med snø viser seg å være en del bar-flekker underveis. Ikke lett å se hva som kommer bak neste høyde og det ble litt ski av og på, men pyttsan. Fra bua og opp er det snø hele veien og problemfritt å legge trasè.

Fortsatt godt med snø oppover, men det dukker opp noen barflekker likevel.
Gamle Reinheim
Viktig å snu seg på vei opp for å nyte utsikten bak seg. Hjerkinn langt der borte.
...og så oppover. Litt steinete akkurat her, men ikke værre enn at det blir greit å kjøre ned

Og etter 2 timer på ski (5 timer på tur - 2 t sykkel, 1 t pause, 2 t ski) var jeg endelig på toppen.

Stortoppen, 2286 moh

Sur, sterk vind på toppen, men passerte militærbasen og helikopterdekket bakom og fikk litt le av snøhellinga. Fin utsikt mot vest herifra.

Panoramabilde mot Vesttoppen

Panoramabilde mot nordvest. Storskrymten til venstre, Trollheimen rett frem.

Storskrymten, 1985 moh, er Trøndelags høyeste fjell. Her er den lengst borte av de 3 nærmeste store. Til høyre ligger Litjskrymten, 1961 moh (Trøndelags nest høyeste). Langt der bak ligger Sunndalsfjellene.

Trollheimen


På vei tilbake til helikopterdekket (nærmest) og miltiærbasen - retning øst.


Storstygge Svånåtind der bak til venstre for Vesttoppen. Midttoppen til høyre for Vesttoppen.


Topp-bilde :-)

Etter en liten time på toppen er det på tide å dra ned igjen. Turen ned går fint og det er fint føre. Sugeføret kommer ikke før Gamle Reinheim, og det merkes ekstra godt der ettersom det er så svak helling derifra og ned.

På vei ned, 600 høydemeter kjøring :-)

Tilbakeblikk mot toppen

Siste stykke ned mot bua og Gamle Reinheim. Snøheim ligger rett frem ved det islagte vannet. Her er det om å gjøre å memorere hvor løypa skal legges for å få snø hele veien ned til Snøheim.

Ble ei fin side nedkjøring :-)

Fra Gamle Reinheim holdt jeg trasé litt rett øst, men dreide deretter rett sør for å komme inn på "løypa" fra Vesttoppen. Her så det ut til å være snø hele veien ned til Snøheim. Det ble litt gåing på flatmark, men fikk i hvertfall snø hele veien. Sugende føre og sklei nesten ikke nedover her.

Tilbake til Snøheim

Klar for sykkeltur til Hjerkinn - nå er det bare å manøvrere seg på sykkelen med opp-pakningen.



Hjerkinn langt der borte


Super tur på ski til Snøhetta, forferdelig slitsom tur på sykkel opp til Snøheim (akkurat som forventet) - og nesten like forferdelig på sykkel ned igjen (ikke helt som forventet). Sykkelturen ned var på 14 km og rullet i 12 av dem uten å trå i det hele tatt. Ble godt ristet på den grusede veien - slitne håndledd, sliten rumpe og slitne lår (måtte vekselvis avlaste baken litt...).
Ingen mosuks i sikte på vei ned, men hadde neppe sett den heller med fullt fokus på veien i full risting og slørete riste-syn :-D

Neste år har jeg sikkert glemt den slitsomme sykketuren og håper å motivere meg til Vesttoppen. Med litt tidligere start kan man ta begge toppene på en dag, men skal jeg være ærlig så gidda jeg ikke dette i dag. Skyldte på at det ble litt for sent, men det er jo dagslys hele døgnet nå - så det var nok orken som hadde skylda.....

Oppsummert tidsbruk ble totalt 8 timer på tur. 5 timer opp (4 effektive timer: 2 t sykkel, 2 t ski) og ca 1,5 t effektiv tid ned fra toppen (50 min ski, 40 min sykkel).

Kommentarer